Kompetansesalg Arkiver - Karrierebloggen

Skriv så du får JA! med eller uten KI

By Vigdis Lamberg | 26 april, 2025

Tittelen på denne artikkelen er hentet fra boken Skriv så du får JA! som Camilla Hager i tekst- og markedsføringsbyrået Hvabehager ga ut for en tid tilbake. Camilla deler villig gode råd med Karrierebloggens lesere og stiller spørsmålet:
-Når «alle» får KI-hjelp til å skrive tekster blir det lettere eller vanskeligere å skille seg ut? Hun fortsetter: -Før vi kommer til det, la oss spole litt tilbake: Da jeg ga ut Skriv så du får JA i 2020, hadde ingen hørt om ChatGPT. Tre år senere smalt det. Kunstig intelligens ble allemannseie.
I årene jeg skrev på boka, var ett av målene å gjøre den tidløs. Og nå, snart 5 år senere, er innholdet fortsatt høyaktuell.

Mer enn noen gang, vil jeg påstå. For konkurransen har eksplodert. Mengden innhold som produseres er hinsides, og ennå ser vi bare starten på kurven. Og når «alle» bruker KI, skal det mer til for å skille seg ut, mener Camilla med ettertrykk. Hun fortsetter ivrig:
-Skriv så du får JA handler ikke bare om å skrive selgende. Den handler om å skrive så du høres ut som DEG. Og jeg er overbevist om at det vil bli din superkraft fremover, sier Camilla.

Egen erfaring

-Så fint at du påpeker dette. Da jeg selv skrev Karriereboken som Hegnar Media ga ut i 2023, var jeg opptatt av å skrive som jeg snakker. Og jeg blir like glad hver gang lesere som kjenner meg sier: Jeg syntes jeg hørte deg snakke mens jeg leste.

-Nettopp! Når nettet flommer over av robotskvalder, vil det å kunne skrive ekte og personlig bli gull verdt. Rettelse: Helt nødvendig for å overleve. For når folk lukter robotlunta, er det en skikkelig turn-off som svekker tilliten momentant.

Camilla peker på den mest brukte kanalene: – Vi ser det på LinkedIn og i innboksene våre, i jobbsøknader, tilbud og artikler – tekster som åpenbart er kopiert rett fra ChatGPT. Går vi i den fella, skyter vi oss selv i leggen.

-Jeg har selv erfart det samme når jeg kvalitetssikrer søknader for klienter. En av søknadene startet slik: Jeg håper det bekommer dem vel å lese denne søknaden. Den søknaden hadde gått rett i bøtta.
-Garantert, sier Camilla og deler noen avslørende tegn:

• Store Bokstaver Der De Ikke Hører Hjemme I Norsk Språk
• Amerikansk schwung og formuleringer som høres ut som oversettelser
• Mye suppe og lite kjøtt
• Floskler og buzzord
• 🚀 (synd, jeg pleide å like denne!)
• Emojis midt inne i 😳 setningene
• Overdreven metaforbruk
• Overforklaring
• Lite emosjonelt eller sanselig språk
• Formularisk oppbygning der strukturen er tydeligere enn innholdet
• Flatt språk (ingen rytme eller naturlige endringer i tempo eller tone)Og ikke minst: Ingen tydelig stemme eller personlighet. Tekster som kunne vært skrevet av hvem som helst.

-Dette var svært gode råd, Camilla!
-Alltid hyggelig å bidra til mer oppmerksomhet omkring dette tidsaktuelle problemet. Det du vil er å
• bruke ChatGPT smart – uten at noen merker det.
• skrive tekster som høres ut som deg – selv om du fikk god KI-hjelp.
• være synlig, menneskelig, relaterbar og relevant – selv når konkurransen tar av.

Med andre ord: Huske den viktigste ingrediensen i unike, minneverdige tekster – DEG. Det er skribentene og virksomhetene som faktisk tar dette innover seg, som vil vinne kampen om oppmerksomheten (og tilliten!) fremover, avslutter Camilla.

Mer om boken Skriv så du får JA:
Lurer du på hvordan du skriver tekster som skiller seg ut i mylderet av robotstemmer? Det er nettopp det du lærer i kapittel 20 i Skriv så du får JA: Stil og tone, skriveguide og språkprofil. Og i det interaktive KI-tillegget finner du skreddersydde kommandoer som hjelper deg med dette i praksis. Dessuten får du fremgangsmåten for hvordan du får den digitale skrivekompisen din til å høres mer ut som deg. (Du kan takke meg senere.🤭)

Boken kan bestilles her:

https://hvabehager.no/

Mer om Karriereboken:

I boken deler jeg en trinn-for-trinnmetode som sikrer deg jobben du har mest lyst på. Boken er nyttig uansett hvor i karriereløpet du befinner deg. Det gjelder om du ønsker deg nye arbeidsoppgaver der du er eller om du ønsker deg en ny arbeidsgiver.

Boken kan bestilles her:

https://karriereakademiet.com/produkt/karriereboken/

Trivselstest

Er du i tenkeboksen for om du ønsker en annen arbeidshverdag? Ta Trivselstesten! Da får du en pekepinn på hvordan det står til. Du får innsikt i hvor fornøyd du virkelig er med jobben din og hvilke områder som kan forbedres.

Oppdag hvordan du kan gjøre en positiv endring i din karriere. Svarene du gir i testen, genererer konkrete råd og muligheter til å forbedre din arbeidshverdag. Start nå og ta første skritt mot en mer tilfredsstillende arbeidshverdag! Testen er gratis.

https://rettjobb.academy/er-du-misfornoyd-med-jobben-din/

Når generasjon Z overrasker deg – møt Nuri (23)

By Vigdis Lamberg | 15 april, 2025

Vi hører det ofte:
«Generasjon Z er krevende å lede.»
De vil ha fleksibilitet, mening, raske tilbakemeldinger, og de har lav lojalitet til arbeidsgiver. Listen over utfordringer mange ledere peker på er lang – og det kan skape en litt ensidig bilde.

Men en dag møtte jeg Nuri.
Han er 23 år, studerer innovasjonsledelse på masternivå – og har startet et eget prosjekt. Han kontakter ledere og eksperter og spør:
«Kan jeg få følge deg en dag og filme deg i arbeid? Jeg er snart ferdig med studiene og skal snart søke jobb. Da har du som karriere-ekspert kunnskap jeg kan lære noe av.»

Formålet?

-Å lære.

-Å lytte.

-Å forstå.

Han har ingen skjult agenda. Ingen tanke om klikk eller kjappe poeng. Bare et sterkt ønske om innsikt og utvikling.

Jeg sa ja. Det gjorde også andre han har spurt.

Karakteristika av generasjon Z

Her er en liste over utfordringer som ofte nevnes når det gjelder å lede generasjon Z, samt noen av de positive egenskapene som Nuri, 23 år, kan være et godt eksempel på:

Utfordringer knyttet til ledelse av generasjon Z:

