Forfatter: Vigdis Lamberg

Aldersmangfold som suksessfaktor

Aldersmangfold som suksessfaktor

By |

Hva gjør vi med «gamle folk» i en ung kropp? Eller med energiske seniorer med pågangsmot som en ungdom?

I årevis har oppslag i media fortalt oss at ledere helst ikke ansetter folk over 50 og i alle fall ikke over 60. Men som karriererådgiver i 20 år og bedriftsleder enda lengre, har jeg erfart at folk over 50 er mer populære enn noen gang. Tenk om disse kunne synliggjøres i media og bidra til at det etterlatte inntrykket av at seniorer er ut, forsvinner! For de er jo det nye gullet.

Hvor gammel er «gammel» ?

Ærlig talt: Du har sikkert truffet dørgende kjedelige, energifattige og late folk på 30 år, ikke sant? Og også truffet sprudlende, freske og kunnskapsrike 70 åringer som deltar på Birkebeiner`n, bygger seg nytt hus og etablerer enkeltmannsforetak for å kunne fortsette i arbeidslivet som konsulenter. La oss være enig om en ting: Alder er kun et tall og sier svært lite om hvor brukbar personen er i arbeidslivet.

 

 

La oss være enig om en ting: Alder er kun et tall og sier svært

lite om hvor brukbar personen er i arbeidslivet

I kjølvannet av Pensjonsutvalgets nylig avleverte innstilling, har det igjen vært ulike medieoppslag omkring fordeler og ulemper omkring seniorers plass i arbeidslivet. Siden levealderen har økt senere år, må folk stå lenger i jobb. Pensjonsutvalget har nylig levert sin innstilling med følgende konklusjon: De som blir født i dag kan måtte stå i jobb til 72 år. Visst er det mange jobber som sliter ut folk fysisk. Men disse er ikke i flertall og bør ikke være førende for våre holdninger til den verdifulle ressursen som erfarne folk kan tilføre et arbeidsmiljø. Jeg har selv ansatt folk på både 60 og 65 i konkurranse med yngre kandidater. De gled naturlig inn i team med folk ned til 28 år, ble respektert og godt likt av sine yngre kolleger og bidro svært positivt inn i teamet i mange år.

Ferskt eksempel: Eva Joly, 78 år

DN hadde to oppslag 17.juni som slo hverandre litt i hodet. På den ene siden siteres daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, «Høyere pensjonsalder kan føre til at bedrifter blir enda mer skeptiske til å ta inn eldre arbeidskraft til fast ansettelse».  Et par sider lenger ut i samme avis er det en reportasje om McDonalds som har fått en skattebot på kr 13 milliarder som resultat av en anmeldelse fra advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. I artikkelen uttrykker 78 år gamle Joly at hun ikke har tenkt å gi seg i arbeidslivet med det aller første og at hun fortsatt vil levere liknende anmeldelser mot to-tre andre selskaper.

Eva Joly er en av mange energifylte og ressurssterke mennesker som fortsetter i yrkeslivet lenge etter definert pensjonsalder. Som eksempler kan nevnes advokat, foredragsholder og styregrossist Ole Lund, 88 år. President Joe Biden ble valgt til president i USA i en alder av 78 år, Donald Trump vurderer å stille til nytt valg, i dag er han 76 år. Toralv Maurstad sto på scenen som Peer Gynt i en alder av 92 år. Astri Nøkleby Heiberg fikk rollen som statssekretær for helseminister Øivind Høie i en alder av 77 år og ble fast møtende vararepresentant på Stortinget i en alder av 82 år.

             DNBs innovasjonsavdeling ledet av Yngvar Ugland (bak til venstre)

satt sammen et team med folk mellom 24 og 85 til en workshop som ledd i deres idèutviklingsarbeid.

Foran til venstre teamets eldste deltaker, Petter Planke, 85 år.

Selv har jeg hatt gleden av å være på en workshop i 2021 hos innovasjonsavdelingen i DNB sammen med blant annet 85 år gamle Petter Planke, grunnlegger av Tomra. Hans hode er fortsatt til leie og blir verdsatt. Eksemplene er mange, men dessverre er det ofte folk i frie yrker eller avgåtte toppledere med et kjent navn som har et yrkesliv etter 67 år. NRK viser som kjent populære, åndsfriske og svært dyktige medarbeider døren på 70 årsdagen. Vi har Karen Marie Ellefsens avgang i friskt minne og nylig måte dyktige Magnus Takvam slutte med sine grundige og dagsaktuelle kommentarer. Det gikk ikke lang tid før han ble headhuntet til å bygge opp et nytt mediehus og den nye nettavisen Altinget. Det er heldigvis noen arbeidsgivere som gir blaffen i alder og vektlegger kompetanse! Trond Viggo Torgersen uttalte dette på 70-årsdagen etter 47 år i NRK: «Nå blir jeg freelance igjen – for ulike oppdragsgivere. Vi sees nok.»

100 år ikke uvanlig

Det er altså høyere levealder som gjorde det nylig framlagte forslag til ny pensjonsreform nødvendig. Det å bli 100 år er slett ikke uvanlig lenger. Ulike undersøkelser viser at 60-åringer ofte har bedre helse enn 30-åringer pga. tidsklemma med påfølgende stress, usunn ferdigmat og manglende mosjon. Jeg har stor interesse av å lese fødselsdagsannonser, særlig for dem over 100 år.

Spesielt interessant er å se hvordan de lever og bor: hjemme eller på sykehjem. Overaskende mange bor fortsatt hjemme, har stor interesse av å stelle i hagen, lage mat, ta imot besøkende familiemedlemmer og ganske mange er ivrige på sosiale medier! Som 65-åring er det 35 år igjen til 100. Det er da meningsløst at man ikke kan fortsette mange år i arbeidslivet om man ønsker dette?

Mangfold gir lønnsomhet

Dersom manglende forståelse for aldersmangfold som suksessfaktor i arbeidslivet fortsetter, blir arbeidslivet fattigere på kunnskap og erfaring, arbeidsmiljøene kjedeligere og lønnsomheten lavere. Mangfold blant arbeidsstokken har vist seg å være gjennomgangsmelodien i selskaper med god lønnsomhet. Mangfoldsbegrepet inneholder også alder, ikke bare kjønn og etnisitet.

Senter for Seniorpolitikk har nylig publisert undersøkelser som viser både at eldre ikke skyver yngre ut av arbeidslivet og at eldre arbeidstakere ikke er mindre populære kolleger enn yngre.

Her følger min liste over fordeler ved å inkludere personer mellom 50 og 90 år i teamet ditt, gitt samme krav til motivasjon, relasjonskompetanse, nysjerrighet, lyst til å lære nye ting og kunnskapsnivå som du stiller til yngre arbeidssøkere:

– god arbeidsmoral

– trygg, basert på erfaring fra ulike arenaer gjennom mange år

– stabil livssituasjon: slipper å hente barn i barnehage og være hjemme med syke barn,  ingen kommende mamma/pappapermisjon

– endringsvillig, har vært igjennom små og store endringer mange ganger tidligere

og er bevisst på at endringer er en del av utviklingen

– ofte god relasjonskompetanse da de er vant til å forholde seg til ulike generasjoner både gjennom barn og barnebarn samt kolleger/kunder i ulike situasjoner

-kan ofte jobbe ekstra i kvelder og helger om nødvendig

-stor motivasjon for jobben nettopp fordi alternativet med ikke å ha jobb ikke er attraktivt

-får ofte uformell rolle som mentor og støttespiller for yngre kolleger og deler gjerne sin kunnskap og erfaring uten frykt for konkurranse i karrieretrappen

 

Velkommen mangfold!

 

 

Av Vigdis Lamberg

Dagligleder

Karriereakademiet AS

 

 
Hva vil DU bli når du blir stor?

Hva vil DU bli når du blir stor?

By |

Barn og ungdom får ofte spørsmålet «Hva vil du bli når du blir stor». Det er både spennende, men også nødvendig, å stille seg selv det samme spørsmålet gjennom HELE karrieren. Teknologiutviklingen går fort og påvirker hvordan vi løser oppgaver på alle plan. Vi lever i en tid med mye fokus på kompetanseheving og viktigheten av oppdatert og supplerende kompetanse. Ny kunnskap er aldri feil,

men de aller fleste kan mer enn de tror! I stedet for å frykte at du har gått ut på dato, kan du med fordel bevisstgjøre deg hva du faktisk KAN. Da står du styrket i prosessen med å  kapitalisere på den delen av «kompetansekoldtbordet ditt» som fortsatt er salgbar.

