Kategori: Jobbintervju

Når generasjon Z overrasker deg – møt Nuri (23)

Når generasjon Z overrasker deg – møt Nuri (23)

Vi hører det ofte:
«Generasjon Z er krevende å lede.»
De vil ha fleksibilitet, mening, raske tilbakemeldinger, og de har lav lojalitet til arbeidsgiver. Listen over utfordringer mange ledere peker på er lang – og det kan skape en litt ensidig bilde.

Men en dag møtte jeg Nuri.
Han er 23 år, studerer innovasjonsledelse på masternivå – og har startet et eget prosjekt. Han kontakter ledere og eksperter og spør:
«Kan jeg få følge deg en dag og filme deg i arbeid? Jeg er snart ferdig med studiene og skal snart søke jobb. Da har du som karriere-ekspert kunnskap jeg kan lære noe av.»

Formålet?

-Å lære.

-Å lytte.

-Å forstå.

Han har ingen skjult agenda. Ingen tanke om klikk eller kjappe poeng. Bare et sterkt ønske om innsikt og utvikling.

Jeg sa ja. Det gjorde også andre han har spurt.

Karakteristika av generasjon Z

Her er en liste over utfordringer som ofte nevnes når det gjelder å lede generasjon Z, samt noen av de positive egenskapene som Nuri, 23 år, kan være et godt eksempel på:

Utfordringer knyttet til ledelse av generasjon Z:

  1. Høy forventning til umiddelbar feedback
    Generasjon Z er vant til raske tilbakemeldinger, spesielt gjennom digitale plattformer. Dette kan føre til at de ønsker kontinuerlig feedback på deres arbeid, noe som kan være krevende for ledere som ikke er vant til denne tilbakemeldingskulturen.
  2. Begrenset tålmodighet for hierarkier
    Generasjon Z er vant til en flatere struktur gjennom deres erfaringer med teknologi og sosiale medier. Dette kan føre til at de ikke alltid forstår eller aksepterer tradisjonelle bedriftsstrukturer med lange beslutningsprosesser og autoritetslinjer.
  3. Sterk fokusering på balanse mellom arbeid og fritid
    Mange fra generasjon Z legger stor vekt på personlig tid og balanse mellom arbeid og fritid. Dette kan noen ganger oppfattes som en utfordring for ledere som forventer høy arbeidsinnsats utover det som kreves i en vanlig arbeidstid.
  4. Høye krav til arbeidsmiljø og kultur
    Generasjon Z ønsker å jobbe i organisasjoner med sterke verdier, som fremmer inkludering, bærekraft og sosialt ansvar. Dette kan stille krav til ledere som kanskje ikke alltid er forberedt på å møte disse forventningene.
  5. Ønske om kontinuerlig utvikling og læring
    De har stort behov for å føle at de lærer og utvikler seg kontinuerlig. Dersom arbeidsplassene ikke gir muligheter for vekst, kan dette føre til misnøye eller at de bytter jobb raskt.
  6. Teknologisk forventning og avhengighet
    Generasjon Z er vant til å bruke teknologi i alt de gjør. De forventer at arbeidsgivere tilbyr moderne verktøy og fleksible løsninger, som kan være utfordrende for eldre organisasjoner med eldre systemer.
  7. Forventninger til meningsfylt arbeid
    De ønsker ofte å vite at jobben de gjør er meningsfull og bidrar til noe større. Dette kan utfordre ledere som kanskje er mer opptatt av økonomiske resultater eller tradisjonelle mål.
  8. Økt fokus på mental helse
    Generasjon Z er mer åpne om mental helse og psykiske utfordringer. Dette kan utfordre ledere som ikke er vant til å håndtere eller diskutere slike temaer i arbeidsmiljøet.
  9. Større tendens til å bytte jobb
    Mange i generasjon Z vil utvikle seg raskt. Dersom de ikke får en karriereplan som følges opp, er de åpne for å bytte jobb ofte.
  10. Autonomi og fleksibilitet
    Generasjon Z verdsetter fleksibilitet, og mange ønsker å ha kontroll over hvordan og når de jobber. Ledelsen kan oppleve dette som en utfordring hvis de har etablerte arbeidsrutiner som utfordres på fleksibilitet.