Høy forventning til umiddelbar feedback
Generasjon Z er vant til raske tilbakemeldinger, spesielt gjennom digitale plattformer. Dette kan føre til at de ønsker kontinuerlig feedback på deres arbeid, noe som kan være krevende for ledere som ikke er vant til denne tilbakemeldingskulturen.
Begrenset tålmodighet for hierarkier
Generasjon Z er vant til en flatere struktur gjennom deres erfaringer med teknologi og sosiale medier. Dette kan føre til at de ikke alltid forstår eller aksepterer tradisjonelle bedriftsstrukturer med lange beslutningsprosesser og autoritetslinjer.
Sterk fokusering på balanse mellom arbeid og fritid
Mange fra generasjon Z legger stor vekt på personlig tid og balanse mellom arbeid og fritid. Dette kan noen ganger oppfattes som en utfordring for ledere som forventer høy arbeidsinnsats utover det som kreves i en vanlig arbeidstid.
Høye krav til arbeidsmiljø og kultur
Generasjon Z ønsker å jobbe i organisasjoner med sterke verdier, som fremmer inkludering, bærekraft og sosialt ansvar. Dette kan stille krav til ledere som kanskje ikke alltid er forberedt på å møte disse forventningene.
Ønske om kontinuerlig utvikling og læring
De har stort behov for å føle at de lærer og utvikler seg kontinuerlig. Dersom arbeidsplassene ikke gir muligheter for vekst, kan dette føre til misnøye eller at de bytter jobb raskt.
Teknologisk forventning og avhengighet
Generasjon Z er vant til å bruke teknologi i alt de gjør. De forventer at arbeidsgivere tilbyr moderne verktøy og fleksible løsninger, som kan være utfordrende for eldre organisasjoner med eldre systemer.
Forventninger til meningsfylt arbeid
De ønsker ofte å vite at jobben de gjør er meningsfull og bidrar til noe større. Dette kan utfordre ledere som kanskje er mer opptatt av økonomiske resultater eller tradisjonelle mål.
Økt fokus på mental helse
Generasjon Z er mer åpne om mental helse og psykiske utfordringer. Dette kan utfordre ledere som ikke er vant til å håndtere eller diskutere slike temaer i arbeidsmiljøet.
Større tendens til å bytte jobb
Mange i generasjon Z vil utvikle seg raskt. Dersom de ikke får en karriereplan som følges opp, er de åpne for å bytte jobb ofte.
Autonomi og fleksibilitet
Generasjon Z verdsetter fleksibilitet, og mange ønsker å ha kontroll over hvordan og når de jobber. Ledelsen kan oppleve dette som en utfordring hvis de har etablerte arbeidsrutiner som utfordres på fleksibilitet.

Positivt ved generasjon Z (og Nuri som et godt eksempel):

Entreprenørskap og initiativ
Nuri sitt prosjekt med å følge eksperter og filme dem er et utmerket eksempel på generasjon Z sin drivkraft for å lære gjennom erfaring og egeninnsats. De tar ofte initiativ og er selvstendige i sin tilnærming.
Fokus på innovasjon
Mange fra generasjon Z har en sterk interesse for innovasjon og ønsker å være en del av løsningen på samfunnsutfordringer, som Nuri gjør gjennom sitt masterstudium i innovasjonsledelse.
Samarbeidsvillige
Generasjon Z er vant til samarbeid på tvers av digitale plattformer. Dette kan gjøre dem til gode teamspillere som er åpne for å dele informasjon og lære av andre.
Tilpasningsdyktige og teknologikyndige
De er født inn i en digital verden og er svært tilpasningsdyktige til ny teknologi og har en naturlig evne til å bruke digitale verktøy for å effektivisere arbeidsprosesser.
Tøffe og realistiske
Generasjon Z har vokst opp i en tid med økonomisk usikkerhet og globale utfordringer. Dette har ført til at de utvikler en realistisk holdning til livet og karrieren, og er ikke nødvendigvis tilbøyelige til å ta unødvendige risikoer.
Sterk etisk bevissthet
De er mer bevisste på etikk og bærekraft enn tidligere generasjoner, og de søker gjerne å jobbe for organisasjoner som deler deres verdier.
Ledere som veiledere og mentorer
Nuri sitt engasjement i å følge erfarne ledere og eksperter viser hvordan generasjon Z søker veiledning og mentorstøtte for å utvikle seg. De ønsker å lære av de beste og bruke denne lærdommen til å forbedre seg selv.
Åpenhet for forskjellige perspektiver
Generasjon Z er vant til å være i et globalt fellesskap gjennom sosiale medier, noe som gjør dem åpne for mangfold og forskjellige perspektiver. De er gjerne mer inkluderende i sin tilnærming til andre mennesker og ideer.

Nuri er derfor et flott eksempel på at generaliseringer om generasjon Z kanskje ikke alltid er helt rettferdige. Hans evne til å ta initiativ, lære av eksperter og vise ansvar i sine prosjekter understreker det positive i denne generasjonen, og kan være et inspirerende eksempel på hvordan man kan fremheve deres styrker.

Utfordringer som ofte trekkes frem ved ledelse av generasjon Z:

Sterkt behov for mening og formål
Mange fra generasjon Z ønsker at jobben deres skal ha en dypere mening utover økonomisk gevinst. De søker arbeidsgivere med verdier de kan identifisere seg med.
Lavere terskel for å bytte jobb
De oppfattes ofte som mindre lojale mot én arbeidsgiver og mer åpne for å søke nye muligheter dersom de ikke føler seg sett, verdsatt eller utfordret.
Økt krav til fleksibilitet
Ønsker større frihet i hvor, når og hvordan de jobber. Dette utfordrer tradisjonelle strukturer og forventninger på arbeidsplassen.
Digital oppvekst – høy forventning til teknologi
De er vant til raske prosesser og effektiv teknologi. Dårlige systemer eller manglende digitalisering kan skape frustrasjon.
Tett oppfølging og tilbakemelding
Mange i generasjon Z forventer hyppig feedback og individuell oppfølging – noe som kan kreve mer tid og tilstedeværelse fra ledere.
Lavere toleranse for autoritær ledelse
De foretrekker dialog, involvering og medbestemmelse fremfor hierarkiske beslutninger og autoritære ledelsesstiler.
Sosialt og emosjonelt krevende arbeidsmiljø
De har ofte høy bevissthet rundt psykisk helse og egne behov, og mange forventer at arbeidsplassen tilrettelegger for god balanse mellom jobb og liv.
Sterk rettferdighetssans og forventning om inkludering
Generasjon Z er ofte engasjert i spørsmål om mangfold, likestilling og bærekraft – og forventer at virksomheter gjør det samme.
Kortere oppmerksomhetsspenn
Noen peker på at generasjon Z er vokst opp med mye skjermtid og raske inntrykk, og derfor kan ha utfordringer med langvarig konsentrasjon og tålmodighet.

Men så møter man unge mennesker som Nuri.

Nuri (23) er masterstudent i innovasjonsledelse, og driver samtidig et eget prosjekt hvor han oppsøker eksperter for å følge dem en hel dag – med kamera. Målet hans? Å lære, dokumentere og spre innsikt fra mennesker med tung erfaring. Og alle han spør, sier ja. Også jeg.

Han har fulgt meg i ulike situasjoner:
¤ I en rådgiversamtale med en leder som ønsker ny jobb

¤ Under gjennomgang av kommunikasjonsverktøyet JTI – Jungs Type Indeks. Et effektiv verktøy for selvutvikling og bedre samarbeid i team. Gir innblikk i 16 ulike preferanser som folk kan ha. (Se link til podcast om temaet nederst i artikkelen)

¤I møte med Truls Berg, en av Norges fremste eksperter på innovasjon. (Se hovedbildet øverst fra vår samtale)

¤ På kurset «Min vei til jobb» for ungdom som vil inn i arbeidslivet, i samarbeid med Stamhuset.

Nuri representerer en annen side av generasjon Z.

Han er initiativrik, modig og nysgjerrig – med et genuint ønske om å lære fra de som har gått veien før ham. Han oppsøker muligheter, tar ansvar og bygger nettverk på en måte som utfordrer de ofte negative stereotypiene vi hører om hans generasjon.

Kanskje trenger vi å nyansere bildet vi har av generasjon Z – og begynne å se dem som individer, ikke bare som en «vanskelig generasjon».

Det som slo meg, var hvor godt forberedt han var. Hvordan han lyttet. Hvordan han formulerte spørsmål. Hvordan han bygget tillit – og hvordan han fulgte opp.

Nuri er et levende bevis på at vi ikke kan skjære hele generasjoner over én kam.
Han er ikke bare «en del av generasjon Z».
Han er en person med initiativ, mot og gjennomføringsevne.

Og han utfordrer oss alle til å se bak stereotypiene.

Så, kanskje vi skal slutte å spørre:
Hvordan leder vi egentlig generasjon Z?
Og heller spørre:
Hvordan ser vi hver enkelt – og bygger fremtidens ledere én relasjon av gangen?

