Forfatter: Vigdis Lamberg

Hva skaterne kan lære jobbsøkere om å lykkes

Hva skaterne kan lære jobbsøkere om å lykkes

En skater faller. Slår seg. Reiser seg – og forsøker igjen.

«Du faller hele tiden og slår deg jævlig, men da reiser du deg opp igjen og kjører på. Og du er villig til å ta risiko», sier skater og administrerende direktør i Aker BioMarine, Matts Eirik Johansen, i et intervju med Aftenposten 26.juli 2026. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/Gx6GWJ/matts-johansen-i-portrettintervjuet-fra-blakk-skater-til-roekkes-krill-millionaer

Da tenkte jeg på jobbsøkere. For hva er egentlig forskjellen på en skater som prøver å lande et nytt triks og en jobbsøker som prøver å få jobb?

Ikke så mye. Begge opplever nederlag. Begge får en tydelig påminnelse om at de ikke lyktes denne gangen. Begge må velge mellom å gi opp eller prøve én gang til.

Men det handler ikke bare om å prøve flest ganger. En skater gjentar ikke nødvendigvis nøyaktig den samme feilen. Hun justerer balansen, farten og fotstillingen. Slik må også jobbsøkeren stoppe opp og spørre: Søker jeg de riktige jobbene? Får jeg fram kompetansen min? Bruker jeg nettverket mitt? Hva kan jeg gjøre annerledes neste gang?

Hvert avslag føles personlig

Jeg har møtt tusenvis av jobbsøkere gjennom årene som ledermentor og karriererådgiver. Mange starter optimistisk. De sender en søknad. Kanskje to. Kanskje fem. Så kommer avslaget. Deretter et nytt. Og enda et.

Etter hvert begynner tvilen å melde seg: Kanskje jeg ikke er god nok? Kanskje ingen vil ha meg? Kanskje det er for sent å bytte jobb?

Det er helt naturlige tanker. Problemet oppstår når vi begynner å tolke avslag som bevis på hvem vi er. Et avslag er ikke en dom over deg som menneske. Det betyr bare at du ikke fikk akkurat den jobben.

De som lykkes, tåler flere forsøk

Hvis du snakker med personer som har fått jobben de ønsket seg, er historien ofte mindre glamorøs enn du tror. De fikk avslag. Mange avslag. De ble ikke innkalt. De kom til intervju uten å få tilbud.

De søkte på nytt. Og på nytt. Og på nytt. Forskjellen er ikke nødvendigvis at de var flinkere enn alle andre. Forskjellen er ofte at de fortsatte lenge nok.

Jobbsøking er en ferdighet

Mange tror at jobbsøking handler om å være attraktiv nok. I virkeligheten handler det om å lære å tenke og agere som en kompetanseselger, ikke bare som en som trenger jobb. «Whats`s in it for me» er spørsmålet leseren skal ha svar på. Derfor er skreddersøm på både CV og søknad avgjørende for å bli sett.

For hver søknad lærer du noe. For hvert intervju blir du litt tryggere. For hver tilbakemelding forstår du litt mer av hva arbeidsgivere ser etter. De færreste lander drømmejobben på første forsøk. Akkurat som skateren sjelden lander et vanskelig triks første gang.

Etter et avslag kan du spørre:

  • Hva fungerte?
  • Hva kan jeg justere?
  • Trenger jeg tilbakemelding eller hjelp utenfra?
  • Skal jeg endre CV-en, søknaden, retningen eller måten jeg presenterer kompetansen min på?

Du trenger ikke å vinne hver gang. Du trenger bare å lykkes én gang. Én arbeidsgiver. Én jobb. Én mulighet.

Habibul hadde søkt på 1000 jobber

..da han kom til jobbdoktor Vigdis i Karriereakademiet.  Vi hadde noen rådgivningstimer , fokus på kompetansesalg, innhold og oppsett av søknad og CV ….3 uker senere fikk han jobbtilbud.  Du kan lese hva VG skrev om saken hr: https://www.vg.no/dinepenger/jobb/i/kwJz36/jobbsoekertips-slik-landet-haibul-droemmejobb-etter-1000-soeknader?vgfront=true  

Neste søknad

Den neste søknaden din kan være den som åpner døren. Så reis deg. Juster kursen. Lær av det som ikke fungerte. Prøv igjen.

De som til slutt lykkes, er ikke nødvendigvis de som aldri falt. Det er ofte de som lærte av fallet, justerte teknikken og nektet å bli liggende.

Spør jobbdoktor

Still spørsmål her:  https://jobbdoktorlamberg.no/

Trenger du hjelp i prosessen? Les mer her:  https://karriereakademiet.com/

 

Hvor mye gleder du deg til å gå på jobb etter ferien?

Hvor mye gleder du deg til å gå på jobb etter ferien?

Ferien går mot slutten for mange. Kanskje kjenner du allerede på den lille klumpen i magen ved tanken på mandag morgen? Er det jobben du gleder deg til å komme tilbake til – eller er det bare lønna som kommer den 15.?

Før du pakker bort solkremen og setter på vekkerklokka igjen:

✅ Hva gir deg energi på jobb?
✅ Hva tapper deg for energi?
✅ Hvilket lite grep kan du ta allerede neste uke?

Som JOBBDOKTOR og karriererådgiver, vil jeg dele 2 «verktøy» som kan være til help når du grunner på disse spørsmålene.

 

   1) Podcast

  1. Her får du link til podcasten Jobbdoktor der jeg møter evntyrer og strateg Elisa Røtterud. Hun har besteget fjell på opptil 8000 meter. Hun har ledet hundrevis av mennesker gjennom krevende naturbaserte opplevelser. Og hun har sett hva som faktisk skal til for å holde ut – over tid.– Jobbhverdagen er som en ekspedisjon, sier hun. Uten pauser, retning og mestring underveis, kommer du deg ikke til toppen.10 enkle grep som kan endre hele hverdagen din
    I episoden deler hun en konkret modell med ti små grep – som gir stor effekt.    Blant rådene du får:

    • Hvordan finne dine egne verdier (ikke bare jobbens)
    • Hvorfor du må lære deg å zoome ut for å få perspektiv
    • Hva bare 20 minutter ute i naturen gjør med hjernen din
    • Hvordan små fysiske mål kan gi deg mer energi enn motivasjon
    • Hvorfor din indre dialog kan være din største sabotør
    • En enkel pusteteknikk som roer ned stress på minutter
    • Og ikke minst: hvorfor du må bli flinkere til å belønne deg selv underveis

    Dette er ikke teori. Det er verktøy du faktisk kan bruke – i morgen.

Lytt til episoden her og ta med deg noen nye ideer inn i høsten:https://www.nettavisen.no/nyheter/10-mikrogrep-for-mer-energi-og-arbeidsglede/s/5-95-3030608

2) Trivselsbarometer

En uformell test på hvordan du trives med jobben din.

https://kurs.karriereakademiet.com/er-du-misfornoyd-med-jobben-din/

Lykke til med jobbstarten!