Positivt ved generasjon Z (og Nuri som et godt eksempel):

  1. Entreprenørskap og initiativ
    Nuri sitt prosjekt med å følge eksperter og filme dem er et utmerket eksempel på generasjon Z sin drivkraft for å lære gjennom erfaring og egeninnsats. De tar ofte initiativ og er selvstendige i sin tilnærming.
  2. Fokus på innovasjon
    Mange fra generasjon Z har en sterk interesse for innovasjon og ønsker å være en del av løsningen på samfunnsutfordringer, som Nuri gjør gjennom sitt masterstudium i innovasjonsledelse.
  3. Samarbeidsvillige
    Generasjon Z er vant til samarbeid på tvers av digitale plattformer. Dette kan gjøre dem til gode teamspillere som er åpne for å dele informasjon og lære av andre.
  4. Tilpasningsdyktige og teknologikyndige
    De er født inn i en digital verden og er svært tilpasningsdyktige til ny teknologi og har en naturlig evne til å bruke digitale verktøy for å effektivisere arbeidsprosesser.
  5. Tøffe og realistiske
    Generasjon Z har vokst opp i en tid med økonomisk usikkerhet og globale utfordringer. Dette har ført til at de utvikler en realistisk holdning til livet og karrieren, og er ikke nødvendigvis tilbøyelige til å ta unødvendige risikoer.
  6. Sterk etisk bevissthet
    De er mer bevisste på etikk og bærekraft enn tidligere generasjoner, og de søker gjerne å jobbe for organisasjoner som deler deres verdier.
  7. Ledere som veiledere og mentorer
    Nuri sitt engasjement i å følge erfarne ledere og eksperter viser hvordan generasjon Z søker veiledning og mentorstøtte for å utvikle seg. De ønsker å lære av de beste og bruke denne lærdommen til å forbedre seg selv.
  8. Åpenhet for forskjellige perspektiver
    Generasjon Z er vant til å være i et globalt fellesskap gjennom sosiale medier, noe som gjør dem åpne for mangfold og forskjellige perspektiver. De er gjerne mer inkluderende i sin tilnærming til andre mennesker og ideer.

Nuri er derfor et flott eksempel på at generaliseringer om generasjon Z kanskje ikke alltid er helt rettferdige. Hans evne til å ta initiativ, lære av eksperter og vise ansvar i sine prosjekter understreker det positive i denne generasjonen, og kan være et inspirerende eksempel på hvordan man kan fremheve deres styrker.

Utfordringer som ofte trekkes frem ved ledelse av generasjon Z:

  1. Sterkt behov for mening og formål
    Mange fra generasjon Z ønsker at jobben deres skal ha en dypere mening utover økonomisk gevinst. De søker arbeidsgivere med verdier de kan identifisere seg med.
  2. Lavere terskel for å bytte jobb
    De oppfattes ofte som mindre lojale mot én arbeidsgiver og mer åpne for å søke nye muligheter dersom de ikke føler seg sett, verdsatt eller utfordret.
  3. Økt krav til fleksibilitet
    Ønsker større frihet i hvor, når og hvordan de jobber. Dette utfordrer tradisjonelle strukturer og forventninger på arbeidsplassen.
  4. Digital oppvekst – høy forventning til teknologi
    De er vant til raske prosesser og effektiv teknologi. Dårlige systemer eller manglende digitalisering kan skape frustrasjon.
  5. Tett oppfølging og tilbakemelding
    Mange i generasjon Z forventer hyppig feedback og individuell oppfølging – noe som kan kreve mer tid og tilstedeværelse fra ledere.
  6. Lavere toleranse for autoritær ledelse
    De foretrekker dialog, involvering og medbestemmelse fremfor hierarkiske beslutninger og autoritære ledelsesstiler.
  7. Sosialt og emosjonelt krevende arbeidsmiljø
    De har ofte høy bevissthet rundt psykisk helse og egne behov, og mange forventer at arbeidsplassen tilrettelegger for god balanse mellom jobb og liv.
  8. Sterk rettferdighetssans og forventning om inkludering
    Generasjon Z er ofte engasjert i spørsmål om mangfold, likestilling og bærekraft – og forventer at virksomheter gjør det samme.
  9. Kortere oppmerksomhetsspenn
    Noen peker på at generasjon Z er vokst opp med mye skjermtid og raske inntrykk, og derfor kan ha utfordringer med langvarig konsentrasjon og tålmodighet.

