Kompetansesalg Arkiver - Karrierebloggen

Hvordan føle deg komfortabel med det ukomfortable?

By Vigdis Lamberg | 25 mars, 2021

Ble du provosert av tittelen «Hvordan føle deg komfortabel med det ukomfortable ?» La meg røpe konklusjonen på denne artikkelen: Det er lettere enn du tror!

Du – en endringsagent!

Alle har vi følt på kravet til endret tankesett det siste året. Å gå på jobben er for mange å bli værende hjemme. Måten å gjennomføre arbeidsdagen på har blitt mer digital; for mange en bratt læringskurve. Alt for mange har erfart at jobben har forsvunnet! Samtidig er jobbene som lærere og barnehagepersonalet har gjort, tidvis blitt din. Og midt oppe i dramatiske endringer i de daglige rutinene, skal vi forholde oss til stadige endringer i smittevernregler. Man kan bli utslått av mindre. Folk er lei, oppgitt, redde for hva som venter oss. Men livet MÅ gå videre. Da handler det mer om hvordan man tar det enn hvordan man har det.

Bli kvitt dine grønne krokodiller!

For mange år siden ble jeg ansatt som markedssjef ved Volvat Medisinske Senter. Dag 2 banket det på kontordøren min. Psykiateren ønsket meg velkommen og ville jeg skulle gjennomføre et medisinsk forsøk. «Du må jo ha inngående kunnskap om alle avdelingene her når du skal markedsføre oss. Denne testen forteller om hva min avdeling gjør» sa han. Jeg så for meg en test med ledninger på hodet, men ble kun henvist til en stol. Han så på klokken og forklarte: «I løpet av de neste 2 minuttene kan du tenke på hva du vil, bortsett fra på en grønn krokodille. Er du klar?» Febrilsk forsøkte jeg å tenke på alt mulig annet, men den grønne krokodillen lå i front hele tiden. «Jobben min er å hjelpe folk å bli kvitt de grønne krokodillene» sa han og forsvant smilende ut døren. Har vi fått litt for mange grønne krokodiller det siste året? Fokuserer vi for mye på det som er kjipt, vanskelig og leit slik at dette overskygger alle elementene i livet vårt som fortsatt er bra?

Plusslisten!

Selv har jeg hatt stor nytte av denne «medisinske øvelsen». Min personlige måte å kvitte meg med krokodiller på gjennom livet, har vært å lage pluss og minuslister. I starten kan det være lettere å komme på elementer til minussiden. Men når du får tenkt deg om, vil du se at pluss-listen blir lenger enn du kanskje tror. Bruk de neste dagene til å bevisstgjøre deg plusslisten. Det vil bidra til at du blir mer komfortabel med det ukomfortable. Det kan være en måte å bli bedre rustet til å møte vår nye hverdag.

Annerledes jobb!

Er du av dem som frivillig eller ufrivillig ser deg om etter ny jobb nå? Da er det bra at du er i siget for å venne deg til det ukomfortable. Muligheten for at din neste jobb er helt annerledes enn din siste jobb, er stor. Undersøkelser viser at sjansen er ca 50%. Mange trenger hjelp til å transformere opparbeidet kompetanse og erfaring til nye begreper som kan fylle nye funksjoner. For du kan mer enn du tror! Historien om konsertpianisten Aksel Kolstad som tok jobb som bonde da planlagte konserter ble avlyst, har gått viralt. Du må kanskje ikke gjøre en like stor karriereendring som Aksel, men vær forberedt på endring.

Bli den synlige nåla i høystakken!

Et effektivt verktøy som øker din synlighet i dagens jobbmarked, er nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger». Du blir den synlige nåla i høystakken! Kurset motiverer deg gjennom nødvendige prosesser som gjør at du etter 11 kurs-leksjoner kommer styrket ut og har endret tankesett fra «jobbsøker» til «kompetanseselger». Les mer om kurset her: https://karriereakademiet.com/produkt/kommunikasjon-og-kompetansesalg-fra-jobbsoker-til-kompetanseselger/

Du er nåla i høystakken. Hva kan du gjøre for å bli funnet?

By Vigdis Lamberg | 5 januar, 2021

Stor konkurranse om jobbene:
Du er nåla i høystakken.

Hva kan du gjøre for å bli funnet? Selv før pandemien skapte rekordmange arbeidsledige, var svært mange flinke folk i flyt. Digitaliseringsprosesser og AI stiller nye krav til kombinasjoner av kompetanser og personlighet i en verden der endringer skjer raskt. Stillinger raderes bort og nye kommer til. Firmaer går konkurs, setter ting på vent og permitterer. Usikkerheten er stor og DU må ta ansvar for DEG og din framtid! Drømmer gjør vi når vi sover og jeg synes det blir litt klisjeaktig å råde folk til å jakte på drømmejobben. Alle jobber har mer og mindre interessante elementer. Målet må være å sikre deg inntekt ved at du finner noe du trives med, hvor du får brukt deler av din kompetanse (ikke forvent at du får brukt hele kompetansekoldtbordet ditt i jobben) og hvor du ikke må gå på akkord med dine verdier. Mange jobbsøkere tenker at stillingsannonser som tidligere ble publisert i egne legg i avisene, nå ligger på finn.no. Men der ligger kun ¼ av alle ledige stillinger! Det sier seg selv at konkurransen om disse stillingene eskalerer når «alle» søker på disse stillingene. 200 søkere til en ingeniørstilling og 2000 til en kassejobb på Rema er ikke uvanlig. Hva kan du gjøre for å skille deg ut i mengden? Her får du 7 råd som øker sjansene dine for at du blir valgt om du følger dem.

1. Start jobbsøk snarest
Seilere bruker begrepet styrefart. Det må være en gitt mengde vind i seilene for å opprettholde framdrift. Slik er livet som jobbsøker også.