TIPS 1:

Dersom du trenger et effektivt lederverktøy, anbefaler jeg deg å lytte til denne podcasten. Her får du innblikk i psykolog Carl Jungs lære om 16 ulike preferanseprofiler. Slik kunnskap øker din innsikt i hvordan lede ulike personer. For det handler om folk og det handler om tilpasning av kommunikasjon. 103: 16 personlighetstyper er nøkkelen til ditt lederskap med Vigdis Lamberg

TIPS 2:

Vil du lære de smarte rådene som sikrer deg jobben du virkelig ønsker deg? Les mer her: https://rettjobb.academy/

Må jeg skifte til norsk navn for å få jobb?

By Vigdis Lamberg | 13 februar, 2025

Det norske jobbmarkedet byr på mange muligheter, men det kan også være utfordrende for personer med utenlandsk bakgrunn å finne veien inn. Diskusjoner om alt fra språkkunnskaper til navn og kulturelle forskjeller dukker ofte opp, men kanskje handler utfordringene oftere om praktiske ting – som å forstå det usynlige spillet bak kulissene.

Navnet ditt er en del av deg – men ikke hele bildet

Mange stiller spørsmålet: «Bør jeg endre navnet mitt for å få jobb?» Det er ikke uvanlig å tro at et utenlandsk-klingende navn er grunnen til at man ikke får napp, men i realiteten kan det være helt andre faktorer som spiller inn.

Kanskje CV-en din trenger en oppgradering for å tydeliggjøre hva du kan bidra med.

Kanskje du ikke vet at kun 30 % av jobbene lyses ut, og at det derfor er viktig å være aktiv utenfor de tradisjonelle kanalene.
Kanskje du rett og slett trenger å bygge nettverk og bli mer synlig i bransjen.

I stedet for å lete etter «feil» ved deg selv, fokuser heller på hva du kan gjøre for å bli en sterkere kandidat. Her får du 6 råd på veien:

Ikke la andres historier begrense deg

Hvis du hører om andre med flerkulturell bakgrunn som har møtt veggen, ikke la det definere din vei. Det at noen andre har hatt utfordringer, betyr ikke at du vil møte de samme. Du har din egen historie, og din egen styrke.

Din flerkulturelle bakgrunn er en styrke

Arbeidsgivere i dag leter etter mangfold – det gir nye perspektiver og styrker innovasjon. Vær tydelig på hvordan din bakgrunn kan være en ressurs for selskapet. Dersom du har flyttet til Norge i løpet av barn/ungdomstid, har du vist endringsvilje, vært målrettet ved å gjennomføre skole og studier på et nytt språk og i nye omgivelse. Du snakker flere språk, har innsikt i ulike kulturer…kort sagt: bruk din flerkulturelle bakgrunn som en differensiator og en styrke.

Lær deg norsk

Det kan ikke understrekes nok hvor viktig språkkunnskaper er i Norge. Selv om mange selskaper bruker engelsk som arbeidsspråk, vil flytende norsk gi deg flere muligheter. Invester tid i å lære språket, både muntlig og skriftlig.

Nettverk er nøkkelen

Visste du at over 70 % av stillingene i Norge aldri blir utlyst på finn.no? Disse jobbene besettes ofte via nettverk, anbefalinger og direkte kontakt med arbeidsgivere. Derfor er det viktig å være proaktiv og bygge relasjoner i bransjen din.

Start med å identifisere selskaper eller organisasjoner du vil jobbe for, og finn måter å komme i kontakt med relevante personer på. Dette kan være gjennom nettverksarrangementer, sosiale medier som LinkedIn, eller ved å delta på faglige konferanser. Nettverksbygging handler om å bygge tillit og relasjoner, og en viktig nøkkel er å gi før du forventer å få noe tilbake. Spør deg selv: Hvordan kan jeg hjelpe denne personen? Kanskje du kan dele en artikkel, tilby en løsning på et problem, eller gi nyttige råd basert på din erfaring.

LinkedIn er din beste venn

Å være aktiv på LinkedIn handler ikke bare om å ha en profil – det handler om å bruke plattformen strategisk.

Del innsiktsfulle innlegg, kommenter på andres innhold, og bygg relasjoner med folk som jobber i din ønskede bransje. Husk at dette ikke bare er for å finne jobb, men for å bli en del av samtalen og skape verdifulle forbindelser.

Skaff deg en mentor

En mentor kan være gull verdt når du navigerer i et nytt arbeidsmarked. De kan gi deg råd, introdusere deg for sitt nettverk og hjelpe deg å forstå hvordan du kan presentere deg selv best mulig.

…

Les mer Les mer

Gruer du deg til å gå på jobb? Ta grep!

By Vigdis Lamberg | 12 januar, 2024

Unngå å bli offer for dårlig ledelse

Det er like stor spredning i kvalitet på ledere som på medarbeidere. Noen er dyktigere enn andre. Og noen er rett og slett så dårlige ledere at de er helsefarlige. Dersom du gruer deg til å gå på jobb, kan det være hensiktsmessig at du analyserer situasjonen. For dersom du trosser dårlige vibber som jobben gir deg, kan det på sikt føre til sykdom, både fysisk og psykisk. Ledere har ansvar for å skape et trygt arbeidsmiljø som får medarbeiderne til å trives, prestere og utvikle seg. Det er ingen lett oppgave og krever sin mann og kvinne. Dessverre evner ikke alle å levere på oppgaven. Dersom du har tapt i trekningen om gode ledere, ta ansvar. Kom deg vekk!

Lag en plan

Når det er sagt, unngå å agere i affekt. Det handler om ikke å slamre med døren når du går. Man vet aldri når menneskers veier krysses igjen.

Lag en plan og stå i jobben. Livet på dagpenger fra NAV gir gjerne økonomiske utfordringer. Dagpenger er kun 62% av gjennomsnitt av lønnen din de siste 3 årene. Visste du at maksbeløp for dagpenger er 62% av 6 G (1 G= 118 000) uansett hvor mye du har tjent tidligere? Derfor anbefaler jeg at du forsøker å holde ut i jobben mens du søker etter den nye rollen og miljøet du virkelig ønsker deg. Livet som arbeidsledig gir ofte grobunn for tunge tanker og for hvert avslag på jobb, mister man gjerne selvtillit, selv om dette kan være helt ubegrunnet. Det er et dårlig utgangspunkt for å hente opp den selvtilliten som skal til når du skal selge deg inn til ny arbeidsgiver.

Uten mål, er styring ikke mulig. Når du setter deg i bilen, vet du hvor du skal og har bestemt deg for hvilken vei du skal følge for å komme til målet. Kanskje du ikke velger den korteste veien fordi du har god tid og gjerne vil se på vakker natur framfor å rase avgårde på motorveien. Men du velger selv veien til målet.

SMARTE mål

Her får du en god modell for god målsetting. Modellen kalles SMARTE mål:

S – Spesifikt

M – Målbart

A – Akseptert

R – Realistisk

T – Tidsbestemt

E– Etterprøvbart

Et eksempel på et SMART mål for en jobbsøker…eh…kompetanseselger, kan være:

S – Ny jobb i tråd med min kompetanse. Jeg tenker bredt, for det er overføringsverdi fra bransje til bransje i det meste

M – Ja, det er målbart, for enten får jeg en slik jobb eller så får du ikke

A – Ja, du aksepterer og er enig i målet

R – Det er mange ledige jobber, jeg har bred erfaring, så det er realistisk

T – Innen dd.mm.åå. Her setter jegnen dato 3-6 måneder frem i tid, så er det tidsbestemt.

E – Nådde jeg målet? Hva fungerte og hva fungerte ikke? Hva kan jeg lære til neste gang?

Du setter inn nøkkelord, bransje, tidshorisont med mer, som gjør at målet fungerer for deg og din situasjon.

Mye av poenget er å måle framdrift. Dersom du har mål om ny jobb innen 1.mai 2024, kan du brekke ned i delmål og formulere hva som skal til for å jobbe deg frem mot målet skritt for skritt, dag for dag, uke for uke.