Men så møter man unge mennesker som Nuri.

Nuri (23) er masterstudent i innovasjonsledelse, og driver samtidig et eget prosjekt hvor han oppsøker eksperter for å følge dem en hel dag – med kamera. Målet hans? Å lære, dokumentere og spre innsikt fra mennesker med tung erfaring. Og alle han spør, sier ja. Også jeg.

Han har fulgt meg i ulike situasjoner:
¤ I en rådgiversamtale med en leder som ønsker ny jobb

¤ Under gjennomgang av kommunikasjonsverktøyet JTI – Jungs Type Indeks. Et effektiv verktøy for selvutvikling og bedre samarbeid i team.  Gir innblikk i 16 ulike preferanser som folk kan ha. (Se link til podcast om temaet nederst i artikkelen)

¤I møte med Truls Berg, en av Norges fremste eksperter på innovasjon. (Se hovedbildet øverst fra vår samtale)

¤ På kurset «Min vei til jobb» for ungdom som vil inn i arbeidslivet, i samarbeid med Stamhuset.

Nuri representerer en annen side av generasjon Z.

Han er initiativrik, modig og nysgjerrig – med et genuint ønske om å lære fra de som har gått veien før ham. Han oppsøker muligheter, tar ansvar og bygger nettverk på en måte som utfordrer de ofte negative stereotypiene vi hører om hans generasjon.

Kanskje trenger vi å nyansere bildet vi har av generasjon Z – og begynne å se dem som individer, ikke bare som en «vanskelig generasjon».

Det som slo meg, var hvor godt forberedt han var. Hvordan han lyttet. Hvordan han formulerte spørsmål. Hvordan han bygget tillit – og hvordan han fulgte opp.

Nuri er et levende bevis på at vi ikke kan skjære hele generasjoner over én kam.
Han er ikke bare «en del av generasjon Z».
Han er en person med initiativ, mot og gjennomføringsevne.

Og han utfordrer oss alle til å se bak stereotypiene.

Så, kanskje vi skal slutte å spørre:
Hvordan leder vi egentlig generasjon Z?
Og heller spørre:
Hvordan ser vi hver enkelt – og bygger fremtidens ledere én relasjon av gangen?

TIPS 1:

Dersom du trenger et effektivt lederverktøy, anbefaler jeg deg å lytte til denne podcasten. Her får du innblikk i psykolog Carl Jungs lære om 16 ulike preferanseprofiler. Slik kunnskap øker din innsikt i hvordan lede ulike personer. For det handler om folk og det handler om tilpasning av  kommunikasjon. 103: 16 personlighetstyper er nøkkelen til ditt lederskap med Vigdis Lamberg

TIPS 2:

Vil du lære de smarte rådene som sikrer deg jobben du virkelig ønsker deg? Les mer her: https://rettjobb.academy/

Har du øvet deg på å fortelle dine suksesshistorier?

Har du øvet deg på å fortelle dine suksesshistorier?

For du er vel ikke av dem som tror at det kun er personer vi leser om i avisen som har suksess? I et hvert jobbintervju vil du bli spurt om å fortelle om noe du er stolt av, gjerne formulert som «fortell en suksesshistorie».