Er du student, start jobbsøk siste semester mens du enda er i høygir. Har du fått oppsigelse eller forstår at endringer som du ikke vil være en del av kommer, start jobbsøkprosessen umiddelbart. Mens du enda har styrefart. For den kan du miste fortere enn du tror. Får du jobb og din arbeidsgiver til din overraskelse opphever permitteringen, har du et luksusproblem som ingen vil kritisere deg for å stå i. Velg den sikreste jobben.

2. Endre tankesett fra jobbsøker til kompetanseselger.
Siden så få jobber lyses ut, må du selv jobbe aktivt med å snuse deg fram til ledige jobber FØR de publiseres. Dette prinsippet gjelder først og fremst i privat sektor som ikke er pålagt offentlig utlysning som i offentlig sektor. Kommer du i forkant av utlysningen, slipper du konkurranse og gjør din framtidige arbeidsgiver en tjeneste ved at hen slipper å lese igjennom hundrevis av søknader. Snakk om vinn-vinn! Innse først som sist at du må innta salgsrollen. De færreste av oss tenker på seg selv som en selger, men skal vi være helt ærlig, driver vi alle med salg dagen lang. Vi tilpasser og selger inn budskap til familiemedlemmer, venner og kolleger. Selger inn ideer og løsningsforslag både på jobbarenaen og i heimen. Nå skal du selge kompetansen din og sørge for at DU blir den foretrukne kandidaten. Du må jobbe med din overbevisning om at du er den rette til jobben. Denne overbevisningen må du selge inn til ny arbeidsgiver. For dersom DU ikke er overbevist om at du er den rette, hvordan kan de bli det? Gratulerer med din nye rolle: KOMPETANSESELGER!

3. Hva har du på kompetansekoldtbordet ditt?

Jeg synes metaforen «kompetansekoldtbord» er en passende billedliggjøring av allsidigheten i folks kompetanse. Hva har DU på kompetansekoldtbordet ditt? Kanskje du har levd godt av å selge den møreste biffen i din
forrige jobb. Da er det lett å tenke at du fortsatt skal selge biff. Men nå vil markedet kanskje ha noe annet. De vil ha salat og glutenfritt brød. Her bommer mange. De ser ikke selv at de har mer enn biff på koldtbordet sitt. Kanskje årsaken til at de ble valgt som biffleverandør var at tilbehøret var salat og glutenfritt brød i tillegg til mør biff. Men siden hovedproduktet var biff, fokuseres det på biff.

Ta av skylappene – finn ut hvilket mangfold av retter du har på koldtbordet ditt. Lag deg en oversikt over ALLE rollene du har hatt; både formelle og uformelle. Styreleder i borettslaget eller leder av FOU. Her viser du lederegenskaper du kanskje ikke har vist fram i arbeidsmarkedet enda. Definèr hva du gjorde i de ulike rollene og hvilke kompetanser og egenskaper du brukte. Når du har dissekrert alle rollene du har hatt, vil du antakeligvis bli overasket over hvor mye du faktisk kan! Og husk: ingen spiser alle rettene på et koldtbord. Du må skreddersy menyen (les: CV og søknad) HVER gang. Oversett kompetansen din til et språk folk forstår. Kanskje du skal skifte bransje og de ikke forstår trebokstavsforkortelsene fra forrige jobb? Tenkt norsk språk og sikre deg at du er tydelig på hva du kan. Et viktig ledd i salgsprosessen er å framheve de elementene du mener neste arbeidsgiver har nytte av. Og det kan være ulike kompetanser avhengig av hva slags jobb og hvilken bransje.

Tips: I nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger» får du en trinn-for-trinn-metode for kompetansekartlegging og mal for kompetansematrise. Les mer her: https://karriereakademiet.com/produkt/kommunikasjon-og-kompetansesalg-fra-jobbsoker-til-kompetanseselger/

4. Bli bevisst dine suksesshistorier
Ingen arbeidsgiver ansetter noen for å være «snille». Vi er alle et verktøy som skal bidra til at virksomheten når sine mål. «Å søke jobb» er egentlig et misvisende begrep – det handler om å selge relevant kompetanse. Når jeg ber folk mellom to jobber om å fortelle meg hva de er gode på, svarer alt for mange «Jeg er som poteten, kan brukes til alt». La oss slå fast med en gang: poteter vokser i jorda og spises. Dersom ikke du kan gjøre rede for hva du er god til, hvordan skal den som er på jakt etter det mest egnede «verktøyet» vite det? DU er ikke en potet!

Janteloven preger mange mennesker. Den fortalte: «Du skal ikke tro at du èr noe». Mange av oss er godt oppdratt; lært at man ikke skal skryte av seg selv, være beskjedne. Glem det! For å få jobben du ønsker, er det ditt ansvar å sørge for at du skiller deg ut på en positiv måte. Du konkurrerer med mange andre flinke folk.
Blomstrer det rundt deg? Får du ting til å skje? Hva svarer du når du blir spurt: Hva er dine sterke sider? Hva er du god til? Hvorfor skal vi ansette deg? Kan du fortelle oss en suksesshistorie? «…Ehhhh» svarer alt for mange på disse spørsmålene. En profesjonell kompetanseselger har forberedt seg på slike spørsmål og har flere historier klare. For disse spørsmålene kommer. Garantert! Om du ikke har skrinlagt Janteloven før, er tiden moden nå. Det er nok fortsatt litt uvant for mange å framsnakke seg selv. Men det er helt nødvendig at du blir bevisst hva du er god til. Det er jo det du skal selge! Lag deg en mappe på PCen og samle dine suksesshistorier etter hvert som du kommer på dem. For å komme i gang:

Tenk på alle de gangene en kollega eller sjef klappet deg på skulderen og sa: «Det der gjorde du bra!»| Hva hadde oppgaven eller utfordringen vært? Hvordan løste du det? Hva ble resultatet? Hvilke egenskaper brukte du? Sett i gang med å samle dine suksesshistorier. Du vil få bruk for dem.