Tanker i karrieretrappen: Sommerferien kan bli starten på resten av arbeidslivet ditt

Tanker i karrieretrappen: Sommerferien kan bli starten på resten av arbeidslivet ditt

Endelig ferie. Kofferten er pakket, jobbkalenderen er tom, og tempoet senkes.

For mange er sommerferien først og fremst tid for familie og gode opplevelser.

Men den kan også gi noe annet: Rom for refleksjon.

Når telefonen slutter å ringe og e-postene ikke lenger styrer dagen, dukker ofte de store spørsmålene opp.

Er jeg egentlig på rett sted? Trives jeg fortsatt i jobben? Bruker jeg kompetansen min slik jeg ønsker? Eller har jeg blitt værende fordi det er trygt?

Når stillheten begynner å stille spørsmål

Gjennom mange år som karriererådgiver har jeg møtt mennesker som sier det samme: «Jeg har kjent på dette lenge, men jeg har ikke hatt tid til å tenke.» Hverdagen går ofte på autopilot. Jobb, familie, trening og praktiske gjøremål fyller kalenderen. Da er det lett å overse de små signalene om at noe ikke stemmer. Først når tempoet senkes, blir tankene tydelige.

Ikke alle trenger ny jobb

Det er lett å tenke at løsningen er å si opp. Men ofte handler det om noe helt annet.

Kanskje trenger du:

  • nye arbeidsoppgaver
  • mer ansvar
  • en annen leder
  • større faglige utfordringer
  • mer fleksibilitet
  • bedre balanse mellom jobb og privatliv
  • eller rett og slett å få brukt kompetansen din bedre.

Noen ganger er løsningen å skifte jobb. Andre ganger er løsningen å skape en ny arbeidshverdag der du allerede er.

Still deg selv noen ærlige spørsmål

Bruk en stille morgen eller en kveld på terrassen til å reflektere. Spør deg selv:

  • Hva gir meg energi på jobb?
  • Hva tapper meg for energi?
  • Når kjenner jeg arbeidsglede?
  • Når føler jeg at jeg gjør en forskjell?
  • Hva ville jeg angret på dersom jeg fortsatt gjorde det samme om fem år?
  • Hvilke sider av meg selv får jeg aldri brukt?
  • Hvis jeg startet yrkeslivet i dag – ville jeg valgt den samme jobben?

Det finnes ingen riktige svar. Men ærlige svar.

Unngå å la frykten bestemme

Mange blir værende i en jobb fordi de tenker:  «Det er jo trygt», «Jeg tjener bra» «Jeg er for gammel.» «Det er for sent.» «Jeg har ingen andre muligheter.»  Gjennom årene har jeg møtt tusenvis av mennesker som har motbevist akkurat disse tankene.

Det har vært mye fokus på seniorers plass i arbeidslivet. Det er bare ett av parameterne som dukker opp ved avslag. Hvor gammel er man når man er «for gammel» ?  Eller «…for ung» ? «..for uerfaren?» «…for pen?» «…for stygg? « «utenlandsk navn»

Snart 75 år gamle Mette Bugge er et godt eksempel på stort behov for seniorerfaring i arbeidslivet. Hun måtte slutte i jobben som journalist i Aftenposten da hun ble 70. Hun forstatte som frelanser og har aldri hatt så mamge forespørsler og oppdrag som nå. Hør vår samtale i podcasten JOBBDOKTOR hos Nettavisen. https://www.nettavisen.no/nyheter/ble-tvunget-ut-aldri-vart-sa-god-som-na/s/5-95-3002297

Listen kan gjøres lang med alle tankene som dukker opp når avslagene renner inn. Nå som arbeidsmarkedet er i rask endring, er mange flinke folk i flyt. Det gir mange søkere til de utlyste stillingene og dermed må man forvente mange avslag. Velkommen til arbeidslivet anno 2026.

Ofte er det ikke kompetansen som begrenser oss. Det er forestillingene våre om hva som er mulig. Og behovet for match mellom arbeidsgivers behov for brikken som mangler i det mangfoldige teamet akkurat nå.

Høsten starter nå

Hvis du kjenner at noe må endres, trenger du ikke ta alle beslutningene i sommer. Men du kan begynne å forberede deg.

-Lag en oversikt over kompetansen din.

– Oppdater CV-en. Fokuser på nøkkelkvalifikasjonsfeltet på side 1. Her står slaget om oppmerksomheten. Slutt å telle antall sider.

-Snakk med mennesker i nettverket. Sommeren byr også ofte på utvidet nettverk. Du treffer nye folk og andre du ikke har sett på en stund.

-Utforsk hvilke muligheter som finnes. Les om bransjer som interesserer deg. Bestem deg for ett konkret steg du skal ta når hverdagen starter igjen. Store endringer begynner nesten alltid med små handlinger.

Kanskje er dette sommeren du velger deg selv

Arbeidslivet utgjør en stor del av livet vårt. Da fortjener vi også å stille spørsmålet:

Er dette et arbeidsliv som gir meg energi, utvikling og mening?

Kanskje blir svaret ja. Kanskje blir svaret at det er tid for en ny retning. Uansett håper jeg du bruker sommeren til mer enn å lade batteriene. Bruk den også til å lytte til deg selv. Noen ganger er det nettopp i stillheten vi hører den viktigste stemmen av alle.

Ferieoppgave: 

Finn et blankt ark. Lag to kolonner.

På venstre side skriver du:

Dette ønsker jeg mer av i arbeidslivet mitt.

På høyre side skriver du:

Dette ønsker jeg mindre av.

Når du er ferdig, spør deg selv:

Hva er det første lille steget jeg kan ta når ferien er over?

 

Lykke til!

 

Har du spørsmål om jobbsøking, får du noen svar her: https://jobbdoktorlamberg.no/  

Vil du lære de smarte grepene og endre jobbsøkmetodene dine, er dette kurset du trenger: https://kurs.karriereakademiet.com/

Leder før lege – hva når lederen er problemet?

Leder før lege – hva når lederen er problemet?

Regjeringen vil løse sykefraværet med mantraet «leder før lege». Tanken er at flere skal tilbake i arbeid gjennom gradert sykemelding og tettere oppfølging fra leder.

Jeg forstår tanken. Arbeid er i utgangspunktet helsefremmende.

Men bare når arbeidsplassen er sunn.

Som Jobbdoktor har jeg gjennom mange år jobbet tett med mennesker som står midt i karriereendring. Mange har fått programmet mitt betalt av arbeidsgiver som del av en sluttpakke. Litt for ofte etter lange sykefravær. Jeg har lyttet til historiene bak. Og de ligner mer enn vi liker å tro.

Det handler sjelden om manglende vilje til å jobbe.

Det handler om å ha stått for lenge i uforutsigbar ledelse, uklare forventninger, konflikter som ikke blir håndtert, og en arbeidshverdag der det ikke lenger er trygt å være seg selv.

Over tid setter det seg. Ikke bare mentalt, men fysisk. Dette er ikke enkeltstående tilfeller. Det er mønstre.

Hvorfor lærer vi ikke mer av forskningen?