Her er noen eksempler, så du kommer på gli:

dame regnskap

Hilde, som ifølge henne selv «bare var regnskapsdame», hadde visst ikke gjort noe spesielt. Joda, viste det seg, hun hadde irritert seg over mangler i regnskapssystemet, utviklet noen nye funksjoner som førte til et nytt regnskapssystem som etter hvert også ble solgt til andre regnskapsbyråer!

Hennes CV viste ingen tegn til slik kreativitet og andre egenskaper som forretningsforståelse, løsningsorientert, effektiv, ansvarsfølelse… og hva mer denne historien forteller om henne.

 

Telefonsalg mann

Petter, som i følge eget utsagn «bare var telefonselger» viste seg å ha vært beste selger 3 år på rad. På spørsmål om hvorfor ikke dette sto på CVen, svarte han beskjedent: «Jeg synes ikke jeg kan skrive det, da skryter jeg jo». Typisk beskjedenhet du må kvitte deg med når du skal sikre deg jobben du vil ha.

Petter hadde avansert til teamleder, utviklet nye produkter i en kombinasjon av det de allerede solgte og slo budsjettene sine hvert år. Der fremsto det plutselig en ung mann  med leder egenskaper, empati, er målbevist, har stayerevne, kreativ, forretningsforståelse og mye annet bra som enhver arbeidsgiver trenger på laget.

 

Nå er det din tur!

Skriv ned dine suksesshistorier. Bli bevisst hva du er god til så du vinner fram i konkurransen om jobben du vil ha.

notisbok med hjerte

Kjøp deg en liten notisbok med stive permer som du har med deg over alt. Skriv ned episoder som har gitt deg klapp på skulderen. Du vil oppdage at det er mange!

Når du først har skrevet en historie, vil du lettere komme på flere. Ikke gi deg før du har fylt boken!

Prosessen bevisstgjør deg hvorfor kjøp av din arbeidskraft er verd å betale for. Du slipper å bli rød på halsen når du i intervjuet blir spurt om dine sterke og svake sider… og eksempel på suksesshistorier. For de spørsmålene kommer ofte. Da er kandidaten som på en naturlig og strukturert måte svarer med en god suksesshistorie ofte mer tillitsvekkende og framstår som tryggere fremfor en som stotrer og sier at «jeg vet ikke, har bare gjort jobben min». Point taken??

Både Hilde og Petter hadde liten tro på ny jobb da de kom til sin karriererådgiver hos Karriereakademiet. De hadde forsøkt å søke jobb lenge på egenhånd, fått mange avslag på jobbsøknader og hadde i alle fall ingen suksesshistorier!

Men prosessen med Flinkeboka ga dem tilbake selvtilliten. De tok til seg rådene om å tenke nytt i forhold til arbeidsoppgaver de kunne utføre og jobbet grundig med kompetansematrisen og «oversettelse» av sine CVer. De innså også at jobber finnes også andre steder enn i utlyste stillinger. Effektiv research etter potensielle arbeidsgivere opp mot egen salgbar kompetanse ga full uttelling for dem begge.

 

Ønsker du hjelp i jobbsøkprosessen? Da er nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger» noe for deg. Du kan betale i månedlige avdrag om ønskelig.

Karriereakademiet tilbyr personlig mentorprogram. Ta kontakt for mer informasjon.

 

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?


Jeg samtykker til at Karriereakademiet AS kan sende meg mer informasjon relatert til karriererådgivning og outplacement

DU KAN MER ENN DU TROR!

DU KAN MER ENN DU TROR!

Det handler om kompetansekartlegging.

Mange som tar kontakt med oss gjør det fordi de har et ønske om å bytte jobb, mens andre har kommet i den situasjonen at de må finne seg ny jobb som følge av nedbemanning. I kjølvannet av økt digitalisering, oppkjøp og omstrukturering forsvinner en del jobber ut, mens nye kommer til. Kanskje må du selge andre deler av din totale kompetanse enn de delene du har levd av å selge til nå?