Hva har du på ditt kompetansekoldtbord?

Metaforen «kompetansekoldtbord» billedliggjør allsidigheten i en persons kompetanse. Hva har DU på kompetansekoldtbordet ditt? Kanskje du har levd godt av å selge den «møreste biffen» de siste årene. Da er det lett å tenke at du fortsatt skal selge biff. Men nå vil markedet ha noe annet. De vil ha «salat og glutenfritt brød». Mange blinde for hva de faktisk kan tilby. De ser ikke selv at de har mer enn biff på koldtbordet! Kanskje årsaken til at de ble valgt som «biffleverandør» var at tilbehøret nettopp var salat og glutenfritt brød i tillegg til mør biff. Men siden hovedproduktet var biff, fokuseres det på biff. Ta av skylappene – finn ut hvilket mangfold av retter du har på koldtbordet ditt. Sannsynligheten for at mye av det fortsatt er salgbart er større enn du kanskje tror.

Illustrasjonen viser et excel-ark som vi i Karriereakademiet bruker for kartlegging av kundens kompetanse.

Slik gjør du det:

Ta for deg ALLE funksjoner du har hatt i livet; både formelle og uformelle. For det er mye overførbar kompetanse i uformelle roller. Kanskje du har hatt verv som f.eks. leder i borettslaget eller styreleder i idrettlaget og skal søke din første lederjobb.  Da kan du vise til ledererfaringeb du har tilegnet deg gjennom vervet. Dette er salgbar kompetanse!

Lag en kolonne for hver funksjon og del dem opp i 4:

–Hvilken stilling og hva slags virksomhet (antall ansatte, nasjonal/internasjonal, med hvem og hvorfor)

–Hvilke arbeidsoppgaver og ansvar hadde du?

–Hvilken kompetanse, formell og uformell brukte du i jobben?

–Hvilke egenskaper og verdier brukte du i jobben?

Når du har fylt ut alle feltene, får du et godt overblikk over hva du faktisk kan. Finner du en stilling du vil søke på, analyserer du denne på samme måte og fyller inn i det beige feltet. Så skjekker du de andre feltene i matrisen for når du tidligere var i samme situasjon/brukte samme kompetanse/verdier og merker disse med grønt. Da har du fasiten på hva du skal vektlegge i den aktuelle søknaden.

Ønsker du matrisen tilsendt, send en mail til vigdis@karriereakademiett.com

La kreativiteten blomstre…hva vil du bli NÅ?

Lillestrøm kommune har laget et helsenettverk for å møte framtidens helse- og omsorgstjenester. Blant annet ser man konkret på hvordan teknologi- og helsefagene kan knyttes tettere sammen. «Sykepleier-ingeniøren» er en tittel de ser for seg i nær framtid.

Mange virksomheter har tilsvarende prosesser. Nye kombinasjoner av kompetanser popper opp hver eneste dag. Her ser du et knippe nye titler som dukket opp i stillingsannonser i fjor. La deg inspirere til nye tanker omkring DIN framtidige karriere.

Ferske yrkestitler

Hybrid office manager
Stilling som kan organisere de ansattes skifte mellom
hjemmekontor og kontor.

Smarketing manager
Jobber med datadrevet salg og markedsføring

Operatør for selvkjørende buss
Person som har ansvaret for å holde kontroll autonome busser

DNA-direktør
Ansvarlig for bedriftskultur, HR og «det nye arbeidslivet»

Chief digital officer
Ansvarlig for å administrere hvordan en bedrifts data brukes
Forretningsmessig og styres i deres systemer

Climate strategy officer
Stilling som kan styre en bedrifts klimapåvirkning med forretnings-
forståelse. Bidrar til navigering i «det grønne skiftet»

Head of re-boarding
Stilling som tar imot og re-integrerer ansatte som har vært borte
fra bedriften i en lengre periode

Ansvarlig for fjernledelse
Stilling som kan organisere de ansattes skifte mellom
hjemmekontor og kontor.

Growth director
Ansvarlig for bedriftens vekst og konvertering

Director of data&insight-shop platform
Ansvarlig for kommunikasjon, nye kundebehov og brukervennlighet

Block chain specialist
Utvikler forretningssystem basert på blockchain-teknologi

Start på veien videre NÅ.

-Lag deg et tankekart.

-Begynn med å definere dine interesser.

-Har du en pasjon? Noe du brenner for? Hva får hjertet ditt til å synge?

-Hva er utviklingstrenden i markedet i din bransje?

-Hva med andre bransjer?

-Fyll ut kompetansematrisen

-Hvordan kan du kombinere elementer fra kompetansematrisen og din pasjon med behov i markedet?

-Forsøk å gå ut av din komfortsone ved å tenke i helt nye baner omkring stilling og arbeidsinnhold.

Du er nå godt igang med å utvide ditt mulighetsbilde tilpasset 2022.  Trenger du hjelp til veien videre, ta gjerne kontakt med oss i Karriereakademiet, tlf 92265641.  Sammen kan vi lage en plan for hvordan du raskest mulig kommer i mål med ditt karriereønske. Lykke til!

Optimistisk nyttårshilsen

Daglig leder

Karriereakademiet AS

https://karriereakademiet.com/
Grått ER gull….løp og kjøp!

Grått ER gull….løp og kjøp!

By |

Det er med stor entusiasme vi i dag kan dele gladnyheten om at det nå blir enkelt for seniorer å markedsføre sine tjenester.

Fra hundepass til styreplass

VilBidra er en digital plattform der alle over 60 år kan registrere sin kompetanseprofil og få en gratis markedsføringskanal for alt fra hundepass til styreplass. Virksomheter og enkeltpersoner kan her kjøpe kvalitetstjenester til en gunstig pris.https://www.vilbidra.no/

     

                       På den digitale markedsplassen VilBidra kan du kjøpe alt fra hundepass til styrekompetanse.

Jobb gir helsegevinst

Som mangeårig karriererådgiver har jeg hatt mang en samtale med godt voksne, freske,finke folk som har lyst på fortsatt deltakelse i arbeidslivet. Dessverre opplever mange aldersdiskriminering og ender i beste fall opp som gratisarbeidende i en frivillig organisasjon. Alt for mange mister troen på seg selv etter mange jobbavslag, trekker seg tilbake, blir ensomme…ja psykisk sykdom og andre helseplager følger ofte.

Vigdis Lamberg har gjennom 20 år som karriererådgiver sett mange seniorer bli skviset ut av arbeidslivet.

 

Initiativtaker til VilBidra er Sverre Steensen. Han er også kjent som mannen bak Enklere Liv, som han har solgt. «Vårt selskap er bygget på at seniorer kan og vil bidra. Kan, betyr for oss at senior fortsatt har kunnskap, kompetanse og ferdigheter som samfunnet trenger og etterspør. Kan er imidlertid ikke nok, man må ville også. Vi vet at mange seniorer vil og er motivert og har mye stolthet i å uføre et godt stykke arbeid. Kombinert med fleksibiliteten til å kunne jobbe på tider og dager som er vanskelige for yrkesaktive gjør seniorer til en verdifull ressurs for samfunnet. Man må værefylt 60 år for å registrere seg som tilbyder av tjenester hos oss.»

Sverre Steensen står bak utviklingen av den digitale markedsplassen VilBidra.

Senior-ressurser på alles lepper

Det kan virke som om Norge har fått øynene opp for de ubrukte ressursene som ligger i aldersgruppen over 60 år. I mai 2021 ble Eldreombudet etablert i Ålesund, Aftenpostenjournalist Mette Bugge lanserte boken «Senior – veien til et langt og lykkelig arbeidsliv» og Regjeringen la fram Kvalitetsreform for eldre kalt «Leve hele livet» samtidig som VilBidra ble lansert.

 

         

Journalist Mette Bugge har gjort stor suksess med boken «Senior – veien til et langt og lykkelig arbeidsliv».

Livsstil utgjør 75% av suksessfaktorer for livslengde

Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle har gjennom sin erfaring som almenlege og forsker tilegnet seg mye kunnskap om hva som fører til god helse og et langt liv.  «Forskningen forteller oss at et langt og godt liv ikke bygger på tilfeldigheter. Joda, det handler om gener, men først og fremst om de valgene du tar i hverdagen. Forskere antar at når det gjelder livslengde så står genene for ca. 25 prosent, mens betydningen av livsstil utgjør 75 prosent. Nyere forskning viser også at et aktivt liv og sunne levevaner positivt påvirker genene våre. Med andre ord, det er først og fremst du som styrer hvor lenge og godt du lever, ikke genene dine. Forskning viser også at et aktivt liv og sunne levevaner positivt påvirker genene våre. Med andre ord, det er først og fremst du som styrer hvor lenge og godt du lever» sier Ole Petter Hjelle.