Forskningen bekrefter det mange kjenner på kroppen. STAMI dokumenterer at lav lederstøtte, rollekonflikter og dårlig psykososialt arbeidsmiljø øker risikoen for sykefravær. Internasjonalt ser vi det samme: Destruktiv ledelse henger sammen med både utbrenthet, angst og depresjon.

World Health Organization kobler arbeidsrelatert stress til både psykiske og somatiske plager

Meta-studier på “abusive supervision” og “toxic leadership”  er publisert i tidsskrifter som The Leadership Quarterly . Funn: Økt depresjon, utbrenthet, sykefravær

Likevel snakker vi fortsatt om sykefravær som om det først og fremst handler om individet.

Om hvor raskt den enkelte kan komme tilbake. Om hvor mye man kan jobbe, litt etter litt.

Gradert sykemelding kan være et godt verktøy. Jeg har sett det fungere. Men da er én forutsetning alltid til stede: Arbeidsplassen oppleves trygg.

Når ledere faktisk tar ansvar. Når det er rom for å være åpen. Når oppgaver tilpasses reelt – ikke bare på papiret.

Men hva når det ikke er slik?

Hva når det er relasjonen til leder som har bidratt til sykefraværet? Når belastningen ligger i kulturen, i det som ikke blir sagt, i det som ikke blir tatt tak i?

Da blir spørsmålet et annet:

Hva er det egentlig vi ber mennesker gå tilbake til?

Er det arbeid eller til forhold på jobben som gjorde dem syke?

Kan strengere Arbeidsmiljølov virke?

I januar 2026 ble Arbeidsmiljøloven skjerpet nettopp på dette området. Psykososialt arbeidsmiljø og ledelse er ikke lenger «myke faktorer». Det er et tydeligere arbeidsgiveransvar, med potensielle konsekvenser ved brudd. Jeg har laget en podcastepisode med eksperter omkring dette temaet. Du kan høre HR-ekspert og partner i Amesto people & Culture Kari Hanne Holland-Hverven i samtale med jobbdoktor Vigdis Lamberg og arbeidsrettsadvokat Ole Andrè Oftebro, partner i advokatfirma Føyen her: https://www.nettavisen.no/nyheter/lovendring-i-arbeidsmiljoloven-2024-dette-ma-ledere-vite-om-nye-psykososiale-krav/s/5-95-2836378

For det betyr at vi som samfunn erkjenner noe grunnleggende: Arbeidsforhold kan gjøre mennesker syke.

Da må også løsningene gjenspeile dette.

Hvis vi ensidig snakker om å få folk raskere tilbake, uten å snakke om hva de faktisk går tilbake til, risikerer vi å forlenge problemet. Ikke løse det.

Så la oss stille det ubehagelige spørsmålet:

Hvordan skal mennesker bli friske av å være på en arbeidsplass som har bidratt til at de ble syke? Her er forholdet mellom lege og pasient avgjørende. «Leder før lege» vil være katastrofe.

Bilde: Fra innspilling av podcastepiosden, Kari Hanne, Vigdis og Ole Andrè.

Økt fokus på lederkompetanse

Når politikerene ensidig vektlegger gadvis tilbakeføring til arbeid, uten å adressere kvaliteten på arbeidsforholdene, risikerer vi å flytte problemet – ikke løse det.

«Leder før lege» kan være et godt prinsipp i en ideell verden. Men da må vi også våge å snakke om ledelse som faktisk virker  og om ledelse som gjør skade.

Vi må snakke om ledelse som mennesker tåler. Ledelse som har tydelige rammer. Innsikt i menneskers ulike preferanser og personligheter. Som forebygger sykdom, ikke forsterker. Ledelse som skaper trygghet, ikke usikkerhet.

Uten trygge ledere, tydelige rammer og et arbeidsmiljø som tåler mennesker, blir gradert sykemelding ikke en vei tilbake – men en vei tilbake til det som gjorde deg syk.

Kanskje er det på tide å si det tydeligere:

Ikke bare leder før lege, men bedre ledelse før tilbakeføring. Det burde være svært gode tider for tilbydere av lederutviklingsprogram.

Hyperaktuelt kurs

Selv holder jeg teamutviklingskurs der folk blir bedre  kjent med seg selv og sine kolleger. Dette fører til økt psykologisk trygget, mindre konflikter og bedre resultater. Hver deltaker får sin personlige preferanseprofil basert på psykolog Carl Jungs lære om menenskers ulikheter. Når man vet det er 16 ulike profiler, forstår man hvorfor det fort kan oppstå konflikter og misforståelser. I denne podcasten snakker jeg med Alexander Haneng om nettopp dette. https://www.buzzsprout.com/1044991/episodes/16791625-103-16-personlighetstyper-er-nokkelen-til-ditt-lederskap-med-vigdis-lamberg

Ring meg om du vil høre mer om hvordan jeg kan skreddersy kurset for ditt team, tlf. 92265641.

Beste hilsen

Vigdis Lamberg

Daglig leder Karriereakademiet as/

Jobbdoktor

 

Nettverks-magi

Nettverks-magi

I Norge finnes det et paradoks som mange jobbsøkere ikke helt tar inn over seg: Mindre enn halvparten av alle ledige stillinger blir annonsert på finn.no. Resten fylles gjennom nettverk, anbefalinger, kjennskap og direkte kontakt mellom mennesker. For de som leter etter nye muligheter kan dette oppleves utfordrende. Men det kan også være en stor fordel. Det betyr nemlig at du har langt større påvirkningskraft og muligheter enn du kanskje tror.

Nettverk er ikke FY.

Dessverre har ordet nettverk fått en uheldig bismak den siste tiden, etter at kjente skikkelser er blitt knyttet til miljøer som ingen ønsker å assosieres med. Dette kan gjøre at noen vegrer seg for å bruke kontaktene sine, i frykt for å virke spekulative eller opportunistiske. Men nettopp derfor er det viktig å minne om hva nettverk egentlig handler om: relasjoner, gjensidighet, tillit og menneskelig kontakt. I jobbsammenheng er dette ikke noe grått eller skyggefullt. Det er en nødvendig og helt legitim måte å orientere seg i arbeidsmarkedet på.

Det usynlige arbeidsmarkedet – og hvorfor det er så viktig

For arbeidsgivere handler rekruttering om risiko. Når en leder skal ansette noen, velger de ikke bare kompetanse. De velger også en person de må kunne stole på, samarbeide med og regne med. Derfor er anbefalinger gull verdt. Når en tidligere kollega, kunde eller bekjent sier «Du bør snakke med henne» eller «Han kan være midt i blinken for dere», senkes terskelen for å vurdere vedkommende. Det er enklere å sette opp et møte med en anbefalt person enn å dra igang hele apparaten som annonsering og gjennomgang av en haug med ukjente folks søknader fører med seg. Derfor er det faktisk ganske mange som får jobb på denne måten.

Dette forklarer hvorfor mange stillinger aldri når markedet. Arbeidsgiveren har allerede noen i tankene før utlysningen i det hele tatt vurderes. Det kan være personer som har vist seg fra sin beste side i et samarbeid, noen som har gjort inntrykk gjennom en faglig dialog, eller noen som ble anbefalt av en de stoler på.