5. Hvordan finne de skjulte jobbene
Siden de færreste jobbene lyses ut, må du finne kildene som gir deg hint om hvor det er jobb på gang. Her er de tre hovedkildene:
– Firmapresentasjonen i stillingsannonser
Du skal selvsagt fortsette å følge med på finn.no og andre steder der stillinger lyses ut. Fokusèr spesielt på firmapresentasjonene. Ofte fortelles «…er i vekst», «…nytt satnsingområde», «…ny avdeling». Det betyr at her kommer det flere jobber! Selv om jobben som annonseres ikke passer for deg, har de fortalt deg at ting er på gang. Les deg opp på selskapets hjemmesider, se på organisasjonskartet. Hvor i organisasjonen tenker du de har behov for din kompetanse med den nye satsningen? Hvem er avdelingsleder? Ring og be om et møte for avklaring av vinn-vinn. Før du ringer, har du funnet 3 elementer fra «kompetansekoldtbordet» ditt som du er overbevist om at de har bruk for. Dette er agnet som skal skaffe deg møtet. Og tro meg; har du gjort hjemmeleksen din godt før du ringer, er sjansen svært stor for at du får møte og at dette kan føre til jobb.
– Hjemmesider
Mange virksomheter publiserer ledige stillinger KUN på egne hjemmesider. Dette fordi de ønsker nye medarbeidere som ønsker å jobbe akkurat hos dem. Brennende engasjement for felles sak/fagområde og verdier faktorer som borger for suksess.

Tips: Lag en liste over de 10 selskapene du kunne tenke deg å jobbe for dersom du fikk velge. Les deg opp på hjemmesidene og gjør øvelsen som beskrevet i punktet over – be om et møte.
– Intervjuer med ledere
Enhver leder higer etter redaksjonell omtale og stiller opp til intervju om de får en sjanse. Det er ikke lett å få, derfor lever annonsemarkedet. Folk tror mer på det man leser på redaksjonell plass enn i annonser. Derfor har redaksjonell omtale stor verdi.

Lederintervjuer gir skjulte tips om jobber som kommer.

Journalister ser etter nyheter, gode eller dårlige. Kuler på børsen, nye fusjoner, vunnede kontrakter, nye samarbeidskonstellasjoner, selskaper i vekst. I kjølvannet av slike nyheter følger gjerne behov for flere folk. Ring personen som er intervjuet. Pek på 3 av dine relevante kompetanser du er overbevist om at de nå vil trenge og be om et møte for å avklare vinn-vinn. Jeg vil bli mer overasket om du IKKE får møtet enn om du får det. Prøv!

6. Vær synlig
Det kan ikke sies for ofte: sørg for at flest mulig vet at du er i karrierebevegelse. Det er tidkrevende og kjedelig å fylle ut alle kolonnene som skal til for å være søkbar på finn.no, nav.no, hos ulike headhuntere og rekrutteringsselskaper. Men det er vel verd tiden for ofte leter man etter kandidater der FØR man lyser ut stillinger. Og ofte stopper det der, uten utlysning. Eller headhuntere leter etter folk som egentlig ikke ser etter ny jobb. Da bør du være søkbar. Et par hotte tips:

Ingen diskusjon: Du MÅ være på Linekdin.
– Linkedin
Dersom nesten halve arbeidsstyrken er tilstede på Linkedin bør du også være der. Det finnes helt sikkert personer som blir rekruttert via andre kanaler, men i svært mange tilfeller sjekker man kandidatenes profil på Linkedin parallelt med at man sjekker CV og søknadsbrev. Da er det trist om du skaper spørsmål fordi du ikke er der, og enda verre hvis du ikke blir kalt inn til intervju av samme årsak. Dersom du ligger likt med en annen kandidat når arbeidsgiveren skal kalle inn til intervju, og den andre blir foretrukket fordi hen hadde en seriøs Linkedin-profil mens din bar preg av hastverksarbeid, hva da? Hvis du ikke en gang blir kalt inn til intervju så blir det i hvert fall ingen jobb. Altså: sørg for en profesjonell Linkedin-profil.
– Bonusprogrammer
Stadig flere virksomheter ser verdien av at kandidater anbefales av ansatte. Årsaken er at ingen kjenner selskapet og kulturen bedre enn egne ansatte. Og hvem vil anbefale folk man ikke er skråsikker på passer inn? Sørg for at flest mulig i ditt nettverk vet at du er på jobbjakt. Mange virksomheter opererer med tipsbonus i 30 – 50 000 kroners klassen. Kanskje nettopp DU blir personen som utløser en fet bonus for enn venn eller bekjent samtidig som du får en interessant stilling og virksomheten den optimale medarbeider. Snakk om vinn-vinn-vinn!

7. Følg 5-sekunderregelen
«Klikk-horeri!» Unnskyld uttrykket, men dette hjertesukket kommer fra mang en journalist i disse tider der antall klikk definerer om du har suksess. Som kommunikatør, har du 5 sekunder på deg til å fange leserens oppmerksomhet. Derfor må titler spisses, dramatiseres, pirre nysjerrighet.

Du har 5 sekunder til å få leseren på kroken.

5-sekunderreglen gjelder selvsagt også for dem som leser CV og søknad! Derfor må du sørge for at du besvarer spørsmålet «What`s in it for me» på første siden av både CV og søknad. Hekter leseren seg på i løpet av disse sekundene, har du dem på kroken. Noen leser CV først, ander søknad. Du vet ikke hvem som gjør hva. Derfor må din motivasjon og nøkkelkvalifikasjoner med relevans for akkurat denne jobben presenteres i første avsnitt både i søknad og CV.

Søknaden kan være på en side, men husk at den skal pirre interessen så de leser din CV. Ikke skriv: som det står i min CV. Søknaden er et salgsbrev! Skriv om det du mener er mest relevant, motivasjon for hvorfor du ønsker jobben og hva du mener de kan nyttiggjøre seg av din erfaring som gjør at de virkelig får lyst til å snakke mer med deg.

