Kategori: Nedbemanning

Lederutfordring ved oppsigelser: Styrer du mot goodwill eller badwill ?

Lederutfordring ved oppsigelser: Styrer du mot goodwill eller badwill ?

Alle virksomheter har i dag definert «verdier». Hvordan praktiseres disse når folk må gå? Har de en reell verdi for dine medarbeidere i krise?
I snart 20 år har jeg vært rådgiver for folk i karriereendringsprosesser. Som assosiert rådgiver hos SAM International jobber jeg også med rekruttering. Gjennom øynene til nær 9000 personer i jobbsøkprosesser har jeg sett svært ulik tilnærming fra arbeidsgivere når det gjelder å støtte sine medarbeidere når livskrisen det er å miste jobben inntreffer.

Depresjon etter 6 uker.
Den amerikansk/sveitsiske psykiater Elisabet Kûbler Ross forsket på sorg og livskriser. Hennes forskning hjalp oss med å få en mye dypere forståelse av emosjonene vi går gjennom etter tap. I psykiatrien sidestilles tap av jobb med dødsfall i nær familie og skilsmisse. Som et resultat av denne forskningen har vi vært i stand til å behandle sørgende mennesker bedre fordi deres følelser er normalisert i modellen.
Det man bør merke seg, er at depresjonsfasen inntrer allerede etter 6 uker dersom det ikke er et håp eller noe løfterikt innen rekkevidde. Denne kunnskapen burde endre måten virksomheter tilnærmer seg medarbeidere som sies opp.

 

 

Etter mitt syn, tar virksomheter alt for lett på ansvaret for den oppsagte medarbeiders vei videre. Det pekes ofte på NAV som instans for relevant bistand. Men det er ikke slik at NAV står klar med relevante arbeidsmarkedstiltak og jobbsøkstøtte til alle som mister jobben. Arbeidsmarkedstiltak er et knapphetsgode og det forventes at folk uten spesielle problemer eller diagnoser skal klare seg selv som jobbsøker det første året. Store tragedier inntreffer for alt for mange i løpet av dette første året. Når vi i Karriereakademiet leverer outplacement- og karriereendringsprogram, råder vi til oppstart umiddelbart når beskjeden om tap av jobb blir presentert. Da har den ansatte fortsatt styrefart og en viss selvtillit inne. 6 ukersperioden som Kubler Ross-kurven har lært oss noe om, går veldig fort. Tanker om en usikker framtid, dårlig økonomi og avslag på de første jobbsøknadene går hardt utover selvtilliten. Det er tungt å bygge opp tapt selvtillit. Som mentor for mange jobbsøkere, har jeg hørt om selvmordstanker og forsøk, dalende selvtillit, katastrofal familieøkonomi som følge av dramatisk inntektsreduksjon og familier i oppløsning. Mange parforhold tåler ikke konsekvensene av arbeidsledighet og det blir dobbelt krise. Antall personer med psykiske plager øker og selvmordsstatistikken stiger. I fjor døde 109 personer i trafikken, over 600 tok sitt eget liv og mørketallene er store. Dette har en klar sammenheng med en økning i arbeidsledigheten.  Kjære arbeidsgiver: Ta et større ansvar ved oppsigelser!

 

 Gi en håndsrekning på vei ut døren. 

 

Få utlyste stillinger; hvor er de?
Selv før pandemien, var svært mange flinke folk i flyt. Digitaliseringsprosesser og AI stiller nye krav til kombinasjoner av kompetanser og personlighet i en verden der endringer skjer raskt. Stillinger raderes bort og nye kommer til. Mange jobbsøkere tenker at stillingsannonser som tidligere ble publisert i egne legg i avisene nå ligger på finn.no. Men der ligger kun ¼ av alle ledige stillinger! Det sier seg selv at konkurransen om disse stillingene eskalerer når «alle» søker på disse stillingene. 450 søkere til en markedssjefstilling og 2000 til en kassejobb på Rema er ikke uvanlig. Derfor må folk få nødvendig oppdatering om hvordan virksomheter plukker medarbeidere nå for tiden. Selv om mange som jobber med HR vet om bonusprogrammer for kandidattips, bruk av egne hjemmesider for å få dedikerte søkere, Linkedinsøk og bruk av nettverk, er dette informasjon som mange jobbsøkere ikke er kjent med.  De av mine kunder som kommer raskest tilbake i nytt arbeid er de som ber om møte ved å ta de «kalde telefonene». De ringer relevante avdelingsledere i virksomheter som signaliserer vekst, nye kontrakter, nye satsningsområder. Å selge seg selv på denne måten er utenkelig for de fleste. Men med riktig framgangsmåte og gode forberedelser, kan alle gjøre dette. Metodene kan læres og øvelse gjør mester. Og det fører til møter. Sørg for at din oppsagte medarbeider lærer å selge seg selv i dagens tøffe arbeidsmarked.