Som jobbsøker betyr dette én ting: Ditt nettverk er ikke et siste alternativ. Det er en hovedvei inn i nye muligheter.

Undervurderer du DITT nettverk ?

Mange undervurderer sitt eget nettverk kraftig. De tenker at de ikke «kjenner de rette», eller at kontaktene deres ikke har noe med jobbsøkingen å gjøre. Men nettverk handler sjelden om sterke bånd alene. Det handler like mye om alle de svakere forbindelsene. Mennesker du har møtt, samarbeidet med, studert sammen med, løst et prosjekt med eller hatt en god samtale med på en konferanse. Ofte er det akkurat disse kontaktene som sitter på informasjon om mulig ledige jobber, en informasjon du ikke har tilgang til på egen hånd.

Her ligger et viktig poeng: Du skal ikke be folk om å skaffe deg en jobb. Du skal be dem holde øynene åpne, tips om muligheter, eller gi deg en introduksjon. De fleste gjør dette med glede, fordi det knytter mennesker sammen og skaper verdi for alle parter.

Det handler om å selge seg selv

Mange synes det er ubehagelig å «selge seg selv». Det føles kunstig eller påtrengende. Men å formidle hvem du er, hva du kan bidra med og hva du ønsker deg, er kommunikasjon. Hvis ikke du formidler hva du bringer til bordet, blir det vanskelig for andre å se hvordan de kan hjelpe deg.

En god start er å utarbeide en kort og presis beskrivelse av deg selv. Ta utgangspunkt i din master CV. Har du fulgt mine CV-råd fra KARRIEREBOKEN og våre kurs, har du et nøkkelkvalifikasjonsfelt på side 1 der du skreddersyr relevant informasjon hver gang du sender en søkand.

Når du snakker med folk, sørg for at du kan beskrive:

  • Hva er dine styrker?
  • Hvilke erfaringer ønsker du å bruke videre?
  • Hvilke typer roller eller bransjer søker du?
  • Hvilken verdi kan du skape for en arbeidsgiver?

Når du kan uttrykke dette klart, blir det mye enklere for folk i nettverket ditt å forstå hvor du passer inn – og dermed lettere å tipse deg videre.

Slik tar du kontakt

Mange tenker at det å aktivere nettverket sitt krever at man sender en masse e-poster eller ber om store tjenester. Det trenger det ikke å være. Små, enkle steg kan være svært effektive:

  1. Gjenoppta kontakten med tidligere kolleger
    En enkel melding som «Hei! Det er lenge siden sist. Jeg er på jakt etter nye muligheter nå. Kan jeg ta en kaffe med deg?» er ofte mer enn nok.
  2. Bruk LinkedIn aktivt
    Legg ut innlegg om fagområder du brenner for, delta i diskusjoner, og send korte, hyggelige meldinger til personer du ønsker å snakke med.
  3. Ta direkte kontakt med virksomheter du er nysgjerrig på
    Lag deg en liste over virksomheter du har lyst til å jobbe for. Og der det er reell match mellom hva de driver med og din kompetanse. En uformell forespørsel om en prat kan åpne dører, også når det ikke finnes utlyste stillinger.
  4. Fortell venner og bekjente hva du ser etter
    Ofte er det noen i omgangskretsen som sitter på informasjon du ikke visste fantes.

Nettverk er en arbeidsform

Det kan være lett å tro at nettverksbruk er forbeholdt de som har et stort sosialt apparat, eller at det handler om å utnytte relasjoner. Sannheten er det motsatte. Gode nettverk bygges over tid gjennom å bidra, lytte, gi av seg selv, dele kunnskap og være nysgjerrig på andre. Når du søker jobb, er det helt naturlig å lene seg på disse relasjonene, slik de også vil kunne lene seg på deg når de en dag trenger en ny mulighet.

Det handler ikke om å dra nytte av andre. Det handler om å bli synlig, tilgjengelig og relevant.

Det positive bildet av nettverk må tilbake

Når begrepet nettverk i perioder forbindes med uheldige saker i media, kan det skape en form for berøringsangst. Men det er viktig å skille mellom lukkede maktstrukturer med frynsede moralbegreper og det helt legitime nettverket som alle mennesker bygger gjennom arbeidsliv, utdanning og livserfaring. Et profesjonelt nettverk er ikke en snarvei til privilegier. Det er en plattform for dialog, tillit og muligheter. 

Jobbsøkere trenger ikke unnskylde at de bruker kontaktene sine. Tvert imot bør de være stolte av å ha bygget relasjoner som kan gi støtte og dører inn til noe nytt.

Konklusjon: Du står ikke alene

Det norske arbeidsmarkedet er i stor grad relasjonsdrevet. Derfor er det avgjørende at jobbsøkere bruker nettverket sitt aktivt og målrettet. Det er ikke manipulerende, det er ikke uetisk, og det er ikke et tegn på svakhet. Det er en naturlig, nødvendig og verdifull del av en god jobbsøkerstrategi.

Når du inkluderer nettverket ditt, øker du ikke bare sjansene dine for å finne en jobb. Du gir også andre muligheten til å bidra. Det skaper sirkler av tillit, samarbeid og gjensidighet. Og i akkurat det ligger noe av det mest positive nettverk kan representere.

Er du jobbsøker?

Lær metodene som har hjulpet over 11 000 personer med å sikre seg ny jobb.

Les her: https://kurs.karriereakademiet.com/

Lykke til med prosessen på vei til jobben du virkelig ønsker deg. Bruker du de rette metodene, kan det vise seg at neste jobb er rett rundt hjørnet.

Vennlig hilsen

Jobbdoktor Vigdis

Dramatiske konsekvenser: Forbud mot dårlig ledelse.

Dramatiske konsekvenser: Forbud mot dårlig ledelse.

«Dette er i realiteten en lovfesting av forbud mot dårlig ledelse» sier arbeidsrettsadvokat Ole André Oftebro i Nettavisens podcast JOBBDOKTOR. Han er partner i advokatfirma Føyen og gir en kommentar til innstramningene i Arbeidsmiljøloven som kom 01.01.2026. Han ser for seg at flere varslingssaker vil følge i kjølvannet.

Dette er ikke en lov som beskytter «svake» arbeidstakere.
Det er en lov som avslører svake strukturer, uklare forventninger og ledere som ikke tar seg tid til å lede i hverdagen.

  • Og nei, det holder ikke med en medarbeiderundersøkelse i året.
  • Det holder ikke å være «snill»
  • Det holder ikke å skylde på travle tider.

Spørsmålet er ikke om dette angår deg.
Spørsmålet er om du tåler at det blir satt ord på hvordan du faktisk leder.

Velkommen til rettssalen hvis du ikke tar grep.

Hva gjør jeg nå?

Dette spørsmålet er det mange ledere som stiller seg idag. Lederutviklingsprogram strekker seg ofte over tid og er dyrt. Da kan jeg med hånden på hjertet si:  Du vil virkelig merke en endring både hos deg selv og dine medarbeidere allerede etter DETTE kurset.

Hvordan er det mulig? Et kurs som gjør deg til en enda bedre leder på 3 timer? 