Mange av menneskene vi møter vet ikke helt vet hvor de skal begynne i denne prosessen, og det kan oppleves som at man må begynne helt på nytt: «Alt» har endret seg siden man søkte jobb forrige gang, eller så har man faktisk aldri søkt jobb før, men gått fra den ene stillingen til den andre takket være bekjentskaper og/eller tilfeldigheter.

Kompetanser

Hva er du god til?

Arbeidsmarkedet i 2020 er sterkt preget av hard konkurranse. Stadig flere bytter jobb oftere, og det er flere høyt kvalifiserte søkere som kjemper om de samme stillingene. Den som skal ansette kjører både tre og fire intervjurunder, personlighetstester, caseløsning og presentasjoner. Da er det veldig nyttig at du som kandidat har klart for deg hva du kan, hva du kan bidra med og hva du er god til! Kanskje har du ikke den formelle utdanningen, men du har utført arbeidet og oppnådd nådd målene.

Formelle og uformelle roller

Alle som gjennomføre våre programmer, starter med en grundig kompetansekartlegging. Dette er en god hjelp til både å oppdage, sortere og sette riktige ord på egen kompetanse. Mange har aldri reflektert grundig over hvilke roller man har fylt gjennom årenes løp; hvilke omstendigheter man har jobbet i, hva man helt konkret har gjort hver eneste dag, hvilke kunnskaper man har brukt og hva dette kan fortelle om ens personlige egenskaper. Husk også at dine uformelle roller gir deg verdifull erfaring selv om det har vært frivillig gratisarbeid! Her kan det ligge mye verdifull salgbar kompetanse. Det kan oppleves svært utfordrende å skulle sette andre inn i hvilken kompetanse man sitter på når man tenker: «egentlig har jeg bare gjort jobben min!».


Karriereakademiet, kompetansepyramiden

Gjennom en grundig kompetansekartlegging får du et enkelt, men effektivt verktøy for å analysere og bryte ned din egen kompetanse til små, enklere håndterbare deler. Dette gjør det lettere for deg å sette ord på hva din kompetanse består av, og finne overføringsverdi til nye områder og oppgaver hvis du f.eks. må bytte bransje.

I tillegg gjør du med denne kartleggingen et svært godt grunnarbeid for CV og søknad. Økt bevissthet om alt du kan er viktig for å kunne sette sammen en informativ, spisset CV, og en god søknadstekst som treffer der den skal. Sist, men ikke minst, er en grundig kompetansekartlegging er ypperlig forberedelse til jobbintervju.

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?


Jeg samtykker til at Karriereakademiet AS kan sende meg mer informasjon relatert til karriererådgivning og outplacement

JOBBINTERVJUET: VÅRE 5 BESTE TIPS

JOBBINTERVJUET: VÅRE 5 BESTE TIPS

De aller fleste av oss har vel vært på et jobbintervju og husker nervøsiteten dette kan innebære. Hvor mye du har lyst på jobben vil mest sannsynlig ligge til grunn for hvor godt du forbereder deg. Det vil være veldig synlig for dem som intervjuer deg hvor engasjert du egentlig er.

Konkurransen om jobbene er stor, og intervjuprosesser i dag er betydelig mer omfattende enn de var for bare 5-10 år siden. I dag er det ikke uvanlig med 3 intervjurunder, personlighetstest, evnetest og gjerne en caseoppgave mot slutten for å avgjøre om du er riktig kandidat for stillingen.

Så hvordan forbereder man seg best til denne omfattende prosessen? Det som er tydelig for oss som jobber med karriereveiledning og intervjuteknikk, er at arbeidsgivere i dag ikke kun ser etter kompetanse når de ansetter. De er på jakt etter den personen som har det lille ekstra; den som man ser vil kunne være en god kollega, som vil passe inn i bedriftens kultur samt den som vil ta initiativ til forbedringer og som håndterer endringer på en god måte. I tillegg bør du inneha relasjonskompetanse og kunne samarbeide godt med andre.
Et innledende intervju har som regel en varighet på én time – så det gjelder å forberede seg godt hvis du skal få frem alt dette i første runde.