               

Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle har stor suksess som foredragsholder og forfatter av bl.a. boken Lev til du blir 100. I boken gir han oss 7 nøkler til et langt og godt liv.

Ønsker du flinke folk på timebasis? Har du kompetanse å selge? Registrer deg NÅ!

VilBidras digitale plattform åpner et nytt mulighetsbilde med stor samfunnsnytte. Her tilgjengeliggjøres kvalitetstjenester til gunstig pris fra glade seniorer som fortsatt vil bidra. Om du skal selge eller kjøpe – registrer deg gratis her: https://www.vilbidra.no/
Hvordan føle deg komfortabel med det ukomfortable?

Hvordan føle deg komfortabel med det ukomfortable?

By |

Ble du provosert av tittelen «Hvordan føle deg komfortabel med det ukomfortable ?» La meg røpe konklusjonen på denne artikkelen: Det er lettere enn du tror!

Du – en endringsagent!

 

Alle har vi følt på kravet til endret tankesett det siste året. Å gå på jobben er for mange å bli værende hjemme. Måten å gjennomføre arbeidsdagen på har blitt mer digital; for mange en bratt læringskurve. Alt for mange har erfart at jobben har forsvunnet! Samtidig er jobbene som lærere og barnehagepersonalet har gjort, tidvis blitt din. Og midt oppe i dramatiske endringer i de daglige rutinene, skal vi forholde oss til stadige endringer i smittevernregler. Man kan bli utslått av mindre. Folk er lei, oppgitt, redde for hva som venter oss. Men livet MÅ gå videre. Da handler det mer om hvordan man tar det enn hvordan man har det.

Bli kvitt dine grønne krokodiller!


For mange år siden ble jeg ansatt som markedssjef ved Volvat Medisinske Senter. Dag 2 banket det på kontordøren min. Psykiateren ønsket meg velkommen og ville jeg skulle gjennomføre et medisinsk forsøk. «Du må jo ha inngående kunnskap om alle avdelingene her når du skal markedsføre oss. Denne testen forteller om hva min avdeling gjør» sa han. Jeg så for meg en test med ledninger på hodet, men ble kun henvist til en stol. Han så på klokken og forklarte: «I løpet av de neste 2 minuttene kan du tenke på hva du vil, bortsett fra på en grønn krokodille. Er du klar?» Febrilsk forsøkte jeg å tenke på alt mulig annet, men den grønne krokodillen lå i front hele tiden. «Jobben min er å hjelpe folk å bli kvitt de grønne krokodillene» sa han og forsvant smilende ut døren. Har vi fått litt for mange grønne krokodiller det siste året? Fokuserer vi for mye på det som er kjipt, vanskelig og leit slik at dette overskygger alle elementene i livet vårt som fortsatt er bra?

Plusslisten!

 

Selv har jeg hatt stor nytte av denne «medisinske øvelsen». Min personlige måte å kvitte meg med krokodiller på gjennom livet, har vært å lage pluss og minuslister. I starten kan det være lettere å komme på elementer til minussiden. Men når du får tenkt deg om, vil du se at pluss-listen blir lenger enn du kanskje tror. Bruk de neste dagene til å bevisstgjøre deg plusslisten. Det vil bidra til at du blir mer komfortabel med det ukomfortable. Det kan være en måte å bli bedre rustet til å møte vår nye hverdag.

Annerledes jobb!

Aksel Kolstad spiller blandt kyr

Er du av dem som frivillig eller ufrivillig ser deg om etter ny jobb nå? Da er det bra at du er i siget for å venne deg til det ukomfortable. Muligheten for at din neste jobb er helt annerledes enn din siste jobb, er stor. Undersøkelser viser at sjansen er ca 50%. Mange trenger hjelp til å transformere opparbeidet kompetanse og erfaring til nye begreper som kan fylle nye funksjoner. For du kan mer enn du tror! Historien om konsertpianisten Aksel Kolstad som tok jobb som bonde da planlagte konserter ble avlyst, har gått viralt. Du må kanskje ikke gjøre en like stor karriereendring som Aksel, men vær forberedt på endring.

Bli den synlige nåla i høystakken!

 

Et effektivt verktøy som øker din synlighet i dagens jobbmarked, er nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger». Du blir den synlige nåla i høystakken! Kurset motiverer deg gjennom nødvendige prosesser som gjør at du etter 11 kurs-leksjoner kommer styrket ut og har endret tankesett fra «jobbsøker» til «kompetanseselger». Les mer om kurset her: https://karriereakademiet.com/produkt/kommunikasjon-og-kompetansesalg-fra-jobbsoker-til-kompetanseselger/
Mange utdanningstilbud til arbeidsledige nå. Hva er smart å velge?

Mange utdanningstilbud til arbeidsledige nå. Hva er smart å velge?

By |

Artikkelen er skrevet av Lene Fjellheim, Lederskolen og Vigdis Lamberg, Karriereakademiet.

Salgbare valg

Dagens ekstremsituasjon er preget av stor usikkerhet om framtiden, og den påvirker oss alle. Selv ansatte i selskaper som anses som solide og trygge, påvirkes av den generelle usikkerheten som sementeres daglig gjennom nyhetsoppdateringer, pressekonferanser og smittestatistikker, stengte virksomheter og konkurser. Å lære noe nytt, gir intellektuell stimulans og noe positivt å tenke på. Kurs, sertifisering eller etterutdanning av ny dato, er et pluss på enhver CV. Løfterike tanker er effektiv medisin mot en hverdag som er uforutsigbar. Og som krever stor fleksibilitet av oss alle, uavhengig av hvem vi er og hva vi jobber med.

Står du i fare for å bli oppsagt eller allerede har mistet jobben, er du tjent med å vise til fersk oppdatert kompetanse. Livet som jobbsøker i et marked der de færreste stillinger lyses ut og der det er flere om beinet enn noen gang, er brutalt.
Som karriererådgiver gjennom mange år, har jeg sett at det er to utdanningstilbud som skiller seg ut som særdeles nyttig for de aller fleste, uavhengig av bransje og profesjon: lederkurs og prosjektlederkurs.

Hvilke kurs er DU mest tjent med?

Prosjektkompetanse; salgbar formalisering av erfaring

Enhver virksomhet organiserer en del arbeidsoppgaver som prosjekter. Mange arbeidstakere har erfaring fra prosjektarbeid kanskje uten å tenke på at det er nettopp det de har. Formalisering og påbygning av prosjekterfaring er salgbart i enhver bransje. Alle kommer i kontakt med prosjekter på sin vei, på et eller annet nivå. Da er det nyttig å kjenne terminologien og prosessene. Det har vært interessant å erfare at flere virksomheter ikke flagger ønske om prosjektkompetanse før i siste intervjurunde når det står mellom to kandidater. Prosjektmodenhetsnivået i virksomheter er svært ulikt. Det er derfor en nyttig differensiator for en kandidat å kunne flagge med fersk kunnskap eller sertifisering i prosjektledelse. Slik kompetanse kan komme til nytte i enhver jobb.

skrive cv

 

Å lede seg selv og andre

«For å bli en god leder, må du også være god til å lede seg selv. Et lederkurs med høyt relevante ledertemaer er ofte det lille dyttet som skal til for å få utvidet ansvar. Det hjelper også på selvtilliten hos den enkelte, og gir innblikk i ledertematikk som er nyttig med eller uten lederansvar. Ledelse er ett stort fagfelt. I Lederskolen har vi brutt ned ledelse som tema, slik at det skal bli enda mer tilgjengelig og anvendbart for deg», forteller Lene Fjellheim.