DELMÅL

DELMÅL kan være å treffe 2 personer fra nettverket ditt ukentlig, og spørre konkret hvem de kjenner og kan åpne døren til aktuelle virksomheter. I visse perioder er det enkelt å få til 2 slike møter ukentlig, i andre perioder er det en kamp. Det viktige er å ikke miste hovedmålet av syne.

Det går selvfølgelig an å justere målet underveis, avhengig av hvordan det går med delmålene og resultatet av disse. Det viktige er nok en gang å ikke miste hovedmålet av syne. Du har målsatt deg at du skal ha ny jobb innen 1.mai, da må du jobbe dedikert mot det målet. Uten mål er styring ikke mulig.

Fra jobbsøker til kompetanseselger

Vær bevisst på at de færrenste jobbene lyses ut. Over 70% av jobbene blir besatt via bekjente og forbindelser – det man ofte kaller for nettverk. Det betyr at du må gjøre mer enn å følge med på finn.no. Det handler i dag i stor grad om å evne å selge seg selv.

Det ligger ikke naturlig for oss mennesker så her må du hente fram endringsviljen din. Vi i Karriereakademiet har utviklet kurs og karriereendringsprogram som vil være til stor hjelp i din jobbøkprosess. Ta en titt her, vi kan sikkert hjelpe deg også slik at det ikke tar for lang tid før du får jobben du virkelig har lyst på.

https://karriereakademiet.com/

Utgått på dato?

Aldri før har så mange nye funksjoner i arbeidslivet blitt etablert. Riktignok erstattes mange jobber med tekniske løsninger, men nye roller etableres. Nye kombinasjoner av kompetanser etterspørres. Henry Mintzberg, en anerkjent forretningsforsker og professor, har i flere år påpekt behovet for ulike typer ferdigheter og egenskaper i arbeidslivet og hevder at fremtidens behov vil være mer rettet mot mellommenneskelige ferdigheter og emosjonell intelligens, ofte referert til som «hjerteferdigheter», i stedet for bare tekniske eller fysiske ferdigheter.

Ikke vær redd for at du mangler utdanning eller har for gammel utdanning. Lyst og evne til å lære nye ting er en av de mest etterspurte egenskapene i dagens stillingsannonser. Relasjonskompetanse er en annen. Hva betyr egentlig relasjonskompetanse?

At du liker folk, evner å samarbeide, setter deg inn i andres ståsted. Altså: hjerteferdigheter. Helt i tråd med Mintzbergs teorier. Dersom du er redd for at du har manglende it-kunnskaper i en verden der kunstig intelligens er på alles lepper og i stadig økende grad påvirker våre liv, vil vi alltid ha behov for levende mennesker med følelser og empati. Mange som ansetter sier det rett ut: vi kan lære folk hva vi driver med, men vi kan ikke lære dem personlige egenskaper og hvordan de forholder seg til mennesker. Folk kjøper fortsatt av folk. Folk jobber fortsatt sammen med folk. Hva vil DU bli når du blir stor? Det er et stort mulighetsbilde for oss alle der ute nå. Sett deg et mål og lag en plan for hvordan du skal komme deg dit.

Flere tips og ideer her: https://karriereakademiet.com/

Hvordan føle deg komfortabel med det ukomfortable?

By Vigdis Lamberg | 25 mars, 2021

Ble du provosert av tittelen «Hvordan føle deg komfortabel med det ukomfortable ?» La meg røpe konklusjonen på denne artikkelen: Det er lettere enn du tror!

Du – en endringsagent!

Alle har vi følt på kravet til endret tankesett det siste året. Å gå på jobben er for mange å bli værende hjemme. Måten å gjennomføre arbeidsdagen på har blitt mer digital; for mange en bratt læringskurve. Alt for mange har erfart at jobben har forsvunnet! Samtidig er jobbene som lærere og barnehagepersonalet har gjort, tidvis blitt din. Og midt oppe i dramatiske endringer i de daglige rutinene, skal vi forholde oss til stadige endringer i smittevernregler. Man kan bli utslått av mindre. Folk er lei, oppgitt, redde for hva som venter oss. Men livet MÅ gå videre. Da handler det mer om hvordan man tar det enn hvordan man har det.

Bli kvitt dine grønne krokodiller!

For mange år siden ble jeg ansatt som markedssjef ved Volvat Medisinske Senter. Dag 2 banket det på kontordøren min. Psykiateren ønsket meg velkommen og ville jeg skulle gjennomføre et medisinsk forsøk. «Du må jo ha inngående kunnskap om alle avdelingene her når du skal markedsføre oss. Denne testen forteller om hva min avdeling gjør» sa han. Jeg så for meg en test med ledninger på hodet, men ble kun henvist til en stol. Han så på klokken og forklarte: «I løpet av de neste 2 minuttene kan du tenke på hva du vil, bortsett fra på en grønn krokodille. Er du klar?» Febrilsk forsøkte jeg å tenke på alt mulig annet, men den grønne krokodillen lå i front hele tiden. «Jobben min er å hjelpe folk å bli kvitt de grønne krokodillene» sa han og forsvant smilende ut døren. Har vi fått litt for mange grønne krokodiller det siste året? Fokuserer vi for mye på det som er kjipt, vanskelig og leit slik at dette overskygger alle elementene i livet vårt som fortsatt er bra?

Plusslisten!

Selv har jeg hatt stor nytte av denne «medisinske øvelsen». Min personlige måte å kvitte meg med krokodiller på gjennom livet, har vært å lage pluss og minuslister. I starten kan det være lettere å komme på elementer til minussiden. Men når du får tenkt deg om, vil du se at pluss-listen blir lenger enn du kanskje tror. Bruk de neste dagene til å bevisstgjøre deg plusslisten. Det vil bidra til at du blir mer komfortabel med det ukomfortable. Det kan være en måte å bli bedre rustet til å møte vår nye hverdag.

Annerledes jobb!

Er du av dem som frivillig eller ufrivillig ser deg om etter ny jobb nå? Da er det bra at du er i siget for å venne deg til det ukomfortable. Muligheten for at din neste jobb er helt annerledes enn din siste jobb, er stor. Undersøkelser viser at sjansen er ca 50%. Mange trenger hjelp til å transformere opparbeidet kompetanse og erfaring til nye begreper som kan fylle nye funksjoner. For du kan mer enn du tror! Historien om konsertpianisten Aksel Kolstad som tok jobb som bonde da planlagte konserter ble avlyst, har gått viralt. Du må kanskje ikke gjøre en like stor karriereendring som Aksel, men vær forberedt på endring.

Bli den synlige nåla i høystakken!

Et effektivt verktøy som øker din synlighet i dagens jobbmarked, er nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger». Du blir den synlige nåla i høystakken! Kurset motiverer deg gjennom nødvendige prosesser som gjør at du etter 11 kurs-leksjoner kommer styrket ut og har endret tankesett fra «jobbsøker» til «kompetanseselger». Les mer om kurset her: https://karriereakademiet.com/produkt/kommunikasjon-og-kompetansesalg-fra-jobbsoker-til-kompetanseselger/

Du er nåla i høystakken. Hva kan du gjøre for å bli funnet?

By Vigdis Lamberg | 5 januar, 2021

Stor konkurranse om jobbene:
Du er nåla i høystakken.