Dette  kurset skreddersys for virksomheter som ønsker å:

  • møte arbeidsmiljølovens krav på en reell måte
  • styrke ledere i rollen som kultur- og trygghetsskapere
  • utvikle team som presterer bedre sammen

For å si det enkelt: Det handler om FOLK!

Hvordan har folka dine det på jobb? Loven vektlegger de psykososiale faktorene på en arbeidsplass.  Det handler i stor grad om å kjenne sine medarbeidere godt nok til å drive persontilpasset ledelse. Da unngår du konflikter, misforståelser og frustrasjoner som ofte følger med at du bruker dine egne preferanser og verdier i din omgang med andre mennesker.

I løpet av kurset får du og ditt team økt forståelse for forskjellighet og innblikk i hverandres preferanser. Metoden er basert på forskning om menneskers ulike måter å agere på og er kvalitetssikret av DNV.

Jeg lover: her blir det god stemning!

Alle deltakere får:

  • en grundig individuell profilrapport på ca. 20 sider
  • et eget hefte med oversikt og forklaring av alle de 16 preferanseprofilene
  • økt selvinnsikt og forståelse for andres måte å være, tenke og handle på
  • Lederen får en teamrapport med konkete lederråd knyttet til de ulike profilene

Dokumentert effekt i team

Erfaring viser at team som har denne kunnskapen:

  • samarbeider bedre
  • håndterer uenighet mer konstruktivt
  • tar raskere og bedre beslutninger
  • har høyere grad av psykologisk trygghet
  • leverer bedre over tid

Dette kurset gir ikke bare innsikt – det gir varig verdi for både mennesker og virksomhet.

 

For deg som vil vite enda litt mer om hva dere lærer på dette kurset:

Psykolog Carl Jung forsket på menneskers ulike preferanser. Ofte beskrevet som vår indre psykiske struktur, bærevegger i personligheten. Han kom fram til 16 ulike profiler fordelt på 4 hoveddimensjoner:

  • Energidimensjonen: Hvor man tappes, henter og fornyer energi. Ekstrovertes glede av samvær med andre og introvertes behov for refleksjon og ro mest kjent.
  • Informasjonsinnhenting: Hvordan tar du inn informasjon? Noen har en sterk «magefølelse» mens andre styres kun av de 5 sansene. Satt på spissen: Handle eller drømme?
  • Beslutningsdimensjonen: Lar du følelsene og egne verdier være styrende eller er du analytisk ved beslutninger. Tøff eller tander?
  • Livsstil: Lager du planer og følger dem eller er du opptatt av fleksibilitet og spontanitet?

 

Når du vet at psykolog Jung definerte 16 ulike profiler, skjønner du kanskje hvorfor det går en kule varmt av og til? Det er fordi vi agerer så veldig ulikt!

Kontakt oss i dag så skreddersyr vi et kurs som gjør at du vokser som leder og at temaet ditt fungerer enda bedre.

vigdis@karriereakademiet.com eller ring meg, tlf. 92265641

 

Vil du lære mer om endringene i Arbeidsmiljøloen omkring psykososialt arbeidsmilj, lytt til podcasten Jobbdoktor hos Nettavisen: https://www.nettavisen.no/nyheter/lovendring-i-arbeidsmiljoloven-2024-dette-ma-ledere-vite-om-nye-psykososiale-krav/s/5-95-2836378

Skriv så du får JA! med eller uten KI

Skriv så du får JA! med eller uten KI

Tittelen på denne artikkelen er hentet fra boken Skriv så du får JA! som Camilla Hager i tekst- og markedsføringsbyrået Hvabehager ga ut for en tid tilbake. Camilla deler villig gode råd med Karrierebloggens lesere og stiller spørsmålet:
-Når «alle» får KI-hjelp til å skrive tekster blir det lettere eller vanskeligere å skille seg ut? Hun fortsetter: -Før vi kommer til det, la oss spole litt tilbake: Da jeg ga ut Skriv så du får JA i 2020, hadde ingen hørt om ChatGPT. Tre år senere smalt det. Kunstig intelligens ble allemannseie.
I årene jeg skrev på boka, var ett av målene å gjøre den tidløs. Og nå, snart 5 år senere, er innholdet fortsatt høyaktuell.

Mer enn noen gang, vil jeg påstå. For konkurransen har eksplodert. Mengden innhold som produseres er hinsides, og ennå ser vi bare starten på kurven. Og når «alle» bruker KI, skal det mer til for å skille seg ut, mener Camilla med ettertrykk. Hun fortsetter ivrig:
-Skriv så du får JA handler ikke bare om å skrive selgende. Den handler om å skrive så du høres ut som DEG. Og jeg er overbevist om at det vil bli din superkraft fremover, sier Camilla.

Egen erfaring

-Så fint at du påpeker dette. Da jeg selv skrev Karriereboken som Hegnar Media ga ut i 2023, var jeg opptatt av å skrive som jeg snakker. Og jeg blir like glad hver gang lesere som kjenner meg sier: Jeg syntes jeg hørte deg snakke mens jeg leste.

-Nettopp! Når nettet flommer over av robotskvalder, vil det å kunne skrive ekte og personlig bli gull verdt. Rettelse: Helt nødvendig for å overleve. For når folk lukter robotlunta, er det en skikkelig turn-off som svekker tilliten momentant.

Camilla peker på den mest brukte kanalene: – Vi ser det på LinkedIn og i innboksene våre, i jobbsøknader, tilbud og artikler – tekster som åpenbart er kopiert rett fra ChatGPT. Går vi i den fella, skyter vi oss selv i leggen.

-Jeg har selv erfart det samme når jeg kvalitetssikrer søknader for klienter. En av søknadene startet slik: Jeg håper det bekommer dem vel å lese denne søknaden. Den søknaden hadde gått rett i bøtta.
-Garantert, sier Camilla og deler noen avslørende tegn:

• Store Bokstaver Der De Ikke Hører Hjemme I Norsk Språk
• Amerikansk schwung og formuleringer som høres ut som oversettelser
• Mye suppe og lite kjøtt
• Floskler og buzzord
• 🚀 (synd, jeg pleide å like denne!)
• Emojis midt inne i 😳 setningene
• Overdreven metaforbruk
• Overforklaring
• Lite emosjonelt eller sanselig språk
• Formularisk oppbygning der strukturen er tydeligere enn innholdet
• Flatt språk (ingen rytme eller naturlige endringer i tempo eller tone)Og ikke minst: Ingen tydelig stemme eller personlighet. Tekster som kunne vært skrevet av hvem som helst.

-Dette var svært gode råd, Camilla!
-Alltid hyggelig å bidra til mer oppmerksomhet omkring dette tidsaktuelle problemet. Det du vil er å
• bruke ChatGPT smart – uten at noen merker det.
• skrive tekster som høres ut som deg – selv om du fikk god KI-hjelp.
• være synlig, menneskelig, relaterbar og relevant – selv når konkurransen tar av.