Ledertrener Lene Fjellheim, Lederskolen

Om å se sine styrker

«Arbeidstakere som har vært i samme firma over mange år ser ofte ikke sine egne styrker og kan ha større fokus på hindringer og begrensninger fremfor å se muligheter når de blir kastet ut i et usikkert landskap. Forståelse for lederrollen, egne styrker og ferdigheter, kompetanse i selvledelse, tydelig og effektiv kommunikasjon og teamledelse er med på å bygge selvtillit for den delen av den enkeltes kompetanse som kanskje har blitt ubevisst» sier Lene Fjellheim og påpeker at sammen med sparring for å jobbe konkret der kompetansen har blitt rusten eller ikke er tilstede, gir lederskolen en boost og ikke minst verdifull kompetanseheving og bevisstgjøring. «I møte med rekrutterer fremstår kandidater tryggere og vi ser at de også håndterer avslag bedre. Det gjør dem også mer nysgjerrig på å forstå hvorfor de ikke ble valgt fremfor å «gå i kjelleren» og gi opp,» avslutter Lene Fjellheim

Trenger du hjelp til veien videre? 

–Hvilke kurs er lurt for DEG å ta nå?

-Hvordan bli den foretrukne kandidat i konkurransen med andre flinke folk?

-Hvordan skrive en selgende CV og søknad?

Karriereakademiet kan bistå deg. Kontakt Vigdis på tlf 92 26 56 41 for en uforpliktende samtale.

 
Lederutfordring ved oppsigelser: Styrer du mot goodwill eller badwill ?

Lederutfordring ved oppsigelser: Styrer du mot goodwill eller badwill ?

By |

Alle virksomheter har i dag definert «verdier». Hvordan praktiseres disse når folk må gå? Har de en reell verdi for dine medarbeidere i krise?
I snart 20 år har jeg vært rådgiver for folk i karriereendringsprosesser. Som assosiert rådgiver hos SAM International jobber jeg også med rekruttering. Gjennom øynene til nær 9000 personer i jobbsøkprosesser har jeg sett svært ulik tilnærming fra arbeidsgivere når det gjelder å støtte sine medarbeidere når livskrisen det er å miste jobben inntreffer.

Depresjon etter 6 uker.
Den amerikansk/sveitsiske psykiater Elisabet Kûbler Ross forsket på sorg og livskriser. Hennes forskning hjalp oss med å få en mye dypere forståelse av emosjonene vi går gjennom etter tap. I psykiatrien sidestilles tap av jobb med dødsfall i nær familie og skilsmisse. Som et resultat av denne forskningen har vi vært i stand til å behandle sørgende mennesker bedre fordi deres følelser er normalisert i modellen.
Det man bør merke seg, er at depresjonsfasen inntrer allerede etter 6 uker dersom det ikke er et håp eller noe løfterikt innen rekkevidde. Denne kunnskapen burde endre måten virksomheter tilnærmer seg medarbeidere som sies opp.

 

 

Etter mitt syn, tar virksomheter alt for lett på ansvaret for den oppsagte medarbeiders vei videre. Det pekes ofte på NAV som instans for relevant bistand. Men det er ikke slik at NAV står klar med relevante arbeidsmarkedstiltak og jobbsøkstøtte til alle som mister jobben. Arbeidsmarkedstiltak er et knapphetsgode og det forventes at folk uten spesielle problemer eller diagnoser skal klare seg selv som jobbsøker det første året. Store tragedier inntreffer for alt for mange i løpet av dette første året. Når vi i Karriereakademiet leverer outplacement- og karriereendringsprogram, råder vi til oppstart umiddelbart når beskjeden om tap av jobb blir presentert. Da har den ansatte fortsatt styrefart og en viss selvtillit inne. 6 ukersperioden som Kubler Ross-kurven har lært oss noe om, går veldig fort. Tanker om en usikker framtid, dårlig økonomi og avslag på de første jobbsøknadene går hardt utover selvtilliten. Det er tungt å bygge opp tapt selvtillit. Som mentor for mange jobbsøkere, har jeg hørt om selvmordstanker og forsøk, dalende selvtillit, katastrofal familieøkonomi som følge av dramatisk inntektsreduksjon og familier i oppløsning. Mange parforhold tåler ikke konsekvensene av arbeidsledighet og det blir dobbelt krise. Antall personer med psykiske plager øker og selvmordsstatistikken stiger. I fjor døde 109 personer i trafikken, over 600 tok sitt eget liv og mørketallene er store. Dette har en klar sammenheng med en økning i arbeidsledigheten.  Kjære arbeidsgiver: Ta et større ansvar ved oppsigelser!

 

 Gi en håndsrekning på vei ut døren. 

 

Få utlyste stillinger; hvor er de?
Selv før pandemien, var svært mange flinke folk i flyt. Digitaliseringsprosesser og AI stiller nye krav til kombinasjoner av kompetanser og personlighet i en verden der endringer skjer raskt. Stillinger raderes bort og nye kommer til. Mange jobbsøkere tenker at stillingsannonser som tidligere ble publisert i egne legg i avisene nå ligger på finn.no. Men der ligger kun ¼ av alle ledige stillinger! Det sier seg selv at konkurransen om disse stillingene eskalerer når «alle» søker på disse stillingene. 450 søkere til en markedssjefstilling og 2000 til en kassejobb på Rema er ikke uvanlig. Derfor må folk få nødvendig oppdatering om hvordan virksomheter plukker medarbeidere nå for tiden. Selv om mange som jobber med HR vet om bonusprogrammer for kandidattips, bruk av egne hjemmesider for å få dedikerte søkere, Linkedinsøk og bruk av nettverk, er dette informasjon som mange jobbsøkere ikke er kjent med.  De av mine kunder som kommer raskest tilbake i nytt arbeid er de som ber om møte ved å ta de «kalde telefonene». De ringer relevante avdelingsledere i virksomheter som signaliserer vekst, nye kontrakter, nye satsningsområder. Å selge seg selv på denne måten er utenkelig for de fleste. Men med riktig framgangsmåte og gode forberedelser, kan alle gjøre dette. Metodene kan læres og øvelse gjør mester. Og det fører til møter. Sørg for at din oppsagte medarbeider lærer å selge seg selv i dagens tøffe arbeidsmarked.

Personalpolitikkens plass i merkevarebyggingen.
I 2018 brukte norske virksomheter 28 milliarder kroner på annonser. I tillegg kommer annen form for markedsføring. Det kan virke som om kommunikasjonen mellom markedsavdeling og HR-avdeling synes fraværende i mange virksomheter. Sett i lys av hvor mye fokus og ressurser som brukes på å sikre virksomheter godt omdømme gjennom merkevarestrategier, er det underlig at det tas så lite høyde for badwill og støy i kjølvannet av oppsigelser og nedbemanningsprosesser. Når et fåtall av ledige stillinger lyses ut, kreves en helt annen tilnærming til jobbsøkprosessen enn for få år siden. Her vil jeg adressere arbeidsgivers ansvar for å bidra til at ledighetsperioden blir kortest mulig. Selv en raus sluttpakke med noen måneders ekstra lønn kan være starten på en lang periode som arbeidsledig. Flinke folk tror det er enkelt å finne nytt arbeid, og med penger på konto synes mange de har god tid. Uten kunnskap om hvordan man selger inn sin kompetanse til virksomheter FØR stillinger blir lyst ut, opplever svært mange at de ikke finner nytt passende arbeid. Bitterheten over et liv uten jobb adresseres ofte til tidligere arbeidsgiver og en god ambassadør blir raskt det motsatte». Mitt råd til virksomheter er å  inkludere støtte i jobbsøkprosessen i sluttavtalen.

Styrer du mot goodwill eller badwill?
Å gi medarbeidere en håndsrekning på vei ut døren, er mer enn å være human og leve ut virksomhetens verdier. Det er også good for business. Erfaring viser at svært mange hevder at bitterhet og ønske om arbeidsrettssak har blitt dempet og eliminert ved at arbeidsgiver sørget for kvalifisert mentor eller et karriereendringsprogram som støtte i prosessen mot ny jobb. I tillegg til det mellommenneskelige aspektet, er det bra for arbeidsmiljøet at tidligere medarbeidere ikke føler for å slamre med døren i det de går. Kanskje du trenger dem igjen om en stund og ønsker å bevare en god relasjon? De snakker fortsatt med kolleger som blir igjen og skal prestere mer enn noen gang. De snakker med kunder og leverandører. Tenk merkevarebygging også i endringsprosesser – og styr mot goodwill.
Du er nåla i høystakken. Hva kan du gjøre for å bli funnet?

Du er nåla i høystakken. Hva kan du gjøre for å bli funnet?

By |

Stor konkurranse om jobbene:
Du er nåla i høystakken.