Hva kan du gjøre for å bli funnet? Selv før pandemien skapte rekordmange arbeidsledige, var svært mange flinke folk i flyt. Digitaliseringsprosesser og AI stiller nye krav til kombinasjoner av kompetanser og personlighet i en verden der endringer skjer raskt. Stillinger raderes bort og nye kommer til. Firmaer går konkurs, setter ting på vent og permitterer. Usikkerheten er stor og DU må ta ansvar for DEG og din framtid! Drømmer gjør vi når vi sover og jeg synes det blir litt klisjeaktig å råde folk til å jakte på drømmejobben. Alle jobber har mer og mindre interessante elementer. Målet må være å sikre deg inntekt ved at du finner noe du trives med, hvor du får brukt deler av din kompetanse (ikke forvent at du får brukt hele kompetansekoldtbordet ditt i jobben) og hvor du ikke må gå på akkord med dine verdier. Mange jobbsøkere tenker at stillingsannonser som tidligere ble publisert i egne legg i avisene, nå ligger på finn.no. Men der ligger kun ¼ av alle ledige stillinger! Det sier seg selv at konkurransen om disse stillingene eskalerer når «alle» søker på disse stillingene. 200 søkere til en ingeniørstilling og 2000 til en kassejobb på Rema er ikke uvanlig. Hva kan du gjøre for å skille deg ut i mengden? Her får du 7 råd som øker sjansene dine for at du blir valgt om du følger dem.

1. Start jobbsøk snarest
Seilere bruker begrepet styrefart. Det må være en gitt mengde vind i seilene for å opprettholde framdrift. Slik er livet som jobbsøker også.

Er du student, start jobbsøk siste semester mens du enda er i høygir. Har du fått oppsigelse eller forstår at endringer som du ikke vil være en del av kommer, start jobbsøkprosessen umiddelbart. Mens du enda har styrefart. For den kan du miste fortere enn du tror. Får du jobb og din arbeidsgiver til din overraskelse opphever permitteringen, har du et luksusproblem som ingen vil kritisere deg for å stå i. Velg den sikreste jobben.

2. Endre tankesett fra jobbsøker til kompetanseselger.
Siden så få jobber lyses ut, må du selv jobbe aktivt med å snuse deg fram til ledige jobber FØR de publiseres. Dette prinsippet gjelder først og fremst i privat sektor som ikke er pålagt offentlig utlysning som i offentlig sektor. Kommer du i forkant av utlysningen, slipper du konkurranse og gjør din framtidige arbeidsgiver en tjeneste ved at hen slipper å lese igjennom hundrevis av søknader. Snakk om vinn-vinn! Innse først som sist at du må innta salgsrollen. De færreste av oss tenker på seg selv som en selger, men skal vi være helt ærlig, driver vi alle med salg dagen lang. Vi tilpasser og selger inn budskap til familiemedlemmer, venner og kolleger. Selger inn ideer og løsningsforslag både på jobbarenaen og i heimen. Nå skal du selge kompetansen din og sørge for at DU blir den foretrukne kandidaten. Du må jobbe med din overbevisning om at du er den rette til jobben. Denne overbevisningen må du selge inn til ny arbeidsgiver. For dersom DU ikke er overbevist om at du er den rette, hvordan kan de bli det? Gratulerer med din nye rolle: KOMPETANSESELGER!

3. Hva har du på kompetansekoldtbordet ditt?

Jeg synes metaforen «kompetansekoldtbord» er en passende billedliggjøring av allsidigheten i folks kompetanse. Hva har DU på kompetansekoldtbordet ditt? Kanskje du har levd godt av å selge den møreste biffen i din
forrige jobb. Da er det lett å tenke at du fortsatt skal selge biff. Men nå vil markedet kanskje ha noe annet. De vil ha salat og glutenfritt brød. Her bommer mange. De ser ikke selv at de har mer enn biff på koldtbordet sitt. Kanskje årsaken til at de ble valgt som biffleverandør var at tilbehøret var salat og glutenfritt brød i tillegg til mør biff. Men siden hovedproduktet var biff, fokuseres det på biff.

Ta av skylappene – finn ut hvilket mangfold av retter du har på koldtbordet ditt. Lag deg en oversikt over ALLE rollene du har hatt; både formelle og uformelle. Styreleder i borettslaget eller leder av FOU. Her viser du lederegenskaper du kanskje ikke har vist fram i arbeidsmarkedet enda. Definèr hva du gjorde i de ulike rollene og hvilke kompetanser og egenskaper du brukte. Når du har dissekrert alle rollene du har hatt, vil du antakeligvis bli overasket over hvor mye du faktisk kan! Og husk: ingen spiser alle rettene på et koldtbord. Du må skreddersy menyen (les: CV og søknad) HVER gang. Oversett kompetansen din til et språk folk forstår. Kanskje du skal skifte bransje og de ikke forstår trebokstavsforkortelsene fra forrige jobb? Tenkt norsk språk og sikre deg at du er tydelig på hva du kan. Et viktig ledd i salgsprosessen er å framheve de elementene du mener neste arbeidsgiver har nytte av. Og det kan være ulike kompetanser avhengig av hva slags jobb og hvilken bransje.

Tips: I nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger» får du en trinn-for-trinn-metode for kompetansekartlegging og mal for kompetansematrise. Les mer her: https://karriereakademiet.com/produkt/kommunikasjon-og-kompetansesalg-fra-jobbsoker-til-kompetanseselger/

4. Bli bevisst dine suksesshistorier
Ingen arbeidsgiver ansetter noen for å være «snille». Vi er alle et verktøy som skal bidra til at virksomheten når sine mål. «Å søke jobb» er egentlig et misvisende begrep – det handler om å selge relevant kompetanse. Når jeg ber folk mellom to jobber om å fortelle meg hva de er gode på, svarer alt for mange «Jeg er som poteten, kan brukes til alt». La oss slå fast med en gang: poteter vokser i jorda og spises. Dersom ikke du kan gjøre rede for hva du er god til, hvordan skal den som er på jakt etter det mest egnede «verktøyet» vite det? DU er ikke en potet!

Janteloven preger mange mennesker. Den fortalte: «Du skal ikke tro at du èr noe». Mange av oss er godt oppdratt; lært at man ikke skal skryte av seg selv, være beskjedne. Glem det! For å få jobben du ønsker, er det ditt ansvar å sørge for at du skiller deg ut på en positiv måte. Du konkurrerer med mange andre flinke folk.
Blomstrer det rundt deg? Får du ting til å skje? Hva svarer du når du blir spurt: Hva er dine sterke sider? Hva er du god til? Hvorfor skal vi ansette deg? Kan du fortelle oss en suksesshistorie? «…Ehhhh» svarer alt for mange på disse spørsmålene. En profesjonell kompetanseselger har forberedt seg på slike spørsmål og har flere historier klare. For disse spørsmålene kommer. Garantert! Om du ikke har skrinlagt Janteloven før, er tiden moden nå. Det er nok fortsatt litt uvant for mange å framsnakke seg selv. Men det er helt nødvendig at du blir bevisst hva du er god til. Det er jo det du skal selge! Lag deg en mappe på PCen og samle dine suksesshistorier etter hvert som du kommer på dem. For å komme i gang:

Tenk på alle de gangene en kollega eller sjef klappet deg på skulderen og sa: «Det der gjorde du bra!»| Hva hadde oppgaven eller utfordringen vært? Hvordan løste du det? Hva ble resultatet? Hvilke egenskaper brukte du? Sett i gang med å samle dine suksesshistorier. Du vil få bruk for dem.

5. Hvordan finne de skjulte jobbene
Siden de færreste jobbene lyses ut, må du finne kildene som gir deg hint om hvor det er jobb på gang. Her er de tre hovedkildene:
– Firmapresentasjonen i stillingsannonser
Du skal selvsagt fortsette å følge med på finn.no og andre steder der stillinger lyses ut. Fokusèr spesielt på firmapresentasjonene. Ofte fortelles «…er i vekst», «…nytt satnsingområde», «…ny avdeling». Det betyr at her kommer det flere jobber! Selv om jobben som annonseres ikke passer for deg, har de fortalt deg at ting er på gang. Les deg opp på selskapets hjemmesider, se på organisasjonskartet. Hvor i organisasjonen tenker du de har behov for din kompetanse med den nye satsningen? Hvem er avdelingsleder? Ring og be om et møte for avklaring av vinn-vinn. Før du ringer, har du funnet 3 elementer fra «kompetansekoldtbordet» ditt som du er overbevist om at de har bruk for. Dette er agnet som skal skaffe deg møtet. Og tro meg; har du gjort hjemmeleksen din godt før du ringer, er sjansen svært stor for at du får møte og at dette kan føre til jobb.
– Hjemmesider
Mange virksomheter publiserer ledige stillinger KUN på egne hjemmesider. Dette fordi de ønsker nye medarbeidere som ønsker å jobbe akkurat hos dem. Brennende engasjement for felles sak/fagområde og verdier faktorer som borger for suksess.