Personalpolitikkens plass i merkevarebyggingen.
I 2018 brukte norske virksomheter 28 milliarder kroner på annonser. I tillegg kommer annen form for markedsføring. Det kan virke som om kommunikasjonen mellom markedsavdeling og HR-avdeling synes fraværende i mange virksomheter. Sett i lys av hvor mye fokus og ressurser som brukes på å sikre virksomheter godt omdømme gjennom merkevarestrategier, er det underlig at det tas så lite høyde for badwill og støy i kjølvannet av oppsigelser og nedbemanningsprosesser. Når et fåtall av ledige stillinger lyses ut, kreves en helt annen tilnærming til jobbsøkprosessen enn for få år siden. Her vil jeg adressere arbeidsgivers ansvar for å bidra til at ledighetsperioden blir kortest mulig. Selv en raus sluttpakke med noen måneders ekstra lønn kan være starten på en lang periode som arbeidsledig. Flinke folk tror det er enkelt å finne nytt arbeid, og med penger på konto synes mange de har god tid. Uten kunnskap om hvordan man selger inn sin kompetanse til virksomheter FØR stillinger blir lyst ut, opplever svært mange at de ikke finner nytt passende arbeid. Bitterheten over et liv uten jobb adresseres ofte til tidligere arbeidsgiver og en god ambassadør blir raskt det motsatte». Mitt råd til virksomheter er å  inkludere støtte i jobbsøkprosessen i sluttavtalen.

Styrer du mot goodwill eller badwill?
Å gi medarbeidere en håndsrekning på vei ut døren, er mer enn å være human og leve ut virksomhetens verdier. Det er også good for business. Erfaring viser at svært mange hevder at bitterhet og ønske om arbeidsrettssak har blitt dempet og eliminert ved at arbeidsgiver sørget for kvalifisert mentor eller et karriereendringsprogram som støtte i prosessen mot ny jobb. I tillegg til det mellommenneskelige aspektet, er det bra for arbeidsmiljøet at tidligere medarbeidere ikke føler for å slamre med døren i det de går. Kanskje du trenger dem igjen om en stund og ønsker å bevare en god relasjon? De snakker fortsatt med kolleger som blir igjen og skal prestere mer enn noen gang. De snakker med kunder og leverandører. Tenk merkevarebygging også i endringsprosesser – og styr mot goodwill.

Du er nåla i høystakken. Hva kan du gjøre for å bli funnet?

Du er nåla i høystakken. Hva kan du gjøre for å bli funnet?

Stor konkurranse om jobbene:
Du er nåla i høystakken.

Hva kan du gjøre for å bli funnet?     Selv før pandemien skapte rekordmange arbeidsledige, var svært mange flinke folk i flyt. Digitaliseringsprosesser og AI stiller nye krav til kombinasjoner av kompetanser og personlighet i en verden der endringer skjer raskt. Stillinger raderes bort og nye kommer til. Firmaer går konkurs, setter ting på vent og permitterer. Usikkerheten er stor og DU må ta ansvar for DEG og din framtid! Drømmer gjør vi når vi sover og jeg synes det blir litt klisjeaktig å råde folk til å jakte på drømmejobben. Alle jobber har mer og mindre interessante elementer. Målet må være å sikre deg inntekt ved at du finner noe du trives med, hvor du får brukt deler av din kompetanse (ikke forvent at du får brukt hele kompetansekoldtbordet ditt i jobben) og hvor du ikke må gå på akkord med dine verdier. Mange jobbsøkere tenker at stillingsannonser som tidligere ble publisert i egne legg i avisene, nå ligger på finn.no. Men der ligger kun ¼ av alle ledige stillinger! Det sier seg selv at konkurransen om disse stillingene eskalerer når «alle» søker på disse stillingene. 200 søkere til en ingeniørstilling og 2000 til en kassejobb på Rema er ikke uvanlig. Hva kan du gjøre for å skille deg ut i mengden? Her får du 7 råd som øker sjansene dine for at du blir valgt om du følger dem.