Med andre ord: Huske den viktigste ingrediensen i unike, minneverdige tekster – DEG. Det er skribentene og virksomhetene som faktisk tar dette innover seg, som vil vinne kampen om oppmerksomheten (og tilliten!) fremover, avslutter Camilla.

Mer om boken Skriv så du får JA:
Lurer du på hvordan du skriver tekster som skiller seg ut i mylderet av robotstemmer? Det er nettopp det du lærer i kapittel 20 i Skriv så du får JA: Stil og tone, skriveguide og språkprofil. Og i det interaktive KI-tillegget finner du skreddersydde kommandoer som hjelper deg med dette i praksis. Dessuten får du fremgangsmåten for hvordan du får den digitale skrivekompisen din til å høres mer ut som deg. (Du kan takke meg senere.🤭)

Boken kan bestilles her:

https://hvabehager.no/

Mer om Karriereboken:


I boken deler jeg en trinn-for-trinnmetode som sikrer deg jobben du har mest lyst på. Boken er nyttig uansett hvor i karriereløpet du befinner deg. Det gjelder om du ønsker deg nye arbeidsoppgaver der du er eller om du ønsker deg en ny arbeidsgiver.

Boken kan bestilles her: 

https://karriereakademiet.com/produkt/karriereboken/

Trivselstest

Er du i tenkeboksen for om du ønsker en annen arbeidshverdag? Ta Trivselstesten!  Da får du en pekepinn på hvordan det står til. Du får innsikt i hvor fornøyd du virkelig er med jobben din og hvilke områder som kan forbedres.

Oppdag hvordan du kan gjøre en positiv endring i din karriere. Svarene du gir i testen, genererer konkrete råd og muligheter til å forbedre din arbeidshverdag.  Start nå og ta første skritt mot en mer tilfredsstillende arbeidshverdag! Testen er gratis.

https://rettjobb.academy/er-du-misfornoyd-med-jobben-din/

Når generasjon Z overrasker deg – møt Nuri (23)

Når generasjon Z overrasker deg – møt Nuri (23)

Vi hører det ofte:
«Generasjon Z er krevende å lede.»
De vil ha fleksibilitet, mening, raske tilbakemeldinger, og de har lav lojalitet til arbeidsgiver. Listen over utfordringer mange ledere peker på er lang – og det kan skape en litt ensidig bilde.

Men en dag møtte jeg Nuri.
Han er 23 år, studerer innovasjonsledelse på masternivå – og har startet et eget prosjekt. Han kontakter ledere og eksperter og spør:
«Kan jeg få følge deg en dag og filme deg i arbeid? Jeg er snart ferdig med studiene og skal snart søke jobb. Da har du som karriere-ekspert kunnskap jeg kan lære noe av.»

Formålet?

-Å lære.

-Å lytte.

-Å forstå.

Han har ingen skjult agenda. Ingen tanke om klikk eller kjappe poeng. Bare et sterkt ønske om innsikt og utvikling.

Jeg sa ja. Det gjorde også andre han har spurt.

Karakteristika av generasjon Z

Her er en liste over utfordringer som ofte nevnes når det gjelder å lede generasjon Z, samt noen av de positive egenskapene som Nuri, 23 år, kan være et godt eksempel på:

Utfordringer knyttet til ledelse av generasjon Z:

  1. Høy forventning til umiddelbar feedback
    Generasjon Z er vant til raske tilbakemeldinger, spesielt gjennom digitale plattformer. Dette kan føre til at de ønsker kontinuerlig feedback på deres arbeid, noe som kan være krevende for ledere som ikke er vant til denne tilbakemeldingskulturen.
  2. Begrenset tålmodighet for hierarkier
    Generasjon Z er vant til en flatere struktur gjennom deres erfaringer med teknologi og sosiale medier. Dette kan føre til at de ikke alltid forstår eller aksepterer tradisjonelle bedriftsstrukturer med lange beslutningsprosesser og autoritetslinjer.
  3. Sterk fokusering på balanse mellom arbeid og fritid
    Mange fra generasjon Z legger stor vekt på personlig tid og balanse mellom arbeid og fritid. Dette kan noen ganger oppfattes som en utfordring for ledere som forventer høy arbeidsinnsats utover det som kreves i en vanlig arbeidstid.
  4. Høye krav til arbeidsmiljø og kultur
    Generasjon Z ønsker å jobbe i organisasjoner med sterke verdier, som fremmer inkludering, bærekraft og sosialt ansvar. Dette kan stille krav til ledere som kanskje ikke alltid er forberedt på å møte disse forventningene.
  5. Ønske om kontinuerlig utvikling og læring
    De har stort behov for å føle at de lærer og utvikler seg kontinuerlig. Dersom arbeidsplassene ikke gir muligheter for vekst, kan dette føre til misnøye eller at de bytter jobb raskt.
  6. Teknologisk forventning og avhengighet
    Generasjon Z er vant til å bruke teknologi i alt de gjør. De forventer at arbeidsgivere tilbyr moderne verktøy og fleksible løsninger, som kan være utfordrende for eldre organisasjoner med eldre systemer.
  7. Forventninger til meningsfylt arbeid
    De ønsker ofte å vite at jobben de gjør er meningsfull og bidrar til noe større. Dette kan utfordre ledere som kanskje er mer opptatt av økonomiske resultater eller tradisjonelle mål.
  8. Økt fokus på mental helse
    Generasjon Z er mer åpne om mental helse og psykiske utfordringer. Dette kan utfordre ledere som ikke er vant til å håndtere eller diskutere slike temaer i arbeidsmiljøet.
  9. Større tendens til å bytte jobb
    Mange i generasjon Z vil utvikle seg raskt. Dersom de ikke får en karriereplan som følges opp, er de åpne for å bytte jobb ofte.
  10. Autonomi og fleksibilitet
    Generasjon Z verdsetter fleksibilitet, og mange ønsker å ha kontroll over hvordan og når de jobber. Ledelsen kan oppleve dette som en utfordring hvis de har etablerte arbeidsrutiner som utfordres på fleksibilitet.

Positivt ved generasjon Z (og Nuri som et godt eksempel):

  1. Entreprenørskap og initiativ
    Nuri sitt prosjekt med å følge eksperter og filme dem er et utmerket eksempel på generasjon Z sin drivkraft for å lære gjennom erfaring og egeninnsats. De tar ofte initiativ og er selvstendige i sin tilnærming.
  2. Fokus på innovasjon
    Mange fra generasjon Z har en sterk interesse for innovasjon og ønsker å være en del av løsningen på samfunnsutfordringer, som Nuri gjør gjennom sitt masterstudium i innovasjonsledelse.
  3. Samarbeidsvillige
    Generasjon Z er vant til samarbeid på tvers av digitale plattformer. Dette kan gjøre dem til gode teamspillere som er åpne for å dele informasjon og lære av andre.
  4. Tilpasningsdyktige og teknologikyndige
    De er født inn i en digital verden og er svært tilpasningsdyktige til ny teknologi og har en naturlig evne til å bruke digitale verktøy for å effektivisere arbeidsprosesser.
  5. Tøffe og realistiske
    Generasjon Z har vokst opp i en tid med økonomisk usikkerhet og globale utfordringer. Dette har ført til at de utvikler en realistisk holdning til livet og karrieren, og er ikke nødvendigvis tilbøyelige til å ta unødvendige risikoer.
  6. Sterk etisk bevissthet
    De er mer bevisste på etikk og bærekraft enn tidligere generasjoner, og de søker gjerne å jobbe for organisasjoner som deler deres verdier.
  7. Ledere som veiledere og mentorer
    Nuri sitt engasjement i å følge erfarne ledere og eksperter viser hvordan generasjon Z søker veiledning og mentorstøtte for å utvikle seg. De ønsker å lære av de beste og bruke denne lærdommen til å forbedre seg selv.
  8. Åpenhet for forskjellige perspektiver
    Generasjon Z er vant til å være i et globalt fellesskap gjennom sosiale medier, noe som gjør dem åpne for mangfold og forskjellige perspektiver. De er gjerne mer inkluderende i sin tilnærming til andre mennesker og ideer.