Tips: Lag en liste over de 10 selskapene du kunne tenke deg å jobbe for dersom du fikk velge. Les deg opp på hjemmesidene og gjør øvelsen som beskrevet i punktet over – be om et møte.
– Intervjuer med ledere
Enhver leder higer etter redaksjonell omtale og stiller opp til intervju om de får en sjanse. Det er ikke lett å få, derfor lever annonsemarkedet. Folk tror mer på det man leser på redaksjonell plass enn i annonser. Derfor har redaksjonell omtale stor verdi.

Lederintervjuer gir skjulte tips om jobber som kommer.

Journalister ser etter nyheter, gode eller dårlige. Kuler på børsen, nye fusjoner, vunnede kontrakter, nye samarbeidskonstellasjoner, selskaper i vekst. I kjølvannet av slike nyheter følger gjerne behov for flere folk. Ring personen som er intervjuet. Pek på 3 av dine relevante kompetanser du er overbevist om at de nå vil trenge og be om et møte for å avklare vinn-vinn. Jeg vil bli mer overasket om du IKKE får møtet enn om du får det. Prøv!

6. Vær synlig
Det kan ikke sies for ofte: sørg for at flest mulig vet at du er i karrierebevegelse. Det er tidkrevende og kjedelig å fylle ut alle kolonnene som skal til for å være søkbar på finn.no, nav.no, hos ulike headhuntere og rekrutteringsselskaper. Men det er vel verd tiden for ofte leter man etter kandidater der FØR man lyser ut stillinger. Og ofte stopper det der, uten utlysning. Eller headhuntere leter etter folk som egentlig ikke ser etter ny jobb. Da bør du være søkbar. Et par hotte tips:

Ingen diskusjon: Du MÅ være på Linekdin.
– Linkedin
Dersom nesten halve arbeidsstyrken er tilstede på Linkedin bør du også være der. Det finnes helt sikkert personer som blir rekruttert via andre kanaler, men i svært mange tilfeller sjekker man kandidatenes profil på Linkedin parallelt med at man sjekker CV og søknadsbrev. Da er det trist om du skaper spørsmål fordi du ikke er der, og enda verre hvis du ikke blir kalt inn til intervju av samme årsak. Dersom du ligger likt med en annen kandidat når arbeidsgiveren skal kalle inn til intervju, og den andre blir foretrukket fordi hen hadde en seriøs Linkedin-profil mens din bar preg av hastverksarbeid, hva da? Hvis du ikke en gang blir kalt inn til intervju så blir det i hvert fall ingen jobb. Altså: sørg for en profesjonell Linkedin-profil.
– Bonusprogrammer
Stadig flere virksomheter ser verdien av at kandidater anbefales av ansatte. Årsaken er at ingen kjenner selskapet og kulturen bedre enn egne ansatte. Og hvem vil anbefale folk man ikke er skråsikker på passer inn? Sørg for at flest mulig i ditt nettverk vet at du er på jobbjakt. Mange virksomheter opererer med tipsbonus i 30 – 50 000 kroners klassen. Kanskje nettopp DU blir personen som utløser en fet bonus for enn venn eller bekjent samtidig som du får en interessant stilling og virksomheten den optimale medarbeider. Snakk om vinn-vinn-vinn!

7. Følg 5-sekunderregelen
«Klikk-horeri!» Unnskyld uttrykket, men dette hjertesukket kommer fra mang en journalist i disse tider der antall klikk definerer om du har suksess. Som kommunikatør, har du 5 sekunder på deg til å fange leserens oppmerksomhet. Derfor må titler spisses, dramatiseres, pirre nysjerrighet.

Du har 5 sekunder til å få leseren på kroken.

5-sekunderreglen gjelder selvsagt også for dem som leser CV og søknad! Derfor må du sørge for at du besvarer spørsmålet «What`s in it for me» på første siden av både CV og søknad. Hekter leseren seg på i løpet av disse sekundene, har du dem på kroken. Noen leser CV først, ander søknad. Du vet ikke hvem som gjør hva. Derfor må din motivasjon og nøkkelkvalifikasjoner med relevans for akkurat denne jobben presenteres i første avsnitt både i søknad og CV.

Søknaden kan være på en side, men husk at den skal pirre interessen så de leser din CV. Ikke skriv: som det står i min CV. Søknaden er et salgsbrev! Skriv om det du mener er mest relevant, motivasjon for hvorfor du ønsker jobben og hva du mener de kan nyttiggjøre seg av din erfaring som gjør at de virkelig får lyst til å snakke mer med deg.

CVèn der imot, kan være så lang som bare det, så lenge du følger oppskriften og fanger leseren i løpet av de første 5 sekundene. Det er en misforståelse å tro at man bruker x sekunder på å lese en CV. Slaget står de første 5 sekundene – henger de på, ser ingen på klokken. Da er det viktig at de faktisk finner litt kjøtt på beinet.

Jo eldre du er, jo lenger blir din CV, naturlig nok. Beskriv hva du har gjort i de ulike jobbene og avslutt gjerne med å vise til resultater du nådde eller bidro til å nå sammen med andre. Bare ordet «resultat» viser at du er en resultatorientert person og er med på å befeste et godt etterlatt inntrykk. Har du «hull», tett det! Alle årene må være der hvis du skal unngå spesielt fokus på årene som ikke står der. Uansett hva som skjedde tiden du ikke var i lønnet arbeid, har du sikkert fått noe ut av det. Har du vært syk, er du nå frisk. Ikke mal ut om sykdommen, men du kan f.eks. nevne at målrettet trening og relevant behandling gjør at du nå er klar for arbeidslivet igjen. Hjemme med barn? Vel, du har tatt OMSORG FOR FAMILIEN. Du kan ha pleiet eldre eller syke familiemedlemmer. (Omsorg igjen – det er en god egenskap å ha) Kanskje du rett og slett ville ta en time-out? Gjøre noe helt annet? Reise? Ta et studieår? Synes du det er vanskelig å lage en salgbar historie som tetter hullet, spør noen om hjelp. Da slipper du at «hullet» blir fokus på intervjuet.
Utdanning eller arbeidserfaring først?
Det kommer an på. Tror du at de vektlegger tung akademisk utdanning og du kan briljere med eksamener og sertifiseringer, sett dette først. Uansett har du jo plukket fram de viktigste elementene du tror trigger dem på side 1, så det spiller egentlig ikke så stor rolle. Husk å ta med fritidssysler og tillitsverv. Ikke undervurdèr verdien av enklere jobber ved siden av studier og engasjement i frivillig arbeid. Ta det med. Det sier noe om hvem du er som person og at du har et liv utenom jobben.

Ønsker du personlig veiledning?

Ta kontakt med meg for uforpliktende samtale for tilbud om et program som støtter DEG i prosessen med å finne passende ny jobb. Send mail til vigdis@karriereakademiet.com

Lykke til!

Beste hilsen

Vigdis Lamberg

Daglig leder

Karriereakademiet AS

Er du søkbar? Som jobbsøker er det et «must».

