Kategori: Outplacement

Håp i en usikker tid: Veien tilbake til arbeidslivet

Håp i en usikker tid: Veien tilbake til arbeidslivet

Nyttårsaften nærmer seg, og mange gleder seg i disse dager over samvær, lys og håp om et godt nytt år. Men for de som har mistet jobben, kan høytiden være en tid preget av uro og usikkerhet. Spørsmål som «Får jeg en ny jobb?» eller «Er det noe galt med meg?» kan fylle tankene og skape en klump i magen. Livet uten jobb kan føles som en bratt oppoverbakke, men det finnes lys i tunnelen. Det finnes alltid muligheter, det er plass for oss alle i arbeidslivet og det viktigste du kan gi deg selv på vei inn i det nye året, er troen på fremtiden.

Reflekter over styrkene dine

Det er lett å være selvkritisk i en situasjon hvor ting er vanskelig. Men i stedet for å gruble over det du tror kan være svake sider som hindrer deg i å få jobben du virkelig ønsker deg, kan du vende blikket mot det du er god på. Hva er dine styrker? Hvilke erfaringer har du gjort deg som kan være nyttige i en jobb? I karriere-endringsprogrammet til Karriereakademiet, er en av øvelsene å fylle ut «Flinkeboka». Det er en helt vanlig notisbok som DU skal fylle med historier om bra ting du har gjort. Jeg lover,,,,selv om det går tregt i starten, vil dine suksesshistorier renne ut som erter av en sekk etterhvert.

Lag en liste over ferdighetene dine – store og små. Kanskje er du en god problemløser, flink til å samarbeide eller har erfaringer som gir deg en unik innsikt? Å kjenne dine egne styrker kan gi deg mot og selvtillit i jakten på ny jobb.

Bruk fridagene til å hente energi

Jul og nyttår handler om mer enn jobb og bekymringer. Det er en tid for å stoppe opp og hente energi. Sett av tid til å gjøre noe som gir deg glede og påfyll. Vær sammen med mennesker som løfter deg, og vær snill med deg selv. Livet er en reise med opp- og nedturer, og det er viktig å ta vare på seg selv underveis.

Historier om håp

Mange har opplevd å stå utenfor arbeidslivet, og mange har klart å finne veien tilbake. Kanskje har noen funnet nye interesser, byttet bransje eller brukt tiden på å bygge kompetanse som åpnet dører de aldri hadde tenkt på før. Livet er fullt av overraskelser, og det kan være at din nye mulighet ligger rett rundt hjørnet.

Ta kontroll over det du kan

Det er mye i livet vi ikke kan kontrollere, men det er også mye vi kan gjøre for å skape endring. Bruk tiden til å oppdatere CV-en. Gode råd omkring CV finner du et annet sted her på Karrierebloggen.

La deg inspirere av podkaster, lær noe nytt og tenk på hvem du har i nettverket. La dem få vite at du er på jakt etter ny jobb slik at du er på radaren når de blir spurt: «kjenner du noen som….?» For over 70% av jobbene blir fylt på denne måten. Gjennom nettverk. Ikke ved annonser på finn.no. Små skritt kan føre til store endringer. Kanskje er det et kurs, en samtale med noen i nettverket ditt, eller et uventet tips som kan lede deg til en ny jobb.

Minn deg selv om at dette er midlertidig

Selv om situasjonen kan virke tung, husk at ingenting varer evig. Det som føles som en blindvei i dag, kan være starten på en ny og spennende retning i morgen. Livet er fullt av nye muligheter, og med tiden kommer det nye dører til å åpne seg.

Nyttårsfeiring minner oss om håp og nye begynnelser. Selv om livet nå er preget av usikkerhet, er det aldri for sent å finne nye muligheter og oppdage hva du virkelig er i stand til. Ta vare på deg selv, bruk tiden godt, og gå inn i det nye året med tro på at noe godt venter. Kanskje 2025 blir året hvor drømmene dine blir til virkelighet.