1. Start jobbsøk snarest
Seilere bruker begrepet styrefart. Det må være en gitt mengde vind i seilene for å opprettholde framdrift. Slik er livet som jobbsøker også.

Er du student, start jobbsøk siste semester mens du enda er i høygir. Har du fått oppsigelse eller forstår at endringer som du ikke vil være en del av kommer, start jobbsøkprosessen umiddelbart. Mens du enda har styrefart. For den kan du miste fortere enn du tror. Får du jobb og din arbeidsgiver til din overraskelse opphever permitteringen, har du et luksusproblem som ingen vil kritisere deg for å stå i. Velg den sikreste jobben.

2. Endre tankesett fra jobbsøker til kompetanseselger.
Siden så få jobber lyses ut, må du selv jobbe aktivt med å snuse deg fram til ledige jobber FØR de publiseres. Dette prinsippet gjelder først og fremst i privat sektor som ikke er pålagt offentlig utlysning som i offentlig sektor. Kommer du i forkant av utlysningen, slipper du konkurranse og gjør din framtidige arbeidsgiver en tjeneste ved at hen slipper å lese igjennom hundrevis av søknader. Snakk om vinn-vinn! Innse først som sist at du må innta salgsrollen. De færreste av oss tenker på seg selv som en selger, men skal vi være helt ærlig, driver vi alle med salg dagen lang. Vi tilpasser og selger inn budskap til familiemedlemmer, venner og kolleger. Selger inn ideer og løsningsforslag både på jobbarenaen og i heimen. Nå skal du selge kompetansen din og sørge for at DU blir den foretrukne kandidaten. Du må jobbe med din overbevisning om at du er den rette til jobben. Denne overbevisningen må du selge inn til ny arbeidsgiver. For dersom DU ikke er overbevist om at du er den rette, hvordan kan de bli det? Gratulerer med din nye rolle: KOMPETANSESELGER!

3. Hva har du på kompetansekoldtbordet ditt?


Jeg synes metaforen «kompetansekoldtbord» er en passende billedliggjøring av allsidigheten i folks kompetanse. Hva har DU på kompetansekoldtbordet ditt? Kanskje du har levd godt av å selge den møreste biffen i din
forrige jobb. Da er det lett å tenke at du fortsatt skal selge biff. Men nå vil markedet kanskje ha noe annet. De vil ha salat og glutenfritt brød. Her bommer mange. De ser ikke selv at de har mer enn biff på koldtbordet sitt. Kanskje årsaken til at de ble valgt som biffleverandør var at tilbehøret var salat og glutenfritt brød i tillegg til mør biff. Men siden hovedproduktet var biff, fokuseres det på biff.

Ta av skylappene – finn ut hvilket mangfold av retter du har på koldtbordet ditt. Lag deg en oversikt over ALLE rollene du har hatt; både formelle og uformelle. Styreleder i borettslaget eller leder av FOU. Her viser du lederegenskaper du kanskje ikke har vist fram i arbeidsmarkedet enda. Definèr hva du gjorde i de ulike rollene og hvilke kompetanser og egenskaper du brukte. Når du har dissekrert alle rollene du har hatt, vil du antakeligvis bli overasket over hvor mye du faktisk kan! Og husk: ingen spiser alle rettene på et koldtbord. Du må skreddersy menyen (les: CV og søknad) HVER gang. Oversett kompetansen din til et språk folk forstår. Kanskje du skal skifte bransje og de ikke forstår trebokstavsforkortelsene fra forrige jobb? Tenkt norsk språk og sikre deg at du er tydelig på hva du kan. Et viktig ledd i salgsprosessen er å framheve de elementene du mener neste arbeidsgiver har nytte av. Og det kan være ulike kompetanser avhengig av hva slags jobb og hvilken bransje.

Tips: I nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger» får du en trinn-for-trinn-metode for kompetansekartlegging og mal for kompetansematrise. Les mer her: https://karriereakademiet.com/produkt/kommunikasjon-og-kompetansesalg-fra-jobbsoker-til-kompetanseselger/

4. Bli bevisst dine suksesshistorier
Ingen arbeidsgiver ansetter noen for å være «snille». Vi er alle et verktøy som skal bidra til at virksomheten når sine mål. «Å søke jobb» er egentlig et misvisende begrep – det handler om å selge relevant kompetanse. Når jeg ber folk mellom to jobber om å fortelle meg hva de er gode på, svarer alt for mange «Jeg er som poteten, kan brukes til alt». La oss slå fast med en gang: poteter vokser i jorda og spises. Dersom ikke du kan gjøre rede for hva du er god til, hvordan skal den som er på jakt etter det mest egnede «verktøyet» vite det? DU er ikke en potet!


                                                                                                                      

Janteloven preger mange mennesker. Den fortalte: «Du skal ikke tro at du èr noe». Mange av oss er godt oppdratt; lært at man ikke skal skryte av seg selv, være beskjedne. Glem det! For å få jobben du ønsker, er det ditt ansvar å sørge for at du skiller deg ut på en positiv måte. Du konkurrerer med mange andre flinke folk.
Blomstrer det rundt deg? Får du ting til å skje? Hva svarer du når du blir spurt: Hva er dine sterke sider? Hva er du god til? Hvorfor skal vi ansette deg? Kan du fortelle oss en suksesshistorie? «…Ehhhh» svarer alt for mange på disse spørsmålene. En profesjonell kompetanseselger har forberedt seg på slike spørsmål og har flere historier klare. For disse spørsmålene kommer. Garantert! Om du ikke har skrinlagt Janteloven før, er tiden moden nå. Det er nok fortsatt litt uvant for mange å framsnakke seg selv. Men det er helt nødvendig at du blir bevisst hva du er god til. Det er jo det du skal selge! Lag deg en mappe på PCen og samle dine suksesshistorier etter hvert som du kommer på dem. For å komme i gang:

Tenk på alle de gangene en kollega eller sjef klappet deg på skulderen og sa: «Det der gjorde du bra!»| Hva hadde oppgaven eller utfordringen vært? Hvordan løste du det? Hva ble resultatet? Hvilke egenskaper brukte du? Sett i gang med å samle dine suksesshistorier. Du vil få bruk for dem.

5. Hvordan finne de skjulte jobbene
Siden de færreste jobbene lyses ut, må du finne kildene som gir deg hint om hvor det er jobb på gang. Her er de tre hovedkildene:
– Firmapresentasjonen i stillingsannonser
Du skal selvsagt fortsette å følge med på finn.no og andre steder der stillinger lyses ut. Fokusèr spesielt på firmapresentasjonene. Ofte fortelles «…er i vekst», «…nytt satnsingområde», «…ny avdeling». Det betyr at her kommer det flere jobber! Selv om jobben som annonseres ikke passer for deg, har de fortalt deg at ting er på gang. Les deg opp på selskapets hjemmesider, se på organisasjonskartet. Hvor i organisasjonen tenker du de har behov for din kompetanse med den nye satsningen? Hvem er avdelingsleder? Ring og be om et møte for avklaring av vinn-vinn. Før du ringer, har du funnet 3 elementer fra «kompetansekoldtbordet» ditt som du er overbevist om at de har bruk for. Dette er agnet som skal skaffe deg møtet. Og tro meg; har du gjort hjemmeleksen din godt før du ringer, er sjansen svært stor for at du får møte og at dette kan føre til jobb.
– Hjemmesider
Mange virksomheter publiserer ledige stillinger KUN på egne hjemmesider. Dette fordi de ønsker nye medarbeidere som ønsker å jobbe akkurat hos dem. Brennende engasjement for felles sak/fagområde og verdier faktorer som borger for suksess.

Tips: Lag en liste over de 10 selskapene du kunne tenke deg å jobbe for dersom du fikk velge. Les deg opp på hjemmesidene og gjør øvelsen som beskrevet i punktet over – be om et møte.
– Intervjuer med ledere
Enhver leder higer etter redaksjonell omtale og stiller opp til intervju om de får en sjanse. Det er ikke lett å få, derfor lever annonsemarkedet. Folk tror mer på det man leser på redaksjonell plass enn i annonser. Derfor har redaksjonell omtale stor verdi.


Lederintervjuer gir skjulte tips om jobber som kommer.

Journalister ser etter nyheter, gode eller dårlige. Kuler på børsen, nye fusjoner, vunnede kontrakter, nye samarbeidskonstellasjoner, selskaper i vekst. I kjølvannet av slike nyheter følger gjerne behov for flere folk. Ring personen som er intervjuet. Pek på 3 av dine relevante kompetanser du er overbevist om at de nå vil trenge og be om et møte for å avklare vinn-vinn. Jeg vil bli mer overasket om du IKKE får møtet enn om du får det. Prøv!

6. Vær synlig
Det kan ikke sies for ofte: sørg for at flest mulig vet at du er i karrierebevegelse. Det er tidkrevende og kjedelig å fylle ut alle kolonnene som skal til for å være søkbar på finn.no, nav.no, hos ulike headhuntere og rekrutteringsselskaper. Men det er vel verd tiden for ofte leter man etter kandidater der FØR man lyser ut stillinger. Og ofte stopper det der, uten utlysning. Eller headhuntere leter etter folk som egentlig ikke ser etter ny jobb. Da bør du være søkbar. Et par hotte tips:


Ingen diskusjon: Du MÅ være på Linekdin.
– Linkedin
Dersom nesten halve arbeidsstyrken er tilstede på Linkedin bør du også være der. Det finnes helt sikkert personer som blir rekruttert via andre kanaler, men i svært mange tilfeller sjekker man kandidatenes profil på Linkedin parallelt med at man sjekker CV og søknadsbrev. Da er det trist om du skaper spørsmål fordi du ikke er der, og enda verre hvis du ikke blir kalt inn til intervju av samme årsak. Dersom du ligger likt med en annen kandidat når arbeidsgiveren skal kalle inn til intervju, og den andre blir foretrukket fordi hen hadde en seriøs Linkedin-profil mens din bar preg av hastverksarbeid, hva da? Hvis du ikke en gang blir kalt inn til intervju så blir det i hvert fall ingen jobb. Altså: sørg for en profesjonell Linkedin-profil.
– Bonusprogrammer
Stadig flere virksomheter ser verdien av at kandidater anbefales av ansatte. Årsaken er at ingen kjenner selskapet og kulturen bedre enn egne ansatte. Og hvem vil anbefale folk man ikke er skråsikker på passer inn? Sørg for at flest mulig i ditt nettverk vet at du er på jobbjakt. Mange virksomheter opererer med tipsbonus i 30 – 50 000 kroners klassen. Kanskje nettopp DU blir personen som utløser en fet bonus for enn venn eller bekjent samtidig som du får en interessant stilling og virksomheten den optimale medarbeider. Snakk om vinn-vinn-vinn!

7. Følg 5-sekunderregelen
«Klikk-horeri!» Unnskyld uttrykket, men dette hjertesukket kommer fra mang en journalist i disse tider der antall klikk definerer om du har suksess. Som kommunikatør, har du 5 sekunder på deg til å fange leserens oppmerksomhet. Derfor må titler spisses, dramatiseres, pirre nysjerrighet.


Du har 5 sekunder til å få leseren på kroken.

5-sekunderreglen gjelder selvsagt også for dem som leser CV og søknad! Derfor må du sørge for at du besvarer spørsmålet «What`s in it for me» på første siden av både CV og søknad. Hekter leseren seg på i løpet av disse sekundene, har du dem på kroken. Noen leser CV først, ander søknad. Du vet ikke hvem som gjør hva. Derfor må din motivasjon og nøkkelkvalifikasjoner med relevans for akkurat denne jobben presenteres i første avsnitt både i søknad og CV.

Søknaden kan være på en side, men husk at den skal pirre interessen så de leser din CV. Ikke skriv: som det står i min CV. Søknaden er et salgsbrev! Skriv om det du mener er mest relevant, motivasjon for hvorfor du ønsker jobben og hva du mener de kan nyttiggjøre seg av din erfaring som gjør at de virkelig får lyst til å snakke mer med deg.

CVèn der imot, kan være så lang som bare det, så lenge du følger oppskriften og fanger leseren i løpet av de første 5 sekundene. Det er en misforståelse å tro at man bruker x sekunder på å lese en CV. Slaget står de første 5 sekundene – henger de på, ser ingen på klokken. Da er det viktig at de faktisk finner litt kjøtt på beinet.

Jo eldre du er, jo lenger blir din CV, naturlig nok. Beskriv hva du har gjort i de ulike jobbene og avslutt gjerne med å vise til resultater du nådde eller bidro til å nå sammen med andre. Bare ordet «resultat» viser at du er en resultatorientert person og er med på å befeste et godt etterlatt inntrykk. Har du «hull», tett det!  Alle årene må være der hvis du skal unngå spesielt fokus på årene som ikke står der. Uansett hva som skjedde tiden du ikke var i lønnet arbeid, har du sikkert fått noe ut av det. Har du vært syk, er du nå frisk. Ikke mal ut om sykdommen, men du kan f.eks. nevne at målrettet trening og relevant behandling gjør at du nå er klar for arbeidslivet igjen. Hjemme med barn? Vel, du har tatt OMSORG FOR FAMILIEN. Du kan ha pleiet eldre eller syke familiemedlemmer. (Omsorg igjen – det er en god egenskap å ha) Kanskje du rett og slett ville ta en time-out? Gjøre noe helt annet? Reise? Ta et studieår? Synes du det er vanskelig å lage en salgbar historie som tetter hullet, spør noen om hjelp. Da slipper du at «hullet» blir fokus på intervjuet.
Utdanning eller arbeidserfaring først?
Det kommer an på. Tror du at de vektlegger tung akademisk utdanning og du kan briljere med eksamener og sertifiseringer, sett dette først. Uansett har du jo plukket fram de viktigste elementene du tror trigger dem på side 1, så det spiller egentlig ikke så stor rolle. Husk å ta med fritidssysler og tillitsverv. Ikke undervurdèr verdien av enklere jobber ved siden av studier og engasjement i frivillig arbeid. Ta det med. Det sier noe om hvem du er som person og at du har et liv utenom jobben.

 

Ønsker du personlig veiledning? 

Ta kontakt med meg for uforpliktende samtale for tilbud om et program som støtter DEG i prosessen med å finne passende ny jobb. Send mail til vigdis@karriereakademiet.com

Lykke til!

Beste hilsen

Vigdis Lamberg

Daglig leder

Karriereakademiet AS

NEDBEMANNING? HER ER DE BESTE TILTAKENE DU KAN GI DINE ANSATTE.

NEDBEMANNING? HER ER DE BESTE TILTAKENE DU KAN GI DINE ANSATTE.

(artikkelen ble første gang publisert før korona-pandemien)

Behovet for tjenestene som den ansatte har levert er ikke lenger til stede. Årsakene kan være mange; som oppkjøp, sammenslåinger, outsourcing, omorganisering eller digitalisering. Opplevelsen for den eller de som blir overflødig er likevel den samme: bedriften har ikke bruk for deg lenger.

Å bli sendt ut av et arbeidsforhold uten noe konkret å ta seg til, et ansvar å ivareta, kan for mange fortone seg som altoppslukende tomhet, en sjokkreaksjon uten motivasjon og kraft til å starte helt på nytt. Forskning viser at å miste jobben er en livskrise på linje med skilsmisse og dødsfall i nær familie.

En lojal medarbeider gjennom mange år fortjener en håndsrekning på vei ut døren. I 2020 møter den oppsagte et annerledes arbeidsmarked enn tidligere. Kun en brøkdel av jobbene lyses ut. En CV og søknad skal fenge i løpet av de første 10 sekundene. Hvordan posisjonere seg i konkurranse med mange andre flinke folk? Hvordan finne jobbene før de lyses ut?

Sikre virksomheten goodwill og vis din medarbeider, dine kunder og gjenværende ansatte at bedriften tar ansvar og bidrar til at veien tilbake til ny jobb blir kortest mulig i slike prosesser. Det gjør du ved å bake inn Karriereakademiets skreddersydde karriereendringsprogram i sluttavtalen.

Hva er det viktigste du kan gi din medarbeider?

Noen måneders ekstra lønn i en sluttpakke er en løsning mange velger som et ekstra plaster på såret når arbeidsforhold avsluttes. Vårt råd er klokkeklart: Om det er knapphet på ressurser, reduser heller størrelsen på sluttpakken noe og bruk beløpet på et individtilpasset outplacementprogram!  Da bidrar virksomheten til at tiden uten arbeid reduseres.

Time to say goodbye

Her følger 9 gode råd om hva som øker sjansen for ny jobb raskt:

1. Umiddelbar start

Start programmet mens vedkommende fortsatt er i arbeid og har styrefart. Om det ikke lar seg gjøre, så start programmet på dag 1 i den nye, arbeidsledige tilværelsen. Slik reduseres faren for langvarige, psykiske reaksjoner som forlenger tiden som arbeidsledig.

2. Personlig mentor

Dagens arbeidsmarked krever nye metoder i jobbsøkprosessen. De fleste må endre tankesett omkring denne prosessen fullstendig i forhold til hvordan de har søkt jobber tidligere. En profesjonell støttespiller og kvalitetssikrer i prosessen er en viktig suksessfaktor.

3. Kompetansekartlegging

Mange strever med å sette ord på sin formelle og uformelle kompetanse. Kompetansepyramiden eller andre kartleggingsmetoder er nødvendige verktøy for å bevisstgjøre seg hva man har av salgbar kompetanse.

4. Hvordan finne jobber før de lyses ut

Kun et mindretall av ledige stillinger lyses ut i offentlig tilgjengelige kanaler. Jakten på ikke-utlyste stillinger krever både erfaring og nettverk. Dette er et avgjørende element i et moderne outplacementprogram.

5. Søknad og CV som selger

Forskning viser at om ikke leseren er fanget innen 10 sekunder, er slaget tapt. God innsikt i kommunikasjonsfaget er avgjørende for å lage tekster som hekter på leseren raskt. Det handler om salgsfokus i søknad og CV, ikke om lengde og antall ord. Søk råd om dette. I våre program er innføring i kommunikasjon og salg et viktig element.

6. Nettverkskanaler

Bevisstgjøring av eget nettverk og hvordan bruke dette i jobbsøkprosessen, kombinert med riktig og aktiv bruk av LinkedIn og andre nettverkskanaler, øker effektiviteten i jobbsøkprosessen.

7. Intervjutrening og forhandlingsteknikk

Intervjuet er et salgsmøte. En part skal kjøpe kompetanse, den andre parten skal tilfredsstille dette behovet med å selge relevant kompetanse. Alt man kan er ikke like relevant hver gang. Det er fullt mulig å lære gode strategier for å skille seg positivt ut i dette salgsmøtet, men for mange vil dette kreve trening. Allièr deg med en du har tillit til. Ta utgangspunkt i den aktuelle stillingen, oppgavene og hvorfor du er overbevist om at DU er den rette til jobben. Kjør trening!

8. Strategi for de kalde telefonene

Med få utlyste stillinger, må kandidaten selge seg selv på mange andre arenaer enn tradisjonelle jobbsøknader. Mange føler det ubekvemt å ringe folk de ikke kjenner når man ikke kan vise til en utlyst stilling. Med god planlegging er dette likevel de mest effektive telefonene.

Ringeskript og trening på kalde telefoner er et must. Følger du oppskriften, får du møte. Sansynligheten for jobb er stor for med denne metoden har du liten eller ingen konkurranse.

9. Fersk kompetanse som døråpner

Faglig påfyll parallelt med jobbsøkprosessen har vist seg å være en intellektuelt stimulerende motivasjonsfaktor. Ett eksempel er prosjektkompetanse. De fleste kommer i inngrep med prosjektmiljøer. Vår erfaring viser at kandidater med fersk prosjektutdanning blir foretrukket når kompetanseprofilen ellers er lik. Sertifiseringer og utdanningsprogram i dag er ofte e-læringsbasert og kan gjennomføres i kandidatens eget tempo, parallelt med jakten på ny jobb.

Be oss om et uforpliktende tilbud. Vi leverer tilpassede og effektive programmer om det gjelder 1 eller 200 personer. Kontaktinformasjon

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?


Jeg samtykker til at Karriereakademiet AS kan sende meg mer informasjon relatert til karriererådgivning og outplacement