By Vigdis Lamberg | 6 oktober, 2020

En rekrutterer fortalte forleden at de skal finne en markedssjef for en kunde. En annonse på finn.no ga 435 søkere! Siden de fleste fortsatt tror at alle ledige stillinger lyses ut, blir konkurransen tilsvarende stor. Det sier seg selv at ansettelsesprosesser blir svært tidkrevende. I en tid med fokus på kostnadskutt, nedbemannes også HR-avdelinger. Det sendes ikke fakturaer som gir inntekt fra en HR-avdeling og nedskjæring her blir mer vanlig. Jobben med å finne den riktige kandidaten settes ofte ut til rekrutterings- og headhunterselskaper. Disse selskapene har etablerte rutiner og systemer som effektiviserer prosessen. Strenge personvernregler i kjølvannet av GDPR gjør at CV og søknad ikke skal sendes på e-mail. Søkerne oppfordres til å fylle inn sine data, utdanning og erfaring i de respektive selskapers it-systemer. Mange jobbsøkere sukker over at de må gjøre dette i stedet for å sende en standard CV. For det er litt plunder og heft, det tar tid og det er ofte ulike systemer som gjør det vanskelig med copy/paste. La dette være en wake-up-call: Velkommen til 2020!

Det er fulltidsjobb å være jobbsøker

Dersom du skal lykkes med å sikre deg ny jobb, må du være grundig i alt du gjør. Det tar tid! Grundige undersøkelser omkring virksomheten du søker jobb hos er avgjørende for at du skal treffe med ordene du fyller inn i feltene som i ansettelsesprosessen blir saumfart av søkemotorene. Dersom de ønsker en innovativ person og du vanligvis skriver at du er kreativ, så skriv innovativ. Det betyr jo det samme og du treffer bedre i forhold til kravet. Ta for deg ord for ord og sørg for at du treffer optimalt innenfor det som du kan stå for. Å lyve har aldri vært lønnsomt. Fordelen med at du bruker god tid på registreringen og du godkjenner at de kan lagre din profil (og det bør du gjøre) er at du da blir søkbar til andre stillinger en gitt periode. Slett ikke alle stillinger lyses ut og det er ikke uvanlig at den rette kandidaten allerede finnes i en database som virksomheten har tilgang til slik at utlysning ikke er nødvendig.

Det er alltid lurt å «lytte til erfarne fjellfolk»:

Senior partner i SAM Headhunting, Tore A. Hansen, har jobbet som rekrutterer i 30 år. Han gir følgende råd:

«Når du vet hva du kan og vil, må du fortelle at «jeg ønsker ny jobb!». Bruk nettverket aktivt, si det til de du kjenner og legg ut budskapet på din oppdaterte LinkedIn-profil. Del nettverk med oss som jobber med rekruttering. Registrer deg i CV-basen hos noen ledende rekrutterings-selskaper, og hos «finn.no». Og ikke minst, ta direkte kontakt med selskaper du ønsker å jobbe for. Forbered en enkel men effektiv innledning, fortell tydelig hva du kan og be om et møte. Gjør denne jobben skikkelig så øker du sjansen for å komme til intervju. Derfra er mye opp til deg.
Fullt fokus i jobbsøkprosessen er en viktig suksessfaktor. Stå opp til fast tid, ta en dusj og kle deg ok, pysj eller joggebukse gjør faktisk noe med holdningen din som ikke gir energi. Spis frokost og gå på «jobb». Følg rådene til Tore Hansen i SAM Headhunting.

I hvilke selskaper har du lyst til å jobbe? Har de signalisert vekst? Vunnet kontrakter? Les deg opp på hjemmesiden deres og kartlegg hvor det er match mellom din kompetanse og hva de kan ha behov for nå. Resultatet av kartleggingen gir deg et godt utgangspunkt for en telefonsamtale til den relevante avdelingsleder med forslag om et kaffemøte for å avklare vinn-vinn.

Du rekker 10-20 telefonsamtaler pr.dag. Sjansen

for at det blir mye kaffe er stor! Lykke til!

Mer informasjon om SAM Headhunting her: https://sam-int.com/no/

Hvor langt strekker du deg for å sikre drømmejobben?

By Vigdis Lamberg | 17 september, 2020

Aldri har vi sett noen ofre så mye for å sikre drømmejobben som Nicolai Tangen tilslutt gjorde for å sikre jobben som leder av Oljefondet. Han har vist oss en stayer-evne og motivasjon for jobben som kan være til inspirasjon. Det gjelder å stå i det, ikke gi opp, forsøke nye strategier. Det hjelper selvsagt at økonomien er trygget mens prosessen pågår. Uten sammenlikning forøvrig, har mange mye å gå på når det gjelder å endre strategi for å sikre ny jobb raskt.

Lær av ekspertene: hva fungerer når man skal ha jobb 2020?

Å være jobbsøker er fulltidsjobb. Spesielt i et marked der de færreste jobbene lyses ut. Konkurransen om de utlyste stillingene er stor. Da gjelder det å skille seg ut med selgende CV og søknad så du kommer til intervju. Dager, uker og måneder med nye søknader og CV-tilpasninger tar på og det er lett å miste motet når det ikke fører til noe. Blir ikke målet nådd, må du lage en ny strategi. Endre tankesett fra jobbsøker til kompetanseselger. I stedet for kun se på utlyste stillinger, må du snuse opp stillingene før de lyses ut. Da er du uten konkurranse og viser kreativitet, initiativ og pågangsmot. Dette er egenskaper som selger.

Her får du 5 tips til ikke-utlyste stillinger:

1) Topp 10 liste
Start med å lage en liste over virksomheter du kunne tenke deg å jobbe for. I hvilket miljø tenker du at motivasjonen vil være på topp, du kan bidra med kunnskap og kompetanse samt selv utvikle deg og komme videre? Her starter strekk-øvelsen ved å tilnærme deg jobbsøkprosessen på en ny måte.
Les deg opp på hjemmesidene til virksomhetene. Egne hjemmesider er stadig oftere eneste kanal for utlysning av stillinger da virksomheter ønsker medarbeidere som ønsker å jobb hos DEM. Selv om det ikke er utlyste stillinger på hjemmesidene som passer, les videre.
Hvor i organisasjonen kan du passe inn? Hvilken del av kompetansekoldtbordet ditt kan de ha behov for nå? Hva heter avdelingsleder? Ring vedkommende, pek på 3 områder du er overbevist om at det er match mellom din kompetanse og deres behov og be om et møte for å avklare vinn-vinn. For mange av mine kunder har dette vært første skritt til ny jobb.

Virksomheters hjemmesider er gull verd!

2) Intervju med ledere
Ledere forteller gjerne journalister gode nyheter, som at de er i vekst, satser på nye områder, vinner kontrakter. HALLO: detter er et signal til deg om at her kommer det flere jobber. Søk opp firmaets hjemmesider og gjør øvelsen beskrevet i punkt 1.

3) Linkedin et must
Dersom du ikke allerede har en Linkedin profil ; lag en NÅ! En leder eller headhunter på jakt etter ny medarbeider, leter alltid på Linkedin. Dette er ikke et sted kun for jobbsøkere, men et sted der arbeidslivets aktører er med, i større og mindre grad. Jeg har rådført meg med en av Norges ledende Linkedin-ekspert om bruk av Linkedin, Edgar Valdmanis. Han sier følgende:
«Når du skal i gang med Linkedin bør du være forberedt på at det tar tid, og at djevelen er i detaljene.
Oppsiden er at dette er det beste nettverks-verktøyet. Linkedin kan brukes til å hjelpe andre i nettverket ditt med alle spørsmål vedrørende jobb, fag, karriere og utvikling. Jobber du godt med det, opplever du at du får samme hjelp i retur. Smart bruk av Linkedin kan dessuten brukes til å bygge ditt «brand», og deg som…

..opinionsleder innen ditt fagområde. Det er også verdifullt for deg som jobbsøker.» råder Edgar Valdmanis.

4) Ingresser i annonser viktig kilde
Selv om du skal ha stort fokus på å finne ikke-utlyste stillinger for å komme i posisjon før alle andre, skal du ikke slutte å lese stillingsannonser. Også annonser for stillinger som IKKE er aktuell for deg. Studèr firmapresentasjonene. Der står det ofte en setning om hvorfor den aktuelle stillingen lyses ut. «Vi er i vekst» eller «Nå satser vi på» nevnes ofte. Igjen -signal til deg om at her kommer det flere jobber. Kjør metoder i punkt 1-3.