Hva kan du gjøre for å bli funnet?     Selv før pandemien skapte rekordmange arbeidsledige, var svært mange flinke folk i flyt. Digitaliseringsprosesser og AI stiller nye krav til kombinasjoner av kompetanser og personlighet i en verden der endringer skjer raskt. Stillinger raderes bort og nye kommer til. Firmaer går konkurs, setter ting på vent og permitterer. Usikkerheten er stor og DU må ta ansvar for DEG og din framtid! Drømmer gjør vi når vi sover og jeg synes det blir litt klisjeaktig å råde folk til å jakte på drømmejobben. Alle jobber har mer og mindre interessante elementer. Målet må være å sikre deg inntekt ved at du finner noe du trives med, hvor du får brukt deler av din kompetanse (ikke forvent at du får brukt hele kompetansekoldtbordet ditt i jobben) og hvor du ikke må gå på akkord med dine verdier. Mange jobbsøkere tenker at stillingsannonser som tidligere ble publisert i egne legg i avisene, nå ligger på finn.no. Men der ligger kun ¼ av alle ledige stillinger! Det sier seg selv at konkurransen om disse stillingene eskalerer når «alle» søker på disse stillingene. 200 søkere til en ingeniørstilling og 2000 til en kassejobb på Rema er ikke uvanlig. Hva kan du gjøre for å skille deg ut i mengden? Her får du 7 råd som øker sjansene dine for at du blir valgt om du følger dem.

1. Start jobbsøk snarest
Seilere bruker begrepet styrefart. Det må være en gitt mengde vind i seilene for å opprettholde framdrift. Slik er livet som jobbsøker også.

Er du student, start jobbsøk siste semester mens du enda er i høygir. Har du fått oppsigelse eller forstår at endringer som du ikke vil være en del av kommer, start jobbsøkprosessen umiddelbart. Mens du enda har styrefart. For den kan du miste fortere enn du tror. Får du jobb og din arbeidsgiver til din overraskelse opphever permitteringen, har du et luksusproblem som ingen vil kritisere deg for å stå i. Velg den sikreste jobben.

2. Endre tankesett fra jobbsøker til kompetanseselger.
Siden så få jobber lyses ut, må du selv jobbe aktivt med å snuse deg fram til ledige jobber FØR de publiseres. Dette prinsippet gjelder først og fremst i privat sektor som ikke er pålagt offentlig utlysning som i offentlig sektor. Kommer du i forkant av utlysningen, slipper du konkurranse og gjør din framtidige arbeidsgiver en tjeneste ved at hen slipper å lese igjennom hundrevis av søknader. Snakk om vinn-vinn! Innse først som sist at du må innta salgsrollen. De færreste av oss tenker på seg selv som en selger, men skal vi være helt ærlig, driver vi alle med salg dagen lang. Vi tilpasser og selger inn budskap til familiemedlemmer, venner og kolleger. Selger inn ideer og løsningsforslag både på jobbarenaen og i heimen. Nå skal du selge kompetansen din og sørge for at DU blir den foretrukne kandidaten. Du må jobbe med din overbevisning om at du er den rette til jobben. Denne overbevisningen må du selge inn til ny arbeidsgiver. For dersom DU ikke er overbevist om at du er den rette, hvordan kan de bli det? Gratulerer med din nye rolle: KOMPETANSESELGER!

3. Hva har du på kompetansekoldtbordet ditt?


Jeg synes metaforen «kompetansekoldtbord» er en passende billedliggjøring av allsidigheten i folks kompetanse. Hva har DU på kompetansekoldtbordet ditt? Kanskje du har levd godt av å selge den møreste biffen i din
forrige jobb. Da er det lett å tenke at du fortsatt skal selge biff. Men nå vil markedet kanskje ha noe annet. De vil ha salat og glutenfritt brød. Her bommer mange. De ser ikke selv at de har mer enn biff på koldtbordet sitt. Kanskje årsaken til at de ble valgt som biffleverandør var at tilbehøret var salat og glutenfritt brød i tillegg til mør biff. Men siden hovedproduktet var biff, fokuseres det på biff.

Ta av skylappene – finn ut hvilket mangfold av retter du har på koldtbordet ditt. Lag deg en oversikt over ALLE rollene du har hatt; både formelle og uformelle. Styreleder i borettslaget eller leder av FOU. Her viser du lederegenskaper du kanskje ikke har vist fram i arbeidsmarkedet enda. Definèr hva du gjorde i de ulike rollene og hvilke kompetanser og egenskaper du brukte. Når du har dissekrert alle rollene du har hatt, vil du antakeligvis bli overasket over hvor mye du faktisk kan! Og husk: ingen spiser alle rettene på et koldtbord. Du må skreddersy menyen (les: CV og søknad) HVER gang. Oversett kompetansen din til et språk folk forstår. Kanskje du skal skifte bransje og de ikke forstår trebokstavsforkortelsene fra forrige jobb? Tenkt norsk språk og sikre deg at du er tydelig på hva du kan. Et viktig ledd i salgsprosessen er å framheve de elementene du mener neste arbeidsgiver har nytte av. Og det kan være ulike kompetanser avhengig av hva slags jobb og hvilken bransje.

Tips: I nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger» får du en trinn-for-trinn-metode for kompetansekartlegging og mal for kompetansematrise. Les mer her: https://karriereakademiet.com/produkt/kommunikasjon-og-kompetansesalg-fra-jobbsoker-til-kompetanseselger/

4. Bli bevisst dine suksesshistorier
Ingen arbeidsgiver ansetter noen for å være «snille». Vi er alle et verktøy som skal bidra til at virksomheten når sine mål. «Å søke jobb» er egentlig et misvisende begrep – det handler om å selge relevant kompetanse. Når jeg ber folk mellom to jobber om å fortelle meg hva de er gode på, svarer alt for mange «Jeg er som poteten, kan brukes til alt». La oss slå fast med en gang: poteter vokser i jorda og spises. Dersom ikke du kan gjøre rede for hva du er god til, hvordan skal den som er på jakt etter det mest egnede «verktøyet» vite det? DU er ikke en potet!


                                                                                                                      

Janteloven preger mange mennesker. Den fortalte: «Du skal ikke tro at du èr noe». Mange av oss er godt oppdratt; lært at man ikke skal skryte av seg selv, være beskjedne. Glem det! For å få jobben du ønsker, er det ditt ansvar å sørge for at du skiller deg ut på en positiv måte. Du konkurrerer med mange andre flinke folk.
Blomstrer det rundt deg? Får du ting til å skje? Hva svarer du når du blir spurt: Hva er dine sterke sider? Hva er du god til? Hvorfor skal vi ansette deg? Kan du fortelle oss en suksesshistorie? «…Ehhhh» svarer alt for mange på disse spørsmålene. En profesjonell kompetanseselger har forberedt seg på slike spørsmål og har flere historier klare. For disse spørsmålene kommer. Garantert! Om du ikke har skrinlagt Janteloven før, er tiden moden nå. Det er nok fortsatt litt uvant for mange å framsnakke seg selv. Men det er helt nødvendig at du blir bevisst hva du er god til. Det er jo det du skal selge! Lag deg en mappe på PCen og samle dine suksesshistorier etter hvert som du kommer på dem. For å komme i gang:

Tenk på alle de gangene en kollega eller sjef klappet deg på skulderen og sa: «Det der gjorde du bra!»| Hva hadde oppgaven eller utfordringen vært? Hvordan løste du det? Hva ble resultatet? Hvilke egenskaper brukte du? Sett i gang med å samle dine suksesshistorier. Du vil få bruk for dem.

5. Hvordan finne de skjulte jobbene
Siden de færreste jobbene lyses ut, må du finne kildene som gir deg hint om hvor det er jobb på gang. Her er de tre hovedkildene:
– Firmapresentasjonen i stillingsannonser
Du skal selvsagt fortsette å følge med på finn.no og andre steder der stillinger lyses ut. Fokusèr spesielt på firmapresentasjonene. Ofte fortelles «…er i vekst», «…nytt satnsingområde», «…ny avdeling». Det betyr at her kommer det flere jobber! Selv om jobben som annonseres ikke passer for deg, har de fortalt deg at ting er på gang. Les deg opp på selskapets hjemmesider, se på organisasjonskartet. Hvor i organisasjonen tenker du de har behov for din kompetanse med den nye satsningen? Hvem er avdelingsleder? Ring og be om et møte for avklaring av vinn-vinn. Før du ringer, har du funnet 3 elementer fra «kompetansekoldtbordet» ditt som du er overbevist om at de har bruk for. Dette er agnet som skal skaffe deg møtet. Og tro meg; har du gjort hjemmeleksen din godt før du ringer, er sjansen svært stor for at du får møte og at dette kan føre til jobb.
– Hjemmesider
Mange virksomheter publiserer ledige stillinger KUN på egne hjemmesider. Dette fordi de ønsker nye medarbeidere som ønsker å jobbe akkurat hos dem. Brennende engasjement for felles sak/fagområde og verdier faktorer som borger for suksess.