CVèn der imot, kan være så lang som bare det, så lenge du følger oppskriften og fanger leseren i løpet av de første 5 sekundene. Det er en misforståelse å tro at man bruker x sekunder på å lese en CV. Slaget står de første 5 sekundene – henger de på, ser ingen på klokken. Da er det viktig at de faktisk finner litt kjøtt på beinet.

Jo eldre du er, jo lenger blir din CV, naturlig nok. Beskriv hva du har gjort i de ulike jobbene og avslutt gjerne med å vise til resultater du nådde eller bidro til å nå sammen med andre. Bare ordet «resultat» viser at du er en resultatorientert person og er med på å befeste et godt etterlatt inntrykk. Har du «hull», tett det! Alle årene må være der hvis du skal unngå spesielt fokus på årene som ikke står der. Uansett hva som skjedde tiden du ikke var i lønnet arbeid, har du sikkert fått noe ut av det. Har du vært syk, er du nå frisk. Ikke mal ut om sykdommen, men du kan f.eks. nevne at målrettet trening og relevant behandling gjør at du nå er klar for arbeidslivet igjen. Hjemme med barn? Vel, du har tatt OMSORG FOR FAMILIEN. Du kan ha pleiet eldre eller syke familiemedlemmer. (Omsorg igjen – det er en god egenskap å ha) Kanskje du rett og slett ville ta en time-out? Gjøre noe helt annet? Reise? Ta et studieår? Synes du det er vanskelig å lage en salgbar historie som tetter hullet, spør noen om hjelp. Da slipper du at «hullet» blir fokus på intervjuet.
Utdanning eller arbeidserfaring først?
Det kommer an på. Tror du at de vektlegger tung akademisk utdanning og du kan briljere med eksamener og sertifiseringer, sett dette først. Uansett har du jo plukket fram de viktigste elementene du tror trigger dem på side 1, så det spiller egentlig ikke så stor rolle. Husk å ta med fritidssysler og tillitsverv. Ikke undervurdèr verdien av enklere jobber ved siden av studier og engasjement i frivillig arbeid. Ta det med. Det sier noe om hvem du er som person og at du har et liv utenom jobben.

Ønsker du personlig veiledning?

Ta kontakt med meg for uforpliktende samtale for tilbud om et program som støtter DEG i prosessen med å finne passende ny jobb. Send mail til vigdis@karriereakademiet.com

Lykke til!

Beste hilsen

Vigdis Lamberg

Daglig leder

Karriereakademiet AS

Er du søkbar? Som jobbsøker er det et «must».

By Vigdis Lamberg | 6 oktober, 2020

En rekrutterer fortalte forleden at de skal finne en markedssjef for en kunde. En annonse på finn.no ga 435 søkere! Siden de fleste fortsatt tror at alle ledige stillinger lyses ut, blir konkurransen tilsvarende stor. Det sier seg selv at ansettelsesprosesser blir svært tidkrevende. I en tid med fokus på kostnadskutt, nedbemannes også HR-avdelinger. Det sendes ikke fakturaer som gir inntekt fra en HR-avdeling og nedskjæring her blir mer vanlig. Jobben med å finne den riktige kandidaten settes ofte ut til rekrutterings- og headhunterselskaper. Disse selskapene har etablerte rutiner og systemer som effektiviserer prosessen. Strenge personvernregler i kjølvannet av GDPR gjør at CV og søknad ikke skal sendes på e-mail. Søkerne oppfordres til å fylle inn sine data, utdanning og erfaring i de respektive selskapers it-systemer. Mange jobbsøkere sukker over at de må gjøre dette i stedet for å sende en standard CV. For det er litt plunder og heft, det tar tid og det er ofte ulike systemer som gjør det vanskelig med copy/paste. La dette være en wake-up-call: Velkommen til 2020!

Det er fulltidsjobb å være jobbsøker

Dersom du skal lykkes med å sikre deg ny jobb, må du være grundig i alt du gjør. Det tar tid! Grundige undersøkelser omkring virksomheten du søker jobb hos er avgjørende for at du skal treffe med ordene du fyller inn i feltene som i ansettelsesprosessen blir saumfart av søkemotorene. Dersom de ønsker en innovativ person og du vanligvis skriver at du er kreativ, så skriv innovativ. Det betyr jo det samme og du treffer bedre i forhold til kravet. Ta for deg ord for ord og sørg for at du treffer optimalt innenfor det som du kan stå for. Å lyve har aldri vært lønnsomt. Fordelen med at du bruker god tid på registreringen og du godkjenner at de kan lagre din profil (og det bør du gjøre) er at du da blir søkbar til andre stillinger en gitt periode. Slett ikke alle stillinger lyses ut og det er ikke uvanlig at den rette kandidaten allerede finnes i en database som virksomheten har tilgang til slik at utlysning ikke er nødvendig.

Det er alltid lurt å «lytte til erfarne fjellfolk»:

Senior partner i SAM Headhunting, Tore A. Hansen, har jobbet som rekrutterer i 30 år. Han gir følgende råd:

«Når du vet hva du kan og vil, må du fortelle at «jeg ønsker ny jobb!». Bruk nettverket aktivt, si det til de du kjenner og legg ut budskapet på din oppdaterte LinkedIn-profil. Del nettverk med oss som jobber med rekruttering. Registrer deg i CV-basen hos noen ledende rekrutterings-selskaper, og hos «finn.no». Og ikke minst, ta direkte kontakt med selskaper du ønsker å jobbe for. Forbered en enkel men effektiv innledning, fortell tydelig hva du kan og be om et møte. Gjør denne jobben skikkelig så øker du sjansen for å komme til intervju. Derfra er mye opp til deg.
Fullt fokus i jobbsøkprosessen er en viktig suksessfaktor. Stå opp til fast tid, ta en dusj og kle deg ok, pysj eller joggebukse gjør faktisk noe med holdningen din som ikke gir energi. Spis frokost og gå på «jobb». Følg rådene til Tore Hansen i SAM Headhunting.