5) Snakk med folk: Din neste sjef er …. hvor som helst!
Jeg har ansatt de fleste av mine medarbeidere på impuls og god magefølelse. Ja, noen jeg treffer på min vei får jeg lyst til å ta med meg hjem og «oppbevare» til det dukker opp noe passende! Jeg vil så gjerne jobbe sammen med personen fordi første inntrykk smakte av teamsuksess. De fleste stillinger jeg har hatt ansvar for har hatt et stort islett av kundebehandling og å skape merverdi og resultater. Mitt første møte med en person er en viktig syretest på hvordan kundene vil oppleve vedkommende. Vi snakker om et etterlatt inntrykk. Derfor er mine anbefalinger i punkt 1-3 verd å bruke tid på. For folk kjøper av folk!
Sørg for at de du kjenner og treffer i sosiale sammenhenger vet at du søker nye utfordringer. I dag er bonusprogram for kandidatanbefaling utbredt i mange bransjer. Summer opp mot kr 50 000.- er premien for å tipse om en passende kandidat. Da gidder folk å bruke tid på litt tankevirksomhet på hvem de kjenner som kan passe inn i miljøet, avdelingen og med rett profil. Sørg for at flest mulig da vil tenke på DEG!

Tungen på vektskålen: er du trivelig?
Alle er vi en pakke bestående av en rekke ingredienser utover utdanning og erfaring: språk, kroppsspråk, hygiene, øyekontakt, vennlighet, entusiasme. Det lille ekstra. Tro ikke man er født med det – alt kan læres. Det handler først og fremst om selvinnsikt og vilje. Vilje til å skape gode relasjoner til folk rundt deg. Hvordan opplever andre deg?

Er du positiv og muliggjørende?

Eller har du lett for å klage, trekke på skuldrene og overlate fremdrift og nytenkning til andre? Vil du andre vel eller er du deg selv nok? Karakterer og erfaring er ikke nok. Du blir en del av et arbeidsmiljø og en kundeopplevelse. Tenk på det i innsalgsprosessen…og i årene etterpå når varen «deg» leveres!

Har du øvet deg på å fortelle dine suksesshistorier?

By Vigdis Lamberg | 5 juni, 2020

For du er vel ikke av dem som tror at det kun er personer vi leser om i avisen som har suksess? I et hvert jobbintervju vil du bli spurt om å fortelle om noe du er stolt av, gjerne formulert som «fortell en suksesshistorie».

Her er noen eksempler, så du kommer på gli:

Hilde, som ifølge henne selv «bare var regnskapsdame», hadde visst ikke gjort noe spesielt. Joda, viste det seg, hun hadde irritert seg over mangler i regnskapssystemet, utviklet noen nye funksjoner som førte til et nytt regnskapssystem som etter hvert også ble solgt til andre regnskapsbyråer!

Hennes CV viste ingen tegn til slik kreativitet og andre egenskaper som forretningsforståelse, løsningsorientert, effektiv, ansvarsfølelse… og hva mer denne historien forteller om henne.

Petter, som i følge eget utsagn «bare var telefonselger» viste seg å ha vært beste selger 3 år på rad. På spørsmål om hvorfor ikke dette sto på CVen, svarte han beskjedent: «Jeg synes ikke jeg kan skrive det, da skryter jeg jo». Typisk beskjedenhet du må kvitte deg med når du skal sikre deg jobben du vil ha.

Petter hadde avansert til teamleder, utviklet nye produkter i en kombinasjon av det de allerede solgte og slo budsjettene sine hvert år. Der fremsto det plutselig en ung mann med leder egenskaper, empati, er målbevist, har stayerevne, kreativ, forretningsforståelse og mye annet bra som enhver arbeidsgiver trenger på laget.

Nå er det din tur!

Skriv ned dine suksesshistorier. Bli bevisst hva du er god til så du vinner fram i konkurransen om jobben du vil ha.

Kjøp deg en liten notisbok med stive permer som du har med deg over alt. Skriv ned episoder som har gitt deg klapp på skulderen. Du vil oppdage at det er mange!

Når du først har skrevet en historie, vil du lettere komme på flere. Ikke gi deg før du har fylt boken!

Prosessen bevisstgjør deg hvorfor kjøp av din arbeidskraft er verd å betale for. Du slipper å bli rød på halsen når du i intervjuet blir spurt om dine sterke og svake sider… og eksempel på suksesshistorier. For de spørsmålene kommer ofte. Da er kandidaten som på en naturlig og strukturert måte svarer med en god suksesshistorie ofte mer tillitsvekkende og framstår som tryggere fremfor en som stotrer og sier at «jeg vet ikke, har bare gjort jobben min». Point taken??

Både Hilde og Petter hadde liten tro på ny jobb da de kom til sin karriererådgiver hos Karriereakademiet. De hadde forsøkt å søke jobb lenge på egenhånd, fått mange avslag på jobbsøknader og hadde i alle fall ingen suksesshistorier!

Men prosessen med Flinkeboka ga dem tilbake selvtilliten. De tok til seg rådene om å tenke nytt i forhold til arbeidsoppgaver de kunne utføre og jobbet grundig med kompetansematrisen og «oversettelse» av sine CVer. De innså også at jobber finnes også andre steder enn i utlyste stillinger. Effektiv research etter potensielle arbeidsgivere opp mot egen salgbar kompetanse ga full uttelling for dem begge.

Ønsker du hjelp i jobbsøkprosessen? Da er nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger» noe for deg. Du kan betale i månedlige avdrag om ønskelig.

Karriereakademiet tilbyr personlig mentorprogram. Ta kontakt for mer informasjon.

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?

Mistet jobben? Hva med å forsøke noe helt annet?

By Vigdis Lamberg | 25 mai, 2020

Samtaler med mange personer på jobbjakt har vist at de fleste har en tendens til å lete etter tilsvarende jobb som man hadde sist. Vårt råd er: tenk nytt! For det er stor mulighet for at denne type jobb ikke er så aktuell lenger. Markeder endrer seg og behovet for kompetanse endrer seg i tråd med dette.

Som inspirasjon, vil jeg dele historien om pianist og artist Aksel Kolstad. Han har fylt Carnegie Hall og holdt konserter over hele verden. En rekke konserter var planlagt da korona-pandemien traff oss. Alle konserter ble avlyst. «Hva gjør jeg nå?» tenkte Aksel.

Samtidig leste han at landbruket trengte folk fordi grensene var stengt også for sesongarbeidere. Han la ut en sak på Facebook der han tilbød sin arbeidskraft på en gård, gjerne en gård med piano. Når dette skrives, er han i full gang på et jorde i Fredrikstad. Aksel vil gjerne dele sin historie som inspirasjon til alle som nå må tenke nye tanker omkring sin karreire. Her er hans personlige hilsen:

«Jeg lever et sonefritt liv fyllt med masse komfort. Fordi jeg har valgt at det skal være slik.
Komfortsone eller ei har aldri vært reelt for meg. Ta tyren ved hornene, ellers blir beistet ganske umanøvrerbart.
Og som tyr selv født 22 april, så må jeg ikke ta meg selv i nakkeskinnet, men i hornene – også jeg.
Alle er vi nok tyrer. Tar du grep går det bra.»

Se intervjuer med Aksel:
https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/2020/DVNR04001720/avspiller
Se fra 2 min 2 sek

https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41022720/avspiller
Se fra 36 min 30 sek

Tips til metode DU kan bruke nå:

Still deg spørsmålene:

Hva er jeg flink til?
Hvilke arbeidsoppgaver gir meg størst glede?
Dersom jeg skulle gjøre noe helt annet, hva kunne det ha vært?

La deg inspirere av tidligere innlegg på Karrierebloggen:

Du kan mer enn du tror

Dine suksesshistorier

Du finner også en rekke kurs og tjenester som kan være en støtte i ditt karriereendringsløp hos

Karriereakademiet.com