Godt nytt år!

Beste hilsen

Vigdis Lamberg

Dagligleder

Karriereakademiet AS

PS: Du finner effektive og tidsriktige råd om jobbsøkprosesser i KARRIEREBOKEN. Kan bestilles hos Hegnar Media eller hos din bokhandler. 

 

Gruer du deg til å gå på jobb? Ta grep!

Gruer du deg til å gå på jobb? Ta grep!

Unngå å bli offer for dårlig ledelse

Det er like stor spredning i kvalitet på ledere som på medarbeidere.  Noen er dyktigere enn andre. Og noen er rett og slett så dårlige ledere at de er helsefarlige. Dersom du gruer deg til å gå på jobb, kan det være hensiktsmessig at du analyserer situasjonen. For dersom du trosser dårlige vibber som jobben gir deg, kan det på sikt føre til sykdom, både fysisk og psykisk. Ledere har ansvar for å skape et trygt arbeidsmiljø som får medarbeiderne til å trives, prestere og utvikle seg. Det er ingen lett oppgave og krever sin mann og kvinne. Dessverre evner ikke alle å levere på oppgaven. Dersom du har tapt i trekningen om gode ledere, ta ansvar. Kom deg vekk!

Lag en plan

Når det er sagt, unngå å agere i affekt. Det handler om ikke å slamre med døren når du går. Man vet aldri når menneskers veier krysses igjen.

Lag en plan og stå i jobben. Livet på dagpenger fra NAV gir gjerne økonomiske utfordringer. Dagpenger er kun 62% av gjennomsnitt av lønnen din de siste 3 årene. Visste du at maksbeløp for dagpenger er 62% av 6 G (1 G= 118 000) uansett hvor mye du har tjent tidligere? Derfor anbefaler jeg at du forsøker å holde ut i jobben mens du søker etter den nye rollen og miljøet du virkelig ønsker deg. Livet som arbeidsledig gir ofte grobunn for tunge tanker og for hvert avslag på jobb, mister man gjerne selvtillit, selv om dette kan være helt ubegrunnet. Det er et dårlig utgangspunkt for å hente opp den selvtilliten som skal til når du skal selge deg inn til ny arbeidsgiver.

Uten mål, er styring ikke mulig. Når du setter deg i bilen, vet du hvor du skal og har bestemt deg for hvilken vei du skal følge for å komme til målet. Kanskje du ikke velger den korteste veien fordi du har god tid og gjerne vil se på vakker natur framfor å rase avgårde på motorveien. Men du velger selv veien til målet.

SMARTE mål

Her får du en god modell for god målsetting. Modellen kalles SMARTE mål:

S –   Spesifikt

M – Målbart

A –  Akseptert

R –  Realistisk

T –  Tidsbestemt

E–   Etterprøvbart

Et eksempel på et SMART mål for en jobbsøker…eh…kompetanseselger, kan være:

S – Ny jobb i tråd med min kompetanse. Jeg tenker bredt, for det er overføringsverdi fra bransje til bransje i det meste

M – Ja, det er målbart, for enten får jeg en slik jobb eller så får du ikke

A – Ja, du aksepterer og er enig i målet

R – Det er mange ledige jobber, jeg har bred erfaring, så det er realistisk

T – Innen dd.mm.åå. Her setter jegnen dato 3-6 måneder frem i tid, så er det tidsbestemt.

E –  Nådde jeg målet? Hva fungerte og hva fungerte ikke? Hva kan jeg lære til neste gang?

Du setter inn nøkkelord, bransje, tidshorisont med mer, som gjør at målet fungerer for deg og din situasjon.

Mye av poenget er å måle framdrift. Dersom du har mål om ny jobb innen 1.mai 2024, kan du brekke ned i delmål og formulere hva som skal til for å jobbe deg frem mot målet skritt for skritt, dag for dag, uke for uke.