I hvilke selskaper har du lyst til å jobbe? Har de signalisert vekst? Vunnet kontrakter? Les deg opp på hjemmesiden deres og kartlegg hvor det er match mellom din kompetanse og hva de kan ha behov for nå. Resultatet av kartleggingen gir deg et godt utgangspunkt for en telefonsamtale til den relevante avdelingsleder med forslag om et kaffemøte for å avklare vinn-vinn.

Du rekker 10-20 telefonsamtaler pr.dag. Sjansen

for at det blir mye kaffe er stor! Lykke til!

Mer informasjon om SAM Headhunting her: https://sam-int.com/no/

Hvor langt strekker du deg for å sikre drømmejobben?

By Vigdis Lamberg | 17 september, 2020

Aldri har vi sett noen ofre så mye for å sikre drømmejobben som Nicolai Tangen tilslutt gjorde for å sikre jobben som leder av Oljefondet. Han har vist oss en stayer-evne og motivasjon for jobben som kan være til inspirasjon. Det gjelder å stå i det, ikke gi opp, forsøke nye strategier. Det hjelper selvsagt at økonomien er trygget mens prosessen pågår. Uten sammenlikning forøvrig, har mange mye å gå på når det gjelder å endre strategi for å sikre ny jobb raskt.

Lær av ekspertene: hva fungerer når man skal ha jobb 2020?

Å være jobbsøker er fulltidsjobb. Spesielt i et marked der de færreste jobbene lyses ut. Konkurransen om de utlyste stillingene er stor. Da gjelder det å skille seg ut med selgende CV og søknad så du kommer til intervju. Dager, uker og måneder med nye søknader og CV-tilpasninger tar på og det er lett å miste motet når det ikke fører til noe. Blir ikke målet nådd, må du lage en ny strategi. Endre tankesett fra jobbsøker til kompetanseselger. I stedet for kun se på utlyste stillinger, må du snuse opp stillingene før de lyses ut. Da er du uten konkurranse og viser kreativitet, initiativ og pågangsmot. Dette er egenskaper som selger.

Her får du 5 tips til ikke-utlyste stillinger:

1) Topp 10 liste
Start med å lage en liste over virksomheter du kunne tenke deg å jobbe for. I hvilket miljø tenker du at motivasjonen vil være på topp, du kan bidra med kunnskap og kompetanse samt selv utvikle deg og komme videre? Her starter strekk-øvelsen ved å tilnærme deg jobbsøkprosessen på en ny måte.
Les deg opp på hjemmesidene til virksomhetene. Egne hjemmesider er stadig oftere eneste kanal for utlysning av stillinger da virksomheter ønsker medarbeidere som ønsker å jobb hos DEM. Selv om det ikke er utlyste stillinger på hjemmesidene som passer, les videre.
Hvor i organisasjonen kan du passe inn? Hvilken del av kompetansekoldtbordet ditt kan de ha behov for nå? Hva heter avdelingsleder? Ring vedkommende, pek på 3 områder du er overbevist om at det er match mellom din kompetanse og deres behov og be om et møte for å avklare vinn-vinn. For mange av mine kunder har dette vært første skritt til ny jobb.

Virksomheters hjemmesider er gull verd!

2) Intervju med ledere
Ledere forteller gjerne journalister gode nyheter, som at de er i vekst, satser på nye områder, vinner kontrakter. HALLO: detter er et signal til deg om at her kommer det flere jobber. Søk opp firmaets hjemmesider og gjør øvelsen beskrevet i punkt 1.

3) Linkedin et must
Dersom du ikke allerede har en Linkedin profil ; lag en NÅ! En leder eller headhunter på jakt etter ny medarbeider, leter alltid på Linkedin. Dette er ikke et sted kun for jobbsøkere, men et sted der arbeidslivets aktører er med, i større og mindre grad. Jeg har rådført meg med en av Norges ledende Linkedin-ekspert om bruk av Linkedin, Edgar Valdmanis. Han sier følgende:
«Når du skal i gang med Linkedin bør du være forberedt på at det tar tid, og at djevelen er i detaljene.
Oppsiden er at dette er det beste nettverks-verktøyet. Linkedin kan brukes til å hjelpe andre i nettverket ditt med alle spørsmål vedrørende jobb, fag, karriere og utvikling. Jobber du godt med det, opplever du at du får samme hjelp i retur. Smart bruk av Linkedin kan dessuten brukes til å bygge ditt «brand», og deg som…

..opinionsleder innen ditt fagområde. Det er også verdifullt for deg som jobbsøker.» råder Edgar Valdmanis.

4) Ingresser i annonser viktig kilde
Selv om du skal ha stort fokus på å finne ikke-utlyste stillinger for å komme i posisjon før alle andre, skal du ikke slutte å lese stillingsannonser. Også annonser for stillinger som IKKE er aktuell for deg. Studèr firmapresentasjonene. Der står det ofte en setning om hvorfor den aktuelle stillingen lyses ut. «Vi er i vekst» eller «Nå satser vi på» nevnes ofte. Igjen -signal til deg om at her kommer det flere jobber. Kjør metoder i punkt 1-3.

5) Snakk med folk: Din neste sjef er …. hvor som helst!
Jeg har ansatt de fleste av mine medarbeidere på impuls og god magefølelse. Ja, noen jeg treffer på min vei får jeg lyst til å ta med meg hjem og «oppbevare» til det dukker opp noe passende! Jeg vil så gjerne jobbe sammen med personen fordi første inntrykk smakte av teamsuksess. De fleste stillinger jeg har hatt ansvar for har hatt et stort islett av kundebehandling og å skape merverdi og resultater. Mitt første møte med en person er en viktig syretest på hvordan kundene vil oppleve vedkommende. Vi snakker om et etterlatt inntrykk. Derfor er mine anbefalinger i punkt 1-3 verd å bruke tid på. For folk kjøper av folk!
Sørg for at de du kjenner og treffer i sosiale sammenhenger vet at du søker nye utfordringer. I dag er bonusprogram for kandidatanbefaling utbredt i mange bransjer. Summer opp mot kr 50 000.- er premien for å tipse om en passende kandidat. Da gidder folk å bruke tid på litt tankevirksomhet på hvem de kjenner som kan passe inn i miljøet, avdelingen og med rett profil. Sørg for at flest mulig da vil tenke på DEG!