Tips: Lag en liste over de 10 selskapene du kunne tenke deg å jobbe for dersom du fikk velge. Les deg opp på hjemmesidene og gjør øvelsen som beskrevet i punktet over – be om et møte.
– Intervjuer med ledere
Enhver leder higer etter redaksjonell omtale og stiller opp til intervju om de får en sjanse. Det er ikke lett å få, derfor lever annonsemarkedet. Folk tror mer på det man leser på redaksjonell plass enn i annonser. Derfor har redaksjonell omtale stor verdi.


Lederintervjuer gir skjulte tips om jobber som kommer.

Journalister ser etter nyheter, gode eller dårlige. Kuler på børsen, nye fusjoner, vunnede kontrakter, nye samarbeidskonstellasjoner, selskaper i vekst. I kjølvannet av slike nyheter følger gjerne behov for flere folk. Ring personen som er intervjuet. Pek på 3 av dine relevante kompetanser du er overbevist om at de nå vil trenge og be om et møte for å avklare vinn-vinn. Jeg vil bli mer overasket om du IKKE får møtet enn om du får det. Prøv!

6. Vær synlig
Det kan ikke sies for ofte: sørg for at flest mulig vet at du er i karrierebevegelse. Det er tidkrevende og kjedelig å fylle ut alle kolonnene som skal til for å være søkbar på finn.no, nav.no, hos ulike headhuntere og rekrutteringsselskaper. Men det er vel verd tiden for ofte leter man etter kandidater der FØR man lyser ut stillinger. Og ofte stopper det der, uten utlysning. Eller headhuntere leter etter folk som egentlig ikke ser etter ny jobb. Da bør du være søkbar. Et par hotte tips:


Ingen diskusjon: Du MÅ være på Linekdin.
– Linkedin
Dersom nesten halve arbeidsstyrken er tilstede på Linkedin bør du også være der. Det finnes helt sikkert personer som blir rekruttert via andre kanaler, men i svært mange tilfeller sjekker man kandidatenes profil på Linkedin parallelt med at man sjekker CV og søknadsbrev. Da er det trist om du skaper spørsmål fordi du ikke er der, og enda verre hvis du ikke blir kalt inn til intervju av samme årsak. Dersom du ligger likt med en annen kandidat når arbeidsgiveren skal kalle inn til intervju, og den andre blir foretrukket fordi hen hadde en seriøs Linkedin-profil mens din bar preg av hastverksarbeid, hva da? Hvis du ikke en gang blir kalt inn til intervju så blir det i hvert fall ingen jobb. Altså: sørg for en profesjonell Linkedin-profil.
– Bonusprogrammer
Stadig flere virksomheter ser verdien av at kandidater anbefales av ansatte. Årsaken er at ingen kjenner selskapet og kulturen bedre enn egne ansatte. Og hvem vil anbefale folk man ikke er skråsikker på passer inn? Sørg for at flest mulig i ditt nettverk vet at du er på jobbjakt. Mange virksomheter opererer med tipsbonus i 30 – 50 000 kroners klassen. Kanskje nettopp DU blir personen som utløser en fet bonus for enn venn eller bekjent samtidig som du får en interessant stilling og virksomheten den optimale medarbeider. Snakk om vinn-vinn-vinn!

7. Følg 5-sekunderregelen
«Klikk-horeri!» Unnskyld uttrykket, men dette hjertesukket kommer fra mang en journalist i disse tider der antall klikk definerer om du har suksess. Som kommunikatør, har du 5 sekunder på deg til å fange leserens oppmerksomhet. Derfor må titler spisses, dramatiseres, pirre nysjerrighet.


Du har 5 sekunder til å få leseren på kroken.

5-sekunderreglen gjelder selvsagt også for dem som leser CV og søknad! Derfor må du sørge for at du besvarer spørsmålet «What`s in it for me» på første siden av både CV og søknad. Hekter leseren seg på i løpet av disse sekundene, har du dem på kroken. Noen leser CV først, ander søknad. Du vet ikke hvem som gjør hva. Derfor må din motivasjon og nøkkelkvalifikasjoner med relevans for akkurat denne jobben presenteres i første avsnitt både i søknad og CV.

Søknaden kan være på en side, men husk at den skal pirre interessen så de leser din CV. Ikke skriv: som det står i min CV. Søknaden er et salgsbrev! Skriv om det du mener er mest relevant, motivasjon for hvorfor du ønsker jobben og hva du mener de kan nyttiggjøre seg av din erfaring som gjør at de virkelig får lyst til å snakke mer med deg.

CVèn der imot, kan være så lang som bare det, så lenge du følger oppskriften og fanger leseren i løpet av de første 5 sekundene. Det er en misforståelse å tro at man bruker x sekunder på å lese en CV. Slaget står de første 5 sekundene – henger de på, ser ingen på klokken. Da er det viktig at de faktisk finner litt kjøtt på beinet.

Jo eldre du er, jo lenger blir din CV, naturlig nok. Beskriv hva du har gjort i de ulike jobbene og avslutt gjerne med å vise til resultater du nådde eller bidro til å nå sammen med andre. Bare ordet «resultat» viser at du er en resultatorientert person og er med på å befeste et godt etterlatt inntrykk. Har du «hull», tett det!  Alle årene må være der hvis du skal unngå spesielt fokus på årene som ikke står der. Uansett hva som skjedde tiden du ikke var i lønnet arbeid, har du sikkert fått noe ut av det. Har du vært syk, er du nå frisk. Ikke mal ut om sykdommen, men du kan f.eks. nevne at målrettet trening og relevant behandling gjør at du nå er klar for arbeidslivet igjen. Hjemme med barn? Vel, du har tatt OMSORG FOR FAMILIEN. Du kan ha pleiet eldre eller syke familiemedlemmer. (Omsorg igjen – det er en god egenskap å ha) Kanskje du rett og slett ville ta en time-out? Gjøre noe helt annet? Reise? Ta et studieår? Synes du det er vanskelig å lage en salgbar historie som tetter hullet, spør noen om hjelp. Da slipper du at «hullet» blir fokus på intervjuet.
Utdanning eller arbeidserfaring først?
Det kommer an på. Tror du at de vektlegger tung akademisk utdanning og du kan briljere med eksamener og sertifiseringer, sett dette først. Uansett har du jo plukket fram de viktigste elementene du tror trigger dem på side 1, så det spiller egentlig ikke så stor rolle. Husk å ta med fritidssysler og tillitsverv. Ikke undervurdèr verdien av enklere jobber ved siden av studier og engasjement i frivillig arbeid. Ta det med. Det sier noe om hvem du er som person og at du har et liv utenom jobben.

 

Ønsker du personlig veiledning? 

Ta kontakt med meg for uforpliktende samtale for tilbud om et program som støtter DEG i prosessen med å finne passende ny jobb. Send mail til vigdis@karriereakademiet.com

Lykke til!

Beste hilsen

Vigdis Lamberg

Daglig leder

Karriereakademiet AS
Hva vet du om pensjon, egentlig? Det du ikke vet,har du vondt av.

Hva vet du om pensjon, egentlig? Det du ikke vet,har du vondt av.

By |

Som karriererådgiver i Karriereakademiet blir vi ofte spurt om tips til lønnsforhandlinger. Alt for få har fokus på andre ytelser, som for eksempel pensjon og forsikringer dekket av arbeidsgiver. Blant annet er det viktig å sjekke hva slags pensjonsavtaler som tilbys og hvilken prosentsats utover minimumskravet på 2% av lønnen som arbeidsgiver setter på din pensjonskonto. Hva betyr det for deg at pensjonssystemet i privat sektor i Norge blir nytt fra 01.01.2021? Da innføres Egen pensjonskonto. Det er lagt opp til at den enkelte i stor grad må ta individuelle valg som påvirker egen pensjonstilværelse. Kvalifiserte valg krever oppdatert kunnskap. Mange opplever at pensjon og forsikring er vanskelig og at de ikke er kvalifisert til å ta gode valg.