DELMÅL

DELMÅL kan være å treffe 2 personer fra nettverket ditt ukentlig, og spørre konkret hvem de kjenner og kan åpne døren til aktuelle virksomheter. I visse perioder er det enkelt å få til 2 slike møter ukentlig, i andre perioder er det en kamp. Det viktige er å ikke miste hovedmålet av syne.

Det går selvfølgelig an å justere målet underveis, avhengig av hvordan det går med delmålene og resultatet av disse. Det viktige er nok en gang å ikke miste hovedmålet av syne. Du har målsatt deg at du skal ha ny jobb innen 1.mai, da må du jobbe dedikert mot det målet. Uten mål er styring ikke mulig.

Fra jobbsøker til kompetanseselger

Vær bevisst på at de færrenste jobbene lyses ut. Over 70% av jobbene blir besatt via bekjente og forbindelser – det man ofte kaller for nettverk.  Det betyr at du må gjøre mer enn å følge med på finn.no. Det handler i dag i stor grad om å evne å selge seg selv.

Det ligger ikke naturlig for oss mennesker så her må du hente fram endringsviljen din. Vi i Karriereakademiet har utviklet kurs og karriereendringsprogram som vil være til stor hjelp i din jobbøkprosess. Ta en titt her, vi kan sikkert hjelpe deg også slik at det ikke tar for lang tid før du får jobben du virkelig har lyst på.

https://karriereakademiet.com/

Utgått på dato?

Aldri før har så mange nye funksjoner i arbeidslivet blitt etablert. Riktignok erstattes mange jobber med tekniske løsninger, men nye roller etableres. Nye kombinasjoner av kompetanser etterspørres. Henry Mintzberg, en anerkjent forretningsforsker og professor, har i flere år påpekt behovet for ulike typer ferdigheter og egenskaper i arbeidslivet og hevder at fremtidens behov vil være mer rettet mot mellommenneskelige ferdigheter og emosjonell intelligens, ofte referert til som «hjerteferdigheter», i stedet for bare tekniske eller fysiske ferdigheter.

Ikke vær redd for at du mangler utdanning eller har for gammel utdanning. Lyst og evne til å lære nye ting er en av de mest etterspurte egenskapene i dagens stillingsannonser. Relasjonskompetanse er en annen. Hva betyr egentlig relasjonskompetanse?

At du liker folk, evner å samarbeide, setter deg inn i andres ståsted. Altså: hjerteferdigheter. Helt i tråd med Mintzbergs teorier. Dersom du er redd for at du har manglende it-kunnskaper i en verden der kunstig intelligens er på alles lepper og i stadig økende grad påvirker våre liv, vil vi alltid ha behov for levende mennesker med følelser og empati. Mange som ansetter sier det rett ut: vi kan lære folk hva vi driver med, men vi kan ikke lære dem personlige egenskaper og hvordan de forholder seg til mennesker.  Folk kjøper fortsatt av folk. Folk jobber fortsatt sammen med folk.  Hva vil DU bli når du blir stor?  Det er et stort mulighetsbilde for oss alle der ute nå. Sett deg et mål og lag en plan for hvordan du skal komme deg dit.

Flere tips og ideer her: https://karriereakademiet.com/

 

«Sørg for bistand som ledd i oppsigelsesprosessen»

«Sørg for bistand som ledd i oppsigelsesprosessen»

Fanny Duckert er professor i psykologi og klinisk spesialist

Er du leder og må si opp en eller flere medarbeidere? Fanny Duckert retter en advarsel til ledere som må si opp medarbeidere: «I det moderne samfunnet er vår identitet preget av hva vi gjør. Tar du bort jobben fra et menneske, tar du bort mye av eksistensgrunnlaget,» sier Fanny Duckert og peker på hvordan vi omgås i dag: «Det første man gjerne spør om når man treffer nye mennesker, er: hva jobber du med?  Tidligere var familiebakgrunn og hvor du kom fra en viktig del av identiteten. Nå er det jobb som gjelder. Den er døråpner for sosiale kanaler. Jobben bygger deg opp og gir tilhørighet og respekt. Her utvikler du deg både faglig og sosialt, får til ting og får tilbakemeldinger på deg selv. Jobben er en viktig arena for mestring.» understreker Fanny og er svært tydelig på viktigheten av å legge inn karriere-endringsprogram i sluttprosessen.