Tungen på vektskålen: er du trivelig?
Alle er vi en pakke bestående av en rekke ingredienser utover utdanning og erfaring: språk, kroppsspråk, hygiene, øyekontakt, vennlighet, entusiasme. Det lille ekstra. Tro ikke man er født med det – alt kan læres. Det handler først og fremst om selvinnsikt og vilje. Vilje til å skape gode relasjoner til folk rundt deg. Hvordan opplever andre deg?

Er du positiv og muliggjørende?

Eller har du lett for å klage, trekke på skuldrene og overlate fremdrift og nytenkning til andre? Vil du andre vel eller er du deg selv nok? Karakterer og erfaring er ikke nok. Du blir en del av et arbeidsmiljø og en kundeopplevelse. Tenk på det i innsalgsprosessen…og i årene etterpå når varen «deg» leveres!

Har du øvet deg på å fortelle dine suksesshistorier?

By Vigdis Lamberg | 5 juni, 2020

For du er vel ikke av dem som tror at det kun er personer vi leser om i avisen som har suksess? I et hvert jobbintervju vil du bli spurt om å fortelle om noe du er stolt av, gjerne formulert som «fortell en suksesshistorie».

Her er noen eksempler, så du kommer på gli:

Hilde, som ifølge henne selv «bare var regnskapsdame», hadde visst ikke gjort noe spesielt. Joda, viste det seg, hun hadde irritert seg over mangler i regnskapssystemet, utviklet noen nye funksjoner som førte til et nytt regnskapssystem som etter hvert også ble solgt til andre regnskapsbyråer!

Hennes CV viste ingen tegn til slik kreativitet og andre egenskaper som forretningsforståelse, løsningsorientert, effektiv, ansvarsfølelse… og hva mer denne historien forteller om henne.

Petter, som i følge eget utsagn «bare var telefonselger» viste seg å ha vært beste selger 3 år på rad. På spørsmål om hvorfor ikke dette sto på CVen, svarte han beskjedent: «Jeg synes ikke jeg kan skrive det, da skryter jeg jo». Typisk beskjedenhet du må kvitte deg med når du skal sikre deg jobben du vil ha.

Petter hadde avansert til teamleder, utviklet nye produkter i en kombinasjon av det de allerede solgte og slo budsjettene sine hvert år. Der fremsto det plutselig en ung mann med leder egenskaper, empati, er målbevist, har stayerevne, kreativ, forretningsforståelse og mye annet bra som enhver arbeidsgiver trenger på laget.

Nå er det din tur!

Skriv ned dine suksesshistorier. Bli bevisst hva du er god til så du vinner fram i konkurransen om jobben du vil ha.

Kjøp deg en liten notisbok med stive permer som du har med deg over alt. Skriv ned episoder som har gitt deg klapp på skulderen. Du vil oppdage at det er mange!

Når du først har skrevet en historie, vil du lettere komme på flere. Ikke gi deg før du har fylt boken!

Prosessen bevisstgjør deg hvorfor kjøp av din arbeidskraft er verd å betale for. Du slipper å bli rød på halsen når du i intervjuet blir spurt om dine sterke og svake sider… og eksempel på suksesshistorier. For de spørsmålene kommer ofte. Da er kandidaten som på en naturlig og strukturert måte svarer med en god suksesshistorie ofte mer tillitsvekkende og framstår som tryggere fremfor en som stotrer og sier at «jeg vet ikke, har bare gjort jobben min». Point taken??

Både Hilde og Petter hadde liten tro på ny jobb da de kom til sin karriererådgiver hos Karriereakademiet. De hadde forsøkt å søke jobb lenge på egenhånd, fått mange avslag på jobbsøknader og hadde i alle fall ingen suksesshistorier!

Men prosessen med Flinkeboka ga dem tilbake selvtilliten. De tok til seg rådene om å tenke nytt i forhold til arbeidsoppgaver de kunne utføre og jobbet grundig med kompetansematrisen og «oversettelse» av sine CVer. De innså også at jobber finnes også andre steder enn i utlyste stillinger. Effektiv research etter potensielle arbeidsgivere opp mot egen salgbar kompetanse ga full uttelling for dem begge.

Ønsker du hjelp i jobbsøkprosessen? Da er nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger» noe for deg. Du kan betale i månedlige avdrag om ønskelig.

Karriereakademiet tilbyr personlig mentorprogram. Ta kontakt for mer informasjon.

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?

Mistet jobben? Hva med å forsøke noe helt annet?

By Vigdis Lamberg | 25 mai, 2020

Samtaler med mange personer på jobbjakt har vist at de fleste har en tendens til å lete etter tilsvarende jobb som man hadde sist. Vårt råd er: tenk nytt! For det er stor mulighet for at denne type jobb ikke er så aktuell lenger. Markeder endrer seg og behovet for kompetanse endrer seg i tråd med dette.

Som inspirasjon, vil jeg dele historien om pianist og artist Aksel Kolstad. Han har fylt Carnegie Hall og holdt konserter over hele verden. En rekke konserter var planlagt da korona-pandemien traff oss. Alle konserter ble avlyst. «Hva gjør jeg nå?» tenkte Aksel.