God nøytral informasjon og uavhengig rådgivning skaper verdier både for arbeidsgivere og ansatte. Uavhengige rådgivere som ikke har salg av egne produkter som skjult agenda er gull verd. Helene Miller, uavhengig rådgiver innen pensjon og forsikring, gir her en kort innføring i hva som er nytt.

  Rådgiver Helene Miller

Bakgrunn
Stortinget vedtok i 2018 en pensjonsreform som skal gi ansatte større styringsrett over egen arbeidsgiverfinansiert pensjonssparing i privat sektor. Målet med omleggingen er mer effektiv forvaltning av pensjonsmidler, lavere kostnader, mer pensjon for pengene og bedre oversikt.

Vi har hatt innskuddspensjon i Norge i 20 år. Arbeidstakere har fått utstedt et pensjonskapitalbevis med opptjent pensjonskapital når de har sluttet hos arbeidsgiver med innskuddspensjon. Mange arbeidstakere har mange pensjonskapitalbevis hos flere pensjonsleverandører. Det belastes kostnader for hvert pensjonskapitalbevis, disse er til dels høye og forringer verdien av pensjonskapitalbevisene. Mange pensjonskapitalbevis hos flere leverandører har ført til manglende oversikt over egen pensjonsopptjening.

Hva skjer i 2021?
Egen pensjonskonto trer i kraft fra januar 2021. 1,5 millioner arbeidstakere vil få samlet sin pensjon på én konto og få bedre oversikt og mer pensjon for hver spart krone.

Egen pensjonskonto vil gjelde for arbeidstakere med innskuddspensjon i privat sektor. Egen pensjonskonto inkluderer ikke ytelsespensjon, fripoliser, offentlig tjenestepensjon og individuell pensjonssparing.

I 2021 vil det bli opprettet Egen pensjonskonto for alle medlemmer i norske innskuddsbaserte pensjonsavtaler hos den pensjonsleverandøren arbeidsgiver benytter. Opptjent pensjonskapital fra gjeldende pensjonsordning hos arbeidsgiver blir overført den nye kontoen. Alle pensjonskapitalbevis fra innskuddspensjon hos tidligere arbeidsgivere flyttes til pensjonskontoen hos nåværende pensjonsleverandør.

For pensjonskapitalbevisene belastes det i dag forvaltnings- og administrasjonskostnader. Med Egen pensjonskonto vil alle pensjonskapitalbevisene samles i nåværende arbeidsgivers pensjonsavtale med de forvaltnings- og administrasjonskostnader som arbeidsgiver har forhandlet frem. Arbeidsgiver vil dekke administrasjonskostnadene samt forvaltningskostnadene knyttet til den delen av sparingen som arbeidsgiver betaler. Den ansatte dekker selv forvaltningskostnadene for pensjonskapital opptjent hos tidligere arbeidsgivere.

Samling av pensjonskapitalbevis i Egen pensjonskonto gir reduserte kostnader for den ansatte. Administrasjonskostnadene dekkes av arbeidsgiver og forvaltningskostnadene vil kunne bli lavere siden pensjonskapital opptjent hos tidligere arbeidsgivere (pensjonskapitalbevis) blir forvaltet til den prisen som arbeidsgiver har fremforhandlet. Lavere kostnader betyr mer pensjonskapital og høyere utbetalt pensjon.

Nye valgmuligheter for arbeidstakere
Arbeidstakere som ikke ønsker at tidligere opptjente pensjonsmidler skal samles på Egen pensjonskonto, vil få mulighet til å reservere seg mot dette. Reservasjonsperioden er 1.februar til 1. mai 2021. Det vil også være mulighet for å samle tidligere pensjonssparing på Egen pensjonskonto før denne perioden har utløpt.

Egen pensjonskonto behøver ikke forvaltes av den leverandøren arbeidsgiver har valgt for pensjonsavtalen. Den ansatte vil få rett til å flytte hele eller deler av pensjonskapitalen til selvvalgt pensjonsforvalter.

Hva må de ansatte gjøre?
Ansatte trenger ikke gjøre noe før loven trer i kraft. Valg av overføring av pensjonskapital kan gjøres fra 1. februar 2021. For de som ikke gjør noen valg, samles pensjonskapitalbevisene automatisk på egen pensjonskonto etter 1. mai 2021.

Arbeidstakerne vil få muligheten til å flytte pensjonskontoen til en annen pensjonsleverandør enn den arbeidsgiver benytter.

Investeringsprofilen man har på innskuddspensjonen hos nåværende arbeidsgiver vil gjelde for Egen pensjonskonto såfremt man ikke foretar nytt investeringsvalg.

Informasjon
Alle arbeidstakere med innskuddspensjon vil i løpet av høsten 2020 få et informasjonsbrev om Egen pensjonskonto fra Finans Norge. I tillegg vil de motta nærmere informasjon fra arbeidsgiver og/eller arbeidsgivers pensjonsleverandør.

I februar 2021 vil arbeidstakere få brev fra arbeidsgivers pensjonsleverandør om hvilke pensjonskapitalbevis som automatisk vil bli overført til Egen pensjonskonto og hvilke valgmuligheter som foreligger.

Hva må arbeidsgivere gjøre?
Arbeidsgivere vil få en spesiell informasjonsplikt i forbindelse med innføring av Egen pensjonskonto. De ansatte skal ha informasjon om rettigheter, muligheter og konsekvenser ved Egen pensjonskonto, passiv aksept og selvvalgt leverandør.

Når Egen pensjonskonto innføres oppheves dagens krav om minst 12 måneders medlemstid for å få rett på pensjonskapitalbevis ved utmelding. Opptjent pensjonskapital ved korte ansettelsesforhold vil således ikke lenger bli tilbakeført bedriften. Arbeidstakere som slutter i jobben etter 1. januar 2021 vil få utstedt pensjonskapitalbevis uavhengig av ansettelsestid.

Vil du ha personlig rådgivning av Helene Miller, finner du kontaktinformasjon her: https://karriereakademiet.com/pensjonssparing/

Her finner du mer informasjon om pensjon:
www.nav.no
• Folketrygdsopptjening
• Opptjente pensjonsrettigheter
• AFP
• Pensjonskalkulator
www.norskpensjon.no
• Bedriftens pensjonsordning
• Folketrygdsopptjening
• Opptjente pensjonsrettigheter
• Pensjonskalkulator

Ring en venn!

Ring en venn!

By |

Det er avtalefri lørdag og jeg kan se Nyhetsmorgen på TV mens jeg spiser frokost. Dramatiske inntrykk fra jordskjelv i Tyrkia og Hellas strømmer mot meg. Land som er hyppige reisemål for solhungrige nordmenn og derfor berører oss mer enn om det hadde vært i Indonesia. Jordskjelvene som rammer dèt landet mange ganger i året, berører oss knapt for det er så langt unna og få av oss har vært der. TV-bilder fra Tyrkia viser bygninger som raser sammen som korthus som resultat av dårlig byggkvalitet i kjølvannet av korrupsjon. Antall døde stiger, hundrevis er skadet og tusenvis har mistet sine hjem. Albert, som gråtende forteller om sin dødsangst under skjelvet, gjør inntrykk. Dette…på toppen av pandemien. Hans smerte sitter fortsatt i meg når neste innslag kommer på: Nordmenn er veldig forvirret og irritert over nye smittevernregler. «Store kriser» inntreffer, såsom planlagte storfeiringer av bursdager og bryllup som må utsettes. Hvor mange personer kan vi EGENTLIG få invitere nå, er det 5 eller er det 10? Og borgere i kommuner som enda ikke har hatt smitte, hvorfor må vi…..? Regjeringsmedlemmer arrangerer hyppige pressekonferanser og helsetopper løper fra TV-studio til TV-studio og svarer på de samme spørsmålene dag etter dag.