:«Får man riktig hjelp umiddelbart etter at beskjeden om tap av jobb blir presentert, kan det gå bra og man kan unngå de verste konsekvensene man ofte ser når folk mister jobben. Forskning viser også at jo lenger man er ute av arbeidslivet, jo vanskeligere blir det å komme tilbake»

Ubehagelig å lede oppsigelsesprosesser

Det er vel slik at mange arbeidsgivere synes oppsigelsesprosesser er ubehagelig, de gruer seg og vil bli ferdig med det så fort som mulig. Hva mener du er en god prosess?

«Unngå standardprosedyrer utover det helt nødvendige i forhold til Arbeidsmiljøloven. Lag en individuell plan, skreddersydd til personen og situasjonen. Fokuser på positive elementer, hva den ansatte ER god til, at du skjønner det er tøft og derfor vil yte profesjonell bistand, så veien til neste jobb blir så kort som mulig. Dette koster ikke så mye. En positiv og hjelpsom kommentar kan bety så mye og gjøre at vedkommende kommer seg raskt videre med hevet hode,» avslutter psykolog Fanny Duckert.

Psykologens råd til arbeidsgivere i oppsigelsesprosesser.:

  • Ta på alvor hva det betyr for folk å miste jobben.
  • Innse at det tar tid at situasjonen synker inn. Vis medmenneskelighet.
  • Sørg for at vedkommende får bistand til å bygge seg opp igjen og få et alternativ til å gå på jobben i fasen mellom to jobber.

Les mer om outplacement/karriereendringsprogram og om Karriereakademiet

Les relevante råd fra arbeidsrettsadvokaten https://karrierebloggen.no/arbeidsrettsadvokatens-rad-karriereendringsprogram-er-midt-i-blinken/

 

Arbeidsrettsadvokatens råd: «Karriereendringsprogram er midt i blinken.»

Arbeidsrettsadvokatens råd: «Karriereendringsprogram er midt i blinken.»

Tro ikke at nødvendig hjelp i jobbsøkprosessen «ordnes av NAV» med en gang man mister jobben. Tiltak for jobbsøkere er et knapphetsgode og langtidsledige prioriteres. I et marked der de færreste stillinger lyses ut, trenger ALLE en oppdatering på hvordan man må gå fram for å sikre seg en ny jobb raskt. Konkurransen er stor og mange jobber er «hemmelige». Gi din medarbeider en håndsrekning på vei ut døren gjennom vårt karriereendringsprogram

Arbeidsrettsadvokat/partner Føyen, Ole André Oftebro

Etter mange år som arbeidsrettsadvokat, har Ole André Oftebro håndtert mange oppsigelsesprosesser. Sorg, sinne, skuffelse, konflikter er dessverre ofte ingredienser i slike prosesser. «Karriereveiledning/-endringsprogram kan være et viktig forhandlingskort for å få på plass en fratredelsesavtale, både i nedbemanningssituasjoner og ved oppsigelse grunnet arbeidstaker forhold» er advokatens klare råd.

Lav kunnskap om hva karriereendringsprogram faktisk inneholder

Oftebro erfarer at kunnskapen om slike programmer er lav. «Arbeidstaker vet gjerne ingenting om slike ytelser og tror kanskje det er hjelp til å skrive CV. Også blant arbeidsgivere er det lav kunnskap om hva et karriereendringsprogram kan inneholde. Noen arbeidsgivere ser på dette bare som en kostnad i form av et pengebeløp. Dette medfører to fallgruver:

 Én –arbeidstaker forsøker å konvertere ytelsen til en pengeutbetaling, og to – arbeidsgiver forsøker å forhandle ned dekningen av et karriereendringsprogram så langt det lar seg gjøre. En lav éngangsdekning av valgfritt karriereveiledningsløp er det sjeldent noe å hente i.» understreker Ole André Oftebro.