Våre 5 beste tips til forberedelse og gjennomføring:

1. Bruk tid på å gjøre research om bedriften. Du finner all informasjon på hjemmesiden. Sett deg inn i hva stillingen faktisk innebærer. Hvor i organisasjonen ligger den? Dersom du har gjort denne jobben grundig, vil du kunne matche dine USP (Unique Selling Points) med stillingen både i SV. Søknad og under intervjuet.

Husk å sjekke bedriftens verdier og «mission». Dette gjør du ført og fremst for din egen del så du kan gjøre deg noen tanker om hva disse betyr for deg. Men virksomheten forventer også at du har satt deg inn i disse og stadig ofte kommer spørsmål omkring verdier opp i intervjuet. De ønsker motiverte medarbeidere! Der finner du også informasjon om eventuelle prosjekter og satsninger bedriften er i gang med, og vil dermed kunne stille relevante spørsmål i løpet av intervjuet.

2. Se på intervjuet som et salgsmøte der din jobb er å selge din kompetanse og dine egenskaper til den som sitter på den andre siden bordet. Start med en gang! Og sørg for at du ikke bommer med kleskoden. Bilder på hjemmesiden gir deg gjerne et innblikk i koden. Forbered gjerne en presentasjon av deg selv som er selgende inn mot stillingen du søker på. Når spørsmålet «fortell litt om deg selv og hva du har gjort tidligere» kommer, er du godt forberedt og vil kunne bruke tiden effektivt. Lag en presentasjon med en rød tråd til hvorfor du faktisk søkte på denne stillingen og hvorfor du mener at du har relevant bakgrunn og kompetanse for å gjøre en god jobb.

3. Ta kontroll over din oppgave i samtalen. Hva er ditt mål med intervjuet? Velg ut 5 kompetanser/erfaringer du skal få frem i løpet av intervjuet. Har du arbeidserfaring som er relevant for stillingen? Har du du jobbet med opplæring eller undervisning? Tenk godt igjennom tidligere erfaring for å finne det som er mest relevant til akkurat denne stillingen og sørg for å få det frem.

4. Story telling. Det er ingen bedre måte for en arbeidsgiver å bli kjent med deg enn når du klarer å fortelle en historie som underbygger det du sier. Når vi snakker om noe vi har gjort som vi er stolte av, lyser vårt engasjement igjennom. Dette er svært viktig for å gjennomføre et godt intervju. Du bør ha bevisstgjort deg på minst 5 historier som sier noe om hvem du er som person. Dette forteller en arbeidsgiver hva de kan forvente hvis de velger å ansette deg.

Finn frem de gode historiene som for eksempel viser hvem du er som kollega, hvordan du håndterer motgang, at du er en person som tar initiativ, at du har gode samarbeidsegenskaper og hvordan du håndterer endringer. Skriv disse ned for deg selv så du klarer å fortelle dem på en strukturert måte i løpet av intervjuet. Husk at fokus skal være på deg, hva du gjorde og hvilket resultat dette førte til.

5. Avsluttende pitch. Mot slutten av intervjuet, gjenstår ett spørsmål fra arbeidsgiver … Hvorfor skal de ansette akkurat deg? Her bør du ha forberedt en god avsluttende pitch som oppsummerer det du har fått frem i løpet av intervjuet. Din pitch skal ikke levne noen tvil om at du er riktig kandidat for jobben. Mange synes det er vanskelig å «skryte av seg selv», men prøv å se det fra en annen vinkel: Arbeidsgiver skal betale deg x antall 100 000 i året. Det er viktig for dem å vite at du er riktig person! Hvis du selv ikke tør å si at det er deg, vil jobben dessverre gå til en annen.

Lykke til med dine intervjuer. Husk at engasjement, forberedelse og det å ta ansvar for din oppgave i salgssamtalen er viktige faktorer for å lykkes!

Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til intervjutrening.

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?


Jeg samtykker til at Karriereakademiet AS kan sende meg mer informasjon relatert til karriererådgivning og outplacement