Nuri er derfor et flott eksempel på at generaliseringer om generasjon Z kanskje ikke alltid er helt rettferdige. Hans evne til å ta initiativ, lære av eksperter og vise ansvar i sine prosjekter understreker det positive i denne generasjonen, og kan være et inspirerende eksempel på hvordan man kan fremheve deres styrker.

Utfordringer som ofte trekkes frem ved ledelse av generasjon Z:

  1. Sterkt behov for mening og formål
    Mange fra generasjon Z ønsker at jobben deres skal ha en dypere mening utover økonomisk gevinst. De søker arbeidsgivere med verdier de kan identifisere seg med.
  2. Lavere terskel for å bytte jobb
    De oppfattes ofte som mindre lojale mot én arbeidsgiver og mer åpne for å søke nye muligheter dersom de ikke føler seg sett, verdsatt eller utfordret.
  3. Økt krav til fleksibilitet
    Ønsker større frihet i hvor, når og hvordan de jobber. Dette utfordrer tradisjonelle strukturer og forventninger på arbeidsplassen.
  4. Digital oppvekst – høy forventning til teknologi
    De er vant til raske prosesser og effektiv teknologi. Dårlige systemer eller manglende digitalisering kan skape frustrasjon.
  5. Tett oppfølging og tilbakemelding
    Mange i generasjon Z forventer hyppig feedback og individuell oppfølging – noe som kan kreve mer tid og tilstedeværelse fra ledere.
  6. Lavere toleranse for autoritær ledelse
    De foretrekker dialog, involvering og medbestemmelse fremfor hierarkiske beslutninger og autoritære ledelsesstiler.
  7. Sosialt og emosjonelt krevende arbeidsmiljø
    De har ofte høy bevissthet rundt psykisk helse og egne behov, og mange forventer at arbeidsplassen tilrettelegger for god balanse mellom jobb og liv.
  8. Sterk rettferdighetssans og forventning om inkludering
    Generasjon Z er ofte engasjert i spørsmål om mangfold, likestilling og bærekraft – og forventer at virksomheter gjør det samme.
  9. Kortere oppmerksomhetsspenn
    Noen peker på at generasjon Z er vokst opp med mye skjermtid og raske inntrykk, og derfor kan ha utfordringer med langvarig konsentrasjon og tålmodighet.

Men så møter man unge mennesker som Nuri.

Nuri (23) er masterstudent i innovasjonsledelse, og driver samtidig et eget prosjekt hvor han oppsøker eksperter for å følge dem en hel dag – med kamera. Målet hans? Å lære, dokumentere og spre innsikt fra mennesker med tung erfaring. Og alle han spør, sier ja. Også jeg.

Han har fulgt meg i ulike situasjoner:
¤ I en rådgiversamtale med en leder som ønsker ny jobb

¤ Under gjennomgang av kommunikasjonsverktøyet JTI – Jungs Type Indeks. Et effektiv verktøy for selvutvikling og bedre samarbeid i team.  Gir innblikk i 16 ulike preferanser som folk kan ha. (Se link til podcast om temaet nederst i artikkelen)

¤I møte med Truls Berg, en av Norges fremste eksperter på innovasjon. (Se hovedbildet øverst fra vår samtale)

¤ På kurset «Min vei til jobb» for ungdom som vil inn i arbeidslivet, i samarbeid med Stamhuset.

Nuri representerer en annen side av generasjon Z.

Han er initiativrik, modig og nysgjerrig – med et genuint ønske om å lære fra de som har gått veien før ham. Han oppsøker muligheter, tar ansvar og bygger nettverk på en måte som utfordrer de ofte negative stereotypiene vi hører om hans generasjon.

Kanskje trenger vi å nyansere bildet vi har av generasjon Z – og begynne å se dem som individer, ikke bare som en «vanskelig generasjon».

Det som slo meg, var hvor godt forberedt han var. Hvordan han lyttet. Hvordan han formulerte spørsmål. Hvordan han bygget tillit – og hvordan han fulgte opp.

Nuri er et levende bevis på at vi ikke kan skjære hele generasjoner over én kam.
Han er ikke bare «en del av generasjon Z».
Han er en person med initiativ, mot og gjennomføringsevne.

Og han utfordrer oss alle til å se bak stereotypiene.

Så, kanskje vi skal slutte å spørre:
Hvordan leder vi egentlig generasjon Z?
Og heller spørre:
Hvordan ser vi hver enkelt – og bygger fremtidens ledere én relasjon av gangen?

TIPS 1:

Dersom du trenger et effektivt lederverktøy, anbefaler jeg deg å lytte til denne podcasten. Her får du innblikk i psykolog Carl Jungs lære om 16 ulike preferanseprofiler. Slik kunnskap øker din innsikt i hvordan lede ulike personer. For det handler om folk og det handler om tilpasning av  kommunikasjon. 103: 16 personlighetstyper er nøkkelen til ditt lederskap med Vigdis Lamberg

TIPS 2:

Vil du lære de smarte rådene som sikrer deg jobben du virkelig ønsker deg? Les mer her: https://rettjobb.academy/

Må jeg skifte til norsk navn for å få jobb?

Må jeg skifte til norsk navn for å få jobb?

Det norske jobbmarkedet byr på mange muligheter, men det kan også være utfordrende for personer med utenlandsk bakgrunn å finne veien inn. Diskusjoner om alt fra språkkunnskaper til navn og kulturelle forskjeller dukker ofte opp, men kanskje handler utfordringene oftere om praktiske ting – som å forstå det usynlige spillet bak kulissene.

Navnet ditt er en del av deg – men ikke hele bildet

Mange stiller spørsmålet: «Bør jeg endre navnet mitt for å få jobb?» Det er ikke uvanlig å tro at et utenlandsk-klingende navn er grunnen til at man ikke får napp, men i realiteten kan det være helt andre faktorer som spiller inn.

  • Kanskje CV-en din trenger en oppgradering for å tydeliggjøre hva du kan bidra med.

  • Kanskje du ikke vet at kun 30 % av jobbene lyses ut, og at det derfor er viktig å være aktiv utenfor de tradisjonelle kanalene.
  • Kanskje du rett og slett trenger å bygge nettverk og bli mer synlig i bransjen.