Samtidig leste han at landbruket trengte folk fordi grensene var stengt også for sesongarbeidere. Han la ut en sak på Facebook der han tilbød sin arbeidskraft på en gård, gjerne en gård med piano. Når dette skrives, er han i full gang på et jorde i Fredrikstad. Aksel vil gjerne dele sin historie som inspirasjon til alle som nå må tenke nye tanker omkring sin karreire. Her er hans personlige hilsen:

«Jeg lever et sonefritt liv fyllt med masse komfort. Fordi jeg har valgt at det skal være slik.
Komfortsone eller ei har aldri vært reelt for meg. Ta tyren ved hornene, ellers blir beistet ganske umanøvrerbart.
Og som tyr selv født 22 april, så må jeg ikke ta meg selv i nakkeskinnet, men i hornene – også jeg.
Alle er vi nok tyrer. Tar du grep går det bra.»

Se intervjuer med Aksel:
https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/2020/DVNR04001720/avspiller
Se fra 2 min 2 sek

https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41022720/avspiller
Se fra 36 min 30 sek

Tips til metode DU kan bruke nå:

Still deg spørsmålene:

Hva er jeg flink til?
Hvilke arbeidsoppgaver gir meg størst glede?
Dersom jeg skulle gjøre noe helt annet, hva kunne det ha vært?

La deg inspirere av tidligere innlegg på Karrierebloggen:

Du kan mer enn du tror

Dine suksesshistorier

Du finner også en rekke kurs og tjenester som kan være en støtte i ditt karriereendringsløp hos

Karriereakademiet.com

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?

Hør Karriereakademiets ferske karriereråd på NRK EKKO

By Vigdis Lamberg | 20 mai, 2020

19.mai åpnet NRK EKKO opp for at lytterne kunne stille spørsmål omkring arbeidsledighet. Vigdis Lamberg i Karriereakademiet satt i panelet og kunne øse av 18 års erfaring med karriererådgivning.

Her kan du høre episoden av NRK EKKO

Hun er tydelig på at de samme metodene kan brukes av alle som ønsker jobb, uavhengig av alder, kjønn, rase og utdanning. I et arbeidsmarked med stor konkurranse og få utlyste stillinger, anbefaler hun å endre tankesettet fra «jobbsøker» til «kompetanseselger».

Karriereakademiet.com har en rekke kurs og veiledningstjenester og du finner mange gode råd her på bloggen vår, helt gratis.

Vigdis svarte bl.a. på spørsmål om oppfatningen av at jobbmarkedet er begrenset for godt voksne, hvordan man skal skille seg ut i konkurranse med mange andre søkere og hvor man kan finne ledige jobber før de blir utlyst. Dette er også temaer som belyses i tillegg til en rekke effektive metoder i nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger»

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?

DU KAN MER ENN DU TROR!

By Gjesteskribent | 14 mai, 2020

Det handler om kompetansekartlegging.

Mange som tar kontakt med oss gjør det fordi de har et ønske om å bytte jobb, mens andre har kommet i den situasjonen at de må finne seg ny jobb som følge av nedbemanning. I kjølvannet av økt digitalisering, oppkjøp og omstrukturering forsvinner en del jobber ut, mens nye kommer til. Kanskje må du selge andre deler av din totale kompetanse enn de delene du har levd av å selge til nå?

Mange av menneskene vi møter vet ikke helt vet hvor de skal begynne i denne prosessen, og det kan oppleves som at man må begynne helt på nytt: «Alt» har endret seg siden man søkte jobb forrige gang, eller så har man faktisk aldri søkt jobb før, men gått fra den ene stillingen til den andre takket være bekjentskaper og/eller tilfeldigheter.

Hva er du god til?

Arbeidsmarkedet i 2020 er sterkt preget av hard konkurranse. Stadig flere bytter jobb oftere, og det er flere høyt kvalifiserte søkere som kjemper om de samme stillingene. Den som skal ansette kjører både tre og fire intervjurunder, personlighetstester, caseløsning og presentasjoner. Da er det veldig nyttig at du som kandidat har klart for deg hva du kan, hva du kan bidra med og hva du er god til! Kanskje har du ikke den formelle utdanningen, men du har utført arbeidet og oppnådd nådd målene.

Formelle og uformelle roller

Alle som gjennomføre våre programmer, starter med en grundig kompetansekartlegging. Dette er en god hjelp til både å oppdage, sortere og sette riktige ord på egen kompetanse. Mange har aldri reflektert grundig over hvilke roller man har fylt gjennom årenes løp; hvilke omstendigheter man har jobbet i, hva man helt konkret har gjort hver eneste dag, hvilke kunnskaper man har brukt og hva dette kan fortelle om ens personlige egenskaper. Husk også at dine uformelle roller gir deg verdifull erfaring selv om det har vært frivillig gratisarbeid! Her kan det ligge mye verdifull salgbar kompetanse. Det kan oppleves svært utfordrende å skulle sette andre inn i hvilken kompetanse man sitter på når man tenker: «egentlig har jeg bare gjort jobben min!».

Karriereakademiet, kompetansepyramiden

Gjennom en grundig kompetansekartlegging får du et enkelt, men effektivt verktøy for å analysere og bryte ned din egen kompetanse til små, enklere håndterbare deler. Dette gjør det lettere for deg å sette ord på hva din kompetanse består av, og finne overføringsverdi til nye områder og oppgaver hvis du f.eks. må bytte bransje.

I tillegg gjør du med denne kartleggingen et svært godt grunnarbeid for CV og søknad. Økt bevissthet om alt du kan er viktig for å kunne sette sammen en informativ, spisset CV, og en god søknadstekst som treffer der den skal. Sist, men ikke minst, er en grundig kompetansekartlegging er ypperlig forberedelse til jobbintervju.

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?

HVORDAN SKRIVE EN GOD JOBBSØKNAD?