Kjære medborger: kan det være SÅ vanskelig? Vil DU ha korona? Ikke du heller,nei. Da må vi gjøre vårt for å unngå det, da. For vi kan dessverre ikke se på folk om de har smitten i seg. Den koselige naboen, kollegene du vil danse med på julebordet og storfamilien du vil ha søndagsmiddag sammen med…enkelte av dem kan være smittebærere uten at de selv vet det. Myndighetene tar konsekvensene av at mange av oss har gitt litt beng i det siste. Vi tenkte kanskje at «det gjelder ikke meg, jeg er så frisk og kan holde en-metern over alt, også på T-banen». Men vi evnet altså ikke dèt i tilstrekkelig grad! Derfor øker smitten og myndighetene våre vil med pålegg og anbefalinger hjelpe oss å holde hodet kaldt, bruke sunn fornuft og forhindre en ny, stor bølge som kan ramme også deg, meg og våre kjære.
I motsetning til mange andre som er rammet av koronapandemien rundt i verden, sitter vi i våre trygge boliger, vann i springen og mat i skapet, turområder et steinkast unna, TV med drøssevis av kanaler, bøker i bokhyllene, gratis webinarer, lærerike og underholdende podcast lett tilgjengelig, strømmetjenester med all musikk vi kan ønske oss. Permitterte kan sågar få gratis utdannelse. Med bildene fra Tyrkia på netthinnen, føler jeg sterkt på at vi har det veldig bra i Norge. Jeg deler huskelappen nylig distribuert av Nasjonalforeningen for folkehelse:

Ensomhet like skadelig som 15 sig om dagen
Et reelt problem man ikke skal ta lett på, er oppblomstring av psykiske plager i kjølvannet av pandemien. Både helseminister Bent Høie og Noreena Hetz har i løpet av de siste dagene gjort den dramatiske sammenlikningen mellom røyking og ensomhet kjent for allmenheten. I Skavlan på lørdag ble Noreena Hertz intervjuet. Hun har doktorgrad i økonomi fra universitetet i Cambridge, forsker samme sted og blir omtalt som en av verdens fremste eksperter på økonomisk globalisering. Hetz har de senere årene vært med på å sette agendaen for den politiske debatten verden rundt. Hun har skrevet flere bøker om globalisering og gjeldskrise og gir i disse dager ut boken «Ensomhetens århundre». Noreena Hertz viste til forskning som synliggjør hvilken helsemessig belastning ensomhet er for kroppen. For eksempel like skadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. Høie viste til det samme i dagens nyhetssending. Aktiviteter på sosiale medier har i løpet av de siste årene gradvis erstattet fysiske møter og telefonkontakt. Når ringte din telefon sist? Pandemien har isolert oss ytterligere.


                                                                                                                           Billedtekst: Noreena Hertz

Noreena Hertz understreket viktigheten av hvert sekund med menneskelig kontakt ved å vise til eksempelet å gå i kiosken for å kjøpe avisen. Selv denne korte seansen har en påvist positiv innvirkning på psyken. Når udekkede behov i markedet kommer til syne, dukker nye tjenester opp. Noreena fortalte om tjenesten «Lei en venn». https://rentafriend.com/ Tjenesten har 620 000 registrerte personer som leier seg ut på timebasis. En smule skeptisk til om dette var en skjult datingtjeneste, leide hun en venn for 3 timer i New York. Hun traff Liza, gikk på cafè, kunstgalleri, shopping, hadde gode samtaler om livet, forhold, tøyset og lo mens de prøvde hatter og solbriller. Pling, kom det fra telefonen til Liza, de 3 timene var over. «Det var hyggelig å treffe deg. Det blir 120 dollar.» Noreena innrømmet at hun syntes det var trist at tiden var uten og at dette hadde vært hyggelig selv om hun har partner, familie og mange venner.

Begrepet VENN blir i lys av dette verd å smake på.
Forfatteren Kahlil Gibran skrev om vennskap i boken «Profeten»:
«Profet, snakk til oss om vennskap:
Gi din beste venn det beste i deg selv. Hvis han må kjenne ditt tidevanns ebbe, så la han også bli kjent med dets flo.
For hva er en venn vis du oppsøker ham for å slå tiden i hjel?
Oppsøk ham alltid for å få tiden til å leve.
For han skal fylle ditt behov, men ikke din tomhet.
Og i det søte vennskapet skal det være latter og gleder som dere deler.
For i små tings dugg finner hjertet sin morgen og sin fornyelse.

På begynnelsen av 2000-tallet da vi alle så på samme TV-kanal, gikk programmet “Vi du bli millionær» som en farsott over landet. Deltakerne fikk 3 hjelpemidler når de sto fast før svar skulle avgis:
• Spør publikum
• Fjerne to av svaralternativene (50/50)
• Ringe en venn

Selv 20 år etter, bruker mange av oss begrepet «ring en venn» i humoristiske sammenhenger. Nå er det alvor. Du og jeg kan gjøre en forskjell større enn vi aner. Om vi ikke kan treffes, kan vi snakke med hverandre via telefon. Ring en venn…nå! Det kan bety mer enn du tror.
Er du søkbar? Som jobbsøker er det et «must».

Er du søkbar? Som jobbsøker er det et «must».

By |

En rekrutterer fortalte forleden at de skal finne en markedssjef for en kunde. En annonse på finn.no ga 435 søkere! Siden de fleste fortsatt tror at alle ledige stillinger lyses ut, blir konkurransen tilsvarende stor. Det sier seg selv at ansettelsesprosesser blir svært tidkrevende. I en tid med fokus på kostnadskutt, nedbemannes også HR-avdelinger. Det sendes ikke fakturaer som gir inntekt fra en HR-avdeling og nedskjæring her blir mer vanlig. Jobben med å finne den riktige kandidaten settes ofte ut til rekrutterings- og headhunterselskaper. Disse selskapene har etablerte rutiner og systemer som effektiviserer prosessen. Strenge personvernregler i kjølvannet av GDPR gjør at CV og søknad ikke skal sendes på e-mail. Søkerne oppfordres til å fylle inn sine data, utdanning og erfaring i de respektive selskapers it-systemer. Mange jobbsøkere sukker over at de må gjøre dette i stedet for å sende en standard CV. For det er litt plunder og heft, det tar tid og det er ofte ulike systemer som gjør det vanskelig med copy/paste. La dette være en wake-up-call: Velkommen til 2020!

Det er fulltidsjobb å være jobbsøker

Dersom du skal lykkes med å sikre deg ny jobb, må du være grundig i alt du gjør. Det tar tid! Grundige undersøkelser omkring virksomheten du søker jobb hos er avgjørende for at du skal treffe med ordene du fyller inn i feltene som i ansettelsesprosessen blir saumfart av søkemotorene. Dersom de ønsker en innovativ person og du vanligvis skriver at du er kreativ, så skriv innovativ. Det betyr jo det samme og du treffer bedre i forhold til kravet. Ta for deg ord for ord og sørg for at du treffer optimalt innenfor det som du kan stå for. Å lyve har aldri vært lønnsomt. Fordelen med at du bruker god tid på registreringen og du godkjenner at de kan lagre din profil (og det bør du gjøre) er at du da blir søkbar til andre stillinger en gitt periode. Slett ikke alle stillinger lyses ut og det er ikke uvanlig at den rette kandidaten allerede finnes i en database som virksomheten har tilgang til slik at utlysning ikke er nødvendig.

Det er alltid lurt å «lytte til erfarne fjellfolk»:

Senior partner i SAM Headhunting, Tore A. Hansen, har jobbet som rekrutterer i 30 år. Han gir følgende råd:

«Når du vet hva du kan og vil, må du fortelle at «jeg ønsker ny jobb!». Bruk nettverket aktivt, si det til de du kjenner og legg ut budskapet på din oppdaterte LinkedIn-profil. Del nettverk med oss som jobber med rekruttering. Registrer deg i CV-basen hos noen ledende rekrutterings-selskaper, og hos «finn.no». Og ikke minst, ta direkte kontakt med selskaper du ønsker å jobbe for. Forbered en enkel men effektiv innledning, fortell tydelig hva du kan og be om et møte. Gjør denne jobben skikkelig så øker du sjansen for å komme til intervju. Derfra er mye opp til deg. 
Fullt fokus i jobbsøkprosessen er en viktig suksessfaktor. Stå opp til fast tid, ta en dusj og kle deg ok, pysj eller joggebukse gjør faktisk noe med holdningen din som ikke gir energi. Spis frokost og gå på «jobb». Følg rådene til Tore Hansen i SAM Headhunting.

I hvilke selskaper har du lyst til å jobbe? Har de signalisert vekst? Vunnet kontrakter? Les deg opp på hjemmesiden deres og kartlegg hvor det er match mellom din kompetanse og hva de kan ha behov for nå. Resultatet av kartleggingen gir deg et godt utgangspunkt for en telefonsamtale til den relevante avdelingsleder med forslag om et kaffemøte for å avklare vinn-vinn.

Du rekker 10-20 telefonsamtaler pr.dag. Sjansen

for at det blir mye kaffe er stor! Lykke til!

 

Mer informasjon om SAM Headhunting her: https://sam-int.com/no/