«Min erfaring er at karriereendringsprogram er midt i blinken der man står i en situasjon hvor det er lenge siden arbeidstaker var på jobbmarkedet eller arbeidstaker har, mer eller mindre berettiget, frykt for å ikke komme seg i ny jobb» sier Oftebro og peker på viktigheten av å komme i gang raskt.

Karriereendringsprogram som forhandlingskort

«For at karriereendringsprogram skal virke som forhandlingskort og faktisk hjelpe arbeidstaker videre i arbeidslivet, er det viktig at arbeidstaker får kjennskap til hva karriereveileder kan hjelpe med. Jeg har gode erfaringer med å sette arbeidstaker i direkte kontakt med karriereveileder, mens arbeidstaker er i tenkeboksen. I tillegg til at dette sikrer kunnskap og en «connection», kan det få arbeidstaker til å løfte blikket og tenke seg videre i karrieren. At arbeidstaker begynner å «tenke seg ut av jobben» og videre i yrkeslivet, er ofte avgjørende for at hen skal akseptere tilbud om fratredelsesavtale» formaner han.

-Hvordan påvirker slike prosesser virksomhetens omdømme?

«De fleste arbeidsgivere er opptatt av at ansatte skal snakke pent om arbeidsplassen sin, da dette påvirker omdømmet både hos kunder og i jobbmarkedet. Det er få ting som er mer skadelig for en virksomhets omdømme enn å ha tidligere ansatte som er sterkt kritiske til arbeidsplassen sin. Det at arbeidsgiver viser reell vilje til å hjelpe en arbeidstaker videre i karrieren sin, kan være veldig heldig for arbeidstakers opplevelse av exiten.» avslutter Ole André Oftebro.

Les mer om karriereendringsprogrammet hos Karriereakademiet. 

Les psykologens råd ved oppsigelser: https://karrierebloggen.no/sorg-for-bistand-som-ledd-i-oppsigelsesprosessen/

 

 

Lederutfordring ved oppsigelser: Styrer du mot goodwill eller badwill ?

Lederutfordring ved oppsigelser: Styrer du mot goodwill eller badwill ?

Alle virksomheter har i dag definert «verdier». Hvordan praktiseres disse når folk må gå? Har de en reell verdi for dine medarbeidere i krise?
I snart 20 år har jeg vært rådgiver for folk i karriereendringsprosesser. Som assosiert rådgiver hos SAM International jobber jeg også med rekruttering. Gjennom øynene til nær 9000 personer i jobbsøkprosesser har jeg sett svært ulik tilnærming fra arbeidsgivere når det gjelder å støtte sine medarbeidere når livskrisen det er å miste jobben inntreffer.

Depresjon etter 6 uker.
Den amerikansk/sveitsiske psykiater Elisabet Kûbler Ross forsket på sorg og livskriser. Hennes forskning hjalp oss med å få en mye dypere forståelse av emosjonene vi går gjennom etter tap. I psykiatrien sidestilles tap av jobb med dødsfall i nær familie og skilsmisse. Som et resultat av denne forskningen har vi vært i stand til å behandle sørgende mennesker bedre fordi deres følelser er normalisert i modellen.
Det man bør merke seg, er at depresjonsfasen inntrer allerede etter 6 uker dersom det ikke er et håp eller noe løfterikt innen rekkevidde. Denne kunnskapen burde endre måten virksomheter tilnærmer seg medarbeidere som sies opp.

 

 

Etter mitt syn, tar virksomheter alt for lett på ansvaret for den oppsagte medarbeiders vei videre. Det pekes ofte på NAV som instans for relevant bistand. Men det er ikke slik at NAV står klar med relevante arbeidsmarkedstiltak og jobbsøkstøtte til alle som mister jobben. Arbeidsmarkedstiltak er et knapphetsgode og det forventes at folk uten