By Gjesteskribent | 14 mai, 2020

Husk at søknaden er et salgsbrev. Mange opplever både mismot og dalende motivasjon når de skal sette seg ned og skrive en selgende søknad til en jobb som ligger ute. Kanskje har du veldig lyst på jobben og vet at du kan gjøre det skikkelig bra, at du har riktig kompetanse og de rette egenskapene, men hvordan få det ned i word-fila? Hvordan strukturere budskapet ditt og få både kompetansen din og personligheten din til å komme ut til leseren?

Hadde noen hatt et fasitsvar på dette hadde jo alt vært såre enkelt.. En fasit har vi ikke, men vi har lang erfaring med å bygge opp gode søknadstekster som gir intervjuer! Her har vi satt opp noen punkter for hva en god søknad bør inneholde:

Dine personopplysninger: Navn, telefonnummer og e-postadresse. Du må være enkel å få tak i!

En overskrift som forteller noe om deg selv, og samtidig peker på den aktuelle stillingen, f.eks. «Engasjert og faglig sterk [din tittel] søker stillingen som Rådgiver i Firma AS.» eller «SØKNAD: Rådgiver, XXXavdelingen i Firma AS».

Innled kort med hvor du har sett stillingsutlysningen og at du med dette vil søke. Har du snakket med noen i Firma AS, eller fått vite om jobbmuligheten via nettverket ditt, sørg for å få frem dette. F.eks. «Viser til hyggelig samtale med XX XXX 30. januar, og vil med dette søke på stillingen som Rådgiver i Firma AS» eller «Viser til samtale med XX XXX, min tidligere kollega fra Firma AB, som oppfordret meg til å søke på stillingen som Rådgiver i Firma AS.»

Gå deretter rett på dine USP*er for stillingen, så du sørger for at leseren umiddelbart ser at du har noe å bidra med: «Med mine 7 års erfaring som [din tittel] i XX-avdelingen hos Firma AB, en bachelorgrad i XX samt sertifisering og lang erfaring med XXX, vil jeg ha mye å tilføre som Rådgiver i den prosessen dere nå skal gå inn i, både faglig og personlig.»

Motivasjon: Fortell dem hvorfor du søker, og hva som gjør at du stoppet opp ved akkurat denne utlysningen. Det kan være mange forskjellige faktorer, men løft frem det som gjør at du vil gjøre en veldig god jobb for dem! F.eks. «Firma AS går en spennende tid i møte, som krever XXX og XXX. Dette vil jeg være med på! -både fordi jeg har omfattende faglig kunnskap om XXX, og fordi jeg har en stor personlig interesse for XXX og XXX.»

Utdyp de mest relevante elementene fra din erfaring/utdanning på en måte som viser at du forstår arbeidsoppgavene i stillingen, f.eks. «Siden våren 2013 har jeg hatt gleden av å jobbe med XXX og XXX. Gjennom disse årene har jeg opparbeidet meg bred erfaring med XXX, XXX og XXX [Utdyp hva du har erfaring med og kunnskap om, som er av interesse for den aktuelle jobben/arbeidsgiveren]. For tiden [beskriv i korte trekk hva du gjør akkurat nå].». Alternativt kan du liste opp dine nøkkelkvalifikasjoner i en punktliste under en overskrift som f.eks.: «Hvorfor skal dere ansette meg?» etterfulgt av 5 – 8 gode argumenter av både faglig og personlig art.

Hvem er du som kollega/ansatt/person? Skriv kort om hvilke egenskaper du har: Hvordan du bidrar sosialt, hvordan du jobber, hvordan du er å samarbeide med og hva som er viktig for deg.

Hvorfor skal de ansette deg? Oppsummer hovedelementene av din relevante erfaring/utdanning, og hvordan du ønsker å bruke denne kompetansen til gode for bedriften du nå søker deg til.

Avslutt med selvtillit! F.eks. «Gleder meg til å høre fra dere, og møter gjerne til intervju.»

Hold deg til én A4-side – med litt luft mellom avsnittene. Du skal konsentrere deg om å få frem det viktigste du kan tilby til akkurat denne stillingen. Utbroderingen sparer du til intervjuet.

Sørg for at søknaden din er av god skriftlig kvalitet:

Les korrektur. Mest effektivt når du leser ord for ord bakfra. Bruk tilgjengelige retteprogram, og/eller få noen til å lese over for deg.

Unngå å starte alle setninger eller avsnitt med «Jeg».

Prøv å matche målformen og «tonen» i utlysningen: Ikke skriv superformelt og stivt hvis utlysningsteksten er løs og ledig. Innslag av mild humor og glimt i øyet kan ha god effekt, men bør kanskje sløyfes til de «mest seriøse og formelle» arbeidsgiverne.

Unngå å bruke veldig fremmede ord som kjennes helt unaturlige for deg.

Husk at søknadens formål er å gi deg et jobbintervju, og at du skal etterleve alt du har skrevet om deg selv – både i intervjuet og når du går inn i jobben.

Lykke til!

*USP betyr Unique Selling Point. Egenskaper spesielt egnet for denne jobben du mener skiller deg fra de andre flinke kandidatene du konkurrerer med.

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?

HVORDAN SIKTE MOT FORFREMMELSE?

By Gjesteskribent | 14 mai, 2020

Dette spørsmålet ble sendt til redaktøren av DNs karrierepodcast «Mandagsmøtet» i juni 2019. Karriereakademiets egen Vigdis Lamberg ble invitert til studio for å bidra med relevante råd.

Du kan høre samtalen her:

Vigdis påpekte i løpet av samtalen viktigheten av å sette seg SMARTE mål: Ønsker man å oppnå konkrete resultater, er effektive prosesser og konkrete målsettinger avgjørende for å lykkes. Begrepet SMARTE mål er hentet fra hva man lærer i høyskolestudiet i prosjektledelse hos Metier OEC Academy/SKEMA Business School, Paris. Lær deg definisjonen og du vil lettere manøvrere deg mot DINE mål.

Vi bistår deg gjerne i prosessen mot nye karrieremål. Ta kontakt for en uforpliktende samtale .