I stedet for å lete etter «feil» ved deg selv, fokuser heller på hva du kan gjøre for å bli en sterkere kandidat. Her får du 6 råd på veien:

  1. Ikke la andres historier begrense deg

Hvis du hører om andre med flerkulturell bakgrunn som har møtt veggen, ikke la det definere din vei. Det at noen andre har hatt utfordringer, betyr ikke at du vil møte de samme. Du har din egen historie, og din egen styrke.

  1. Din flerkulturelle bakgrunn er en styrke

Arbeidsgivere i dag leter etter mangfold – det gir nye perspektiver og styrker innovasjon. Vær tydelig på hvordan din bakgrunn kan være en ressurs for selskapet. Dersom du har flyttet til Norge i løpet av barn/ungdomstid, har du vist endringsvilje, vært målrettet ved å gjennomføre skole og studier på et nytt språk og i nye omgivelse. Du snakker flere språk, har innsikt i ulike kulturer…kort sagt: bruk din flerkulturelle bakgrunn som en differensiator og en styrke.

  1. Lær deg norsk

Det kan ikke understrekes nok hvor viktig språkkunnskaper er i Norge. Selv om mange selskaper bruker engelsk som arbeidsspråk, vil flytende norsk gi deg flere muligheter. Invester tid i å lære språket, både muntlig og skriftlig.

  1. Nettverk er nøkkelen

Visste du at over 70 % av stillingene i Norge aldri blir utlyst på finn.no? Disse jobbene besettes ofte via nettverk, anbefalinger og direkte kontakt med arbeidsgivere. Derfor er det viktig å være proaktiv og bygge relasjoner i bransjen din.

Start med å identifisere selskaper eller organisasjoner du vil jobbe for, og finn måter å komme i kontakt med relevante personer på. Dette kan være gjennom nettverksarrangementer, sosiale medier som LinkedIn, eller ved å delta på faglige konferanser. Nettverksbygging handler om å bygge tillit og relasjoner, og en viktig nøkkel er å gi før du forventer å få noe tilbake. Spør deg selv: Hvordan kan jeg hjelpe denne personen? Kanskje du kan dele en artikkel, tilby en løsning på et problem, eller gi nyttige råd basert på din erfaring.

  1. LinkedIn er din beste venn

Å være aktiv på LinkedIn handler ikke bare om å ha en profil – det handler om å bruke plattformen strategisk.

Del innsiktsfulle innlegg, kommenter på andres innhold, og bygg relasjoner med folk som jobber i din ønskede bransje. Husk at dette ikke bare er for å finne jobb, men for å bli en del av samtalen og skape verdifulle forbindelser.

  1. Skaff deg en mentor

En mentor kan være gull verdt når du navigerer i et nytt arbeidsmarked. De kan gi deg råd, introdusere deg for sitt nettverk og hjelpe deg å forstå hvordan du kan presentere deg selv best mulig.

 


Les mer Les mer

Håp i en usikker tid: Veien tilbake til arbeidslivet

Håp i en usikker tid: Veien tilbake til arbeidslivet

Nyttårsaften nærmer seg, og mange gleder seg i disse dager over samvær, lys og håp om et godt nytt år. Men for de som har mistet jobben, kan høytiden være en tid preget av uro og usikkerhet. Spørsmål som «Får jeg en ny jobb?» eller «Er det noe galt med meg?» kan fylle tankene og skape en klump i magen. Livet uten jobb kan føles som en bratt oppoverbakke, men det finnes lys i tunnelen. Det finnes alltid muligheter, det er plass for oss alle i arbeidslivet og det viktigste du kan gi deg selv på vei inn i det nye året, er troen på fremtiden.

Reflekter over styrkene dine

Det er lett å være selvkritisk i en situasjon hvor ting er vanskelig. Men i stedet for å gruble over det du tror kan være svake sider som hindrer deg i å få jobben du virkelig ønsker deg, kan du vende blikket mot det du er god på. Hva er dine styrker? Hvilke erfaringer har du gjort deg som kan være nyttige i en jobb? I karriere-endringsprogrammet til Karriereakademiet, er en av øvelsene å fylle ut «Flinkeboka». Det er en helt vanlig notisbok som DU skal fylle med historier om bra ting du har gjort. Jeg lover,,,,selv om det går tregt i starten, vil dine suksesshistorier renne ut som erter av en sekk etterhvert.

Lag en liste over ferdighetene dine – store og små. Kanskje er du en god problemløser, flink til å samarbeide eller har erfaringer som gir deg en unik innsikt? Å kjenne dine egne styrker kan gi deg mot og selvtillit i jakten på ny jobb.

Bruk fridagene til å hente energi

Jul og nyttår handler om mer enn jobb og bekymringer. Det er en tid for å stoppe opp og hente energi. Sett av tid til å gjøre noe som gir deg glede og påfyll. Vær sammen med mennesker som løfter deg, og vær snill med deg selv. Livet er en reise med opp- og nedturer, og det er viktig å ta vare på seg selv underveis.

Historier om håp

Mange har opplevd å stå utenfor arbeidslivet, og mange har klart å finne veien tilbake. Kanskje har noen funnet nye interesser, byttet bransje eller brukt tiden på å bygge kompetanse som åpnet dører de aldri hadde tenkt på før. Livet er fullt av overraskelser, og det kan være at din nye mulighet ligger rett rundt hjørnet.

Ta kontroll over det du kan

Det er mye i livet vi ikke kan kontrollere, men det er også mye vi kan gjøre for å skape endring. Bruk tiden til å oppdatere CV-en. Gode råd omkring CV finner du et annet sted her på Karrierebloggen.

La deg inspirere av podkaster, lær noe nytt og tenk på hvem du har i nettverket. La dem få vite at du er på jakt etter ny jobb slik at du er på radaren når de blir spurt: «kjenner du noen som….?» For over 70% av jobbene blir fylt på denne måten. Gjennom nettverk. Ikke ved annonser på finn.no. Små skritt kan føre til store endringer. Kanskje er det et kurs, en samtale med noen i nettverket ditt, eller et uventet tips som kan lede deg til en ny jobb.

Minn deg selv om at dette er midlertidig

Selv om situasjonen kan virke tung, husk at ingenting varer evig. Det som føles som en blindvei i dag, kan være starten på en ny og spennende retning i morgen. Livet er fullt av nye muligheter, og med tiden kommer det nye dører til å åpne seg.

Nyttårsfeiring minner oss om håp og nye begynnelser. Selv om livet nå er preget av usikkerhet, er det aldri for sent å finne nye muligheter og oppdage hva du virkelig er i stand til. Ta vare på deg selv, bruk tiden godt, og gå inn i det nye året med tro på at noe godt venter. Kanskje 2025 blir året hvor drømmene dine blir til virkelighet.

Godt nytt år!

Beste hilsen

Vigdis Lamberg

Dagligleder

Karriereakademiet AS

PS: Du finner effektive og tidsriktige råd om jobbsøkprosesser i KARRIEREBOKEN. Kan bestilles hos Hegnar Media eller hos din bokhandler.