Hva gjør vi med «gamle folk» i en ung kropp? Eller med energiske seniorer med pågangsmot som en ungdom?

I årevis har oppslag i media fortalt oss at ledere helst ikke ansetter folk over 50 og i alle fall ikke over 60. Men som karriererådgiver i 20 år og bedriftsleder enda lengre, har jeg erfart at folk over 50 er mer populære enn noen gang. Tenk om disse kunne synliggjøres i media og bidra til at det etterlatte inntrykket av at seniorer er ut, forsvinner! For de er jo det nye gullet.

Hvor gammel er «gammel» ?

Ærlig talt: Du har sikkert truffet dørgende kjedelige, energifattige og late folk på 30 år, ikke sant? Og også truffet sprudlende, freske og kunnskapsrike 70 åringer som deltar på Birkebeiner`n, bygger seg nytt hus og etablerer enkeltmannsforetak for å kunne fortsette i arbeidslivet som konsulenter. La oss være enig om en ting: Alder er kun et tall og sier svært lite om hvor brukbar personen er i arbeidslivet.

 

 

La oss være enig om en ting: Alder er kun et tall og sier svært

lite om hvor brukbar personen er i arbeidslivet

I kjølvannet av Pensjonsutvalgets nylig avleverte innstilling, har det igjen vært ulike medieoppslag omkring fordeler og ulemper omkring seniorers plass i arbeidslivet. Siden levealderen har økt senere år, må folk stå lenger i jobb. Pensjonsutvalget har nylig levert sin innstilling med følgende konklusjon: De som blir født i dag kan måtte stå i jobb til 72 år. Visst er det mange jobber som sliter ut folk fysisk. Men disse er ikke i flertall og bør ikke være førende for våre holdninger til den verdifulle ressursen som erfarne folk kan tilføre et arbeidsmiljø. Jeg har selv ansatt folk på både 60 og 65 i konkurranse med yngre kandidater. De gled naturlig inn i team med folk ned til 28 år, ble respektert og godt likt av sine yngre kolleger og bidro svært positivt inn i teamet i mange år.

Ferskt eksempel: Eva Joly, 78 år

DN hadde to oppslag 17.juni som slo hverandre litt i hodet. På den ene siden siteres daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, «Høyere pensjonsalder kan føre til at bedrifter blir enda mer skeptiske til å ta inn eldre arbeidskraft til fast ansettelse».  Et par sider lenger ut i samme avis er det en reportasje om McDonalds som har fått en skattebot på kr 13 milliarder som resultat av en anmeldelse fra advokat og korrupsjonsjeger Eva Joly. I artikkelen uttrykker 78 år gamle Joly at hun ikke har tenkt å gi seg i arbeidslivet med det aller første og at hun fortsatt vil levere liknende anmeldelser mot to-tre andre selskaper.

Eva Joly er en av mange energifylte og ressurssterke mennesker som fortsetter i yrkeslivet lenge etter definert pensjonsalder. Som eksempler kan nevnes advokat, foredragsholder og styregrossist Ole Lund, 88 år. President Joe Biden ble valgt til president i USA i en alder av 78 år, Donald Trump vurderer å stille til nytt valg, i dag er han 76 år. Toralv Maurstad sto på scenen som Peer Gynt i en alder av 92 år. Astri Nøkleby Heiberg fikk rollen som statssekretær for helseminister Øivind Høie i en alder av 77 år og ble fast møtende vararepresentant på Stortinget i en alder av 82 år.

             DNBs innovasjonsavdeling ledet av Yngvar Ugland (bak til venstre)

satt sammen et team med folk mellom 24 og 85 til en workshop som ledd i deres idèutviklingsarbeid.

Foran til venstre teamets eldste deltaker, Petter Planke, 85 år.

Selv har jeg hatt gleden av å være på en workshop i 2021 hos innovasjonsavdelingen i DNB sammen med blant annet 85 år gamle Petter Planke, grunnlegger av Tomra. Hans hode er fortsatt til leie og blir verdsatt. Eksemplene er mange, men dessverre er det ofte folk i frie yrker eller avgåtte toppledere med et kjent navn som har et yrkesliv etter 67 år. NRK viser som kjent populære, åndsfriske og svært dyktige medarbeider døren på 70 årsdagen. Vi har Karen Marie Ellefsens avgang i friskt minne og nylig måte dyktige Magnus Takvam slutte med sine grundige og dagsaktuelle kommentarer. Det gikk ikke lang tid før han ble headhuntet til å bygge opp et nytt mediehus og den nye nettavisen Altinget. Det er heldigvis noen arbeidsgivere som gir blaffen i alder og vektlegger kompetanse! Trond Viggo Torgersen uttalte dette på 70-årsdagen etter 47 år i NRK: «Nå blir jeg freelance igjen – for ulike oppdragsgivere. Vi sees nok.»

100 år ikke uvanlig

Det er altså høyere levealder som gjorde det nylig framlagte forslag til ny pensjonsreform nødvendig. Det å bli 100 år er slett ikke uvanlig lenger. Ulike undersøkelser viser at 60-åringer ofte har bedre helse enn 30-åringer pga. tidsklemma med påfølgende stress, usunn ferdigmat og manglende mosjon. Jeg har stor interesse av å lese fødselsdagsannonser, særlig for dem over 100 år.

Spesielt interessant er å se hvordan de lever og bor: hjemme eller på sykehjem. Overaskende mange bor fortsatt hjemme, har stor interesse av å stelle i hagen, lage mat, ta imot besøkende familiemedlemmer og ganske mange er ivrige på sosiale medier! Som 65-åring er det 35 år igjen til 100. Det er da meningsløst at man ikke kan fortsette mange år i arbeidslivet om man ønsker dette?

Mangfold gir lønnsomhet

Dersom manglende forståelse for aldersmangfold som suksessfaktor i arbeidslivet fortsetter, blir arbeidslivet fattigere på kunnskap og erfaring, arbeidsmiljøene kjedeligere og lønnsomheten lavere. Mangfold blant arbeidsstokken har vist seg å være gjennomgangsmelodien i selskaper med god lønnsomhet. Mangfoldsbegrepet inneholder også alder, ikke bare kjønn og etnisitet.

Senter for Seniorpolitikk har nylig publisert undersøkelser som viser både at eldre ikke skyver yngre ut av arbeidslivet og at eldre arbeidstakere ikke er mindre populære kolleger enn yngre.

Her følger min liste over fordeler ved å inkludere personer mellom 50 og 90 år i teamet ditt, gitt samme krav til motivasjon, relasjonskompetanse, nysjerrighet, lyst til å lære nye ting og kunnskapsnivå som du stiller til yngre arbeidssøkere:

– god arbeidsmoral

– trygg, basert på erfaring fra ulike arenaer gjennom mange år

– stabil livssituasjon: slipper å hente barn i barnehage og være hjemme med syke barn,  ingen kommende mamma/pappapermisjon

– endringsvillig, har vært igjennom små og store endringer mange ganger tidligere

og er bevisst på at endringer er en del av utviklingen

– ofte god relasjonskompetanse da de er vant til å forholde seg til ulike generasjoner både gjennom barn og barnebarn samt kolleger/kunder i ulike situasjoner

-kan ofte jobbe ekstra i kvelder og helger om nødvendig

-stor motivasjon for jobben nettopp fordi alternativet med ikke å ha jobb ikke er attraktivt

-får ofte uformell rolle som mentor og støttespiller for yngre kolleger og deler gjerne sin kunnskap og erfaring uten frykt for konkurranse i karrieretrappen

 

Velkommen mangfold!

 

 

Av Vigdis Lamberg

Dagligleder

Karriereakademiet AS

 

 

Det er avtalefri lørdag og jeg kan se Nyhetsmorgen på TV mens jeg spiser frokost. Dramatiske inntrykk fra jordskjelv i Tyrkia og Hellas strømmer mot meg. Land som er hyppige reisemål for solhungrige nordmenn og derfor berører oss mer enn om det hadde vært i Indonesia. Jordskjelvene som rammer dèt landet mange ganger i året, berører oss knapt for det er så langt unna og få av oss har vært der. TV-bilder fra Tyrkia viser bygninger som raser sammen som korthus som resultat av dårlig byggkvalitet i kjølvannet av korrupsjon. Antall døde stiger, hundrevis er skadet og tusenvis har mistet sine hjem. Albert, som gråtende forteller om sin dødsangst under skjelvet, gjør inntrykk. Dette…på toppen av pandemien. Hans smerte sitter fortsatt i meg når neste innslag kommer på: Nordmenn er veldig forvirret og irritert over nye smittevernregler. «Store kriser» inntreffer, såsom planlagte storfeiringer av bursdager og bryllup som må utsettes. Hvor mange personer kan vi EGENTLIG få invitere nå, er det 5 eller er det 10? Og borgere i kommuner som enda ikke har hatt smitte, hvorfor må vi…..? Regjeringsmedlemmer arrangerer hyppige pressekonferanser og helsetopper løper fra TV-studio til TV-studio og svarer på de samme spørsmålene dag etter dag.

Kjære medborger: kan det være SÅ vanskelig? Vil DU ha korona? Ikke du heller,nei. Da må vi gjøre vårt for å unngå det, da. For vi kan dessverre ikke se på folk om de har smitten i seg. Den koselige naboen, kollegene du vil danse med på julebordet og storfamilien du vil ha søndagsmiddag sammen med…enkelte av dem kan være smittebærere uten at de selv vet det. Myndighetene tar konsekvensene av at mange av oss har gitt litt beng i det siste. Vi tenkte kanskje at «det gjelder ikke meg, jeg er så frisk og kan holde en-metern over alt, også på T-banen». Men vi evnet altså ikke dèt i tilstrekkelig grad! Derfor øker smitten og myndighetene våre vil med pålegg og anbefalinger hjelpe oss å holde hodet kaldt, bruke sunn fornuft og forhindre en ny, stor bølge som kan ramme også deg, meg og våre kjære.
I motsetning til mange andre som er rammet av koronapandemien rundt i verden, sitter vi i våre trygge boliger, vann i springen og mat i skapet, turområder et steinkast unna, TV med drøssevis av kanaler, bøker i bokhyllene, gratis webinarer, lærerike og underholdende podcast lett tilgjengelig, strømmetjenester med all musikk vi kan ønske oss. Permitterte kan sågar få gratis utdannelse. Med bildene fra Tyrkia på netthinnen, føler jeg sterkt på at vi har det veldig bra i Norge. Jeg deler huskelappen nylig distribuert av Nasjonalforeningen for folkehelse:

Ensomhet like skadelig som 15 sig om dagen
Et reelt problem man ikke skal ta lett på, er oppblomstring av psykiske plager i kjølvannet av pandemien. Både helseminister Bent Høie og Noreena Hetz har i løpet av de siste dagene gjort den dramatiske sammenlikningen mellom røyking og ensomhet kjent for allmenheten. I Skavlan på lørdag ble Noreena Hertz intervjuet. Hun har doktorgrad i økonomi fra universitetet i Cambridge, forsker samme sted og blir omtalt som en av verdens fremste eksperter på økonomisk globalisering. Hetz har de senere årene vært med på å sette agendaen for den politiske debatten verden rundt. Hun har skrevet flere bøker om globalisering og gjeldskrise og gir i disse dager ut boken «Ensomhetens århundre». Noreena Hertz viste til forskning som synliggjør hvilken helsemessig belastning ensomhet er for kroppen. For eksempel like skadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. Høie viste til det samme i dagens nyhetssending. Aktiviteter på sosiale medier har i løpet av de siste årene gradvis erstattet fysiske møter og telefonkontakt. Når ringte din telefon sist? Pandemien har isolert oss ytterligere.

                                                                                                                           Billedtekst: Noreena Hertz

Noreena Hertz understreket viktigheten av hvert sekund med menneskelig kontakt ved å vise til eksempelet å gå i kiosken for å kjøpe avisen. Selv denne korte seansen har en påvist positiv innvirkning på psyken. Når udekkede behov i markedet kommer til syne, dukker nye tjenester opp. Noreena fortalte om tjenesten «Lei en venn». https://rentafriend.com/ Tjenesten har 620 000 registrerte personer som leier seg ut på timebasis. En smule skeptisk til om dette var en skjult datingtjeneste, leide hun en venn for 3 timer i New York. Hun traff Liza, gikk på cafè, kunstgalleri, shopping, hadde gode samtaler om livet, forhold, tøyset og lo mens de prøvde hatter og solbriller. Pling, kom det fra telefonen til Liza, de 3 timene var over. «Det var hyggelig å treffe deg. Det blir 120 dollar.» Noreena innrømmet at hun syntes det var trist at tiden var uten og at dette hadde vært hyggelig selv om hun har partner, familie og mange venner.

Begrepet VENN blir i lys av dette verd å smake på.
Forfatteren Kahlil Gibran skrev om vennskap i boken «Profeten»:
«Profet, snakk til oss om vennskap:
Gi din beste venn det beste i deg selv. Hvis han må kjenne ditt tidevanns ebbe, så la han også bli kjent med dets flo.
For hva er en venn vis du oppsøker ham for å slå tiden i hjel?
Oppsøk ham alltid for å få tiden til å leve.
For han skal fylle ditt behov, men ikke din tomhet.
Og i det søte vennskapet skal det være latter og gleder som dere deler.
For i små tings dugg finner hjertet sin morgen og sin fornyelse.

På begynnelsen av 2000-tallet da vi alle så på samme TV-kanal, gikk programmet “Vi du bli millionær» som en farsott over landet. Deltakerne fikk 3 hjelpemidler når de sto fast før svar skulle avgis:
• Spør publikum
• Fjerne to av svaralternativene (50/50)
• Ringe en venn

Selv 20 år etter, bruker mange av oss begrepet «ring en venn» i humoristiske sammenhenger. Nå er det alvor. Du og jeg kan gjøre en forskjell større enn vi aner. Om vi ikke kan treffes, kan vi snakke med hverandre via telefon. Ring en venn…nå! Det kan bety mer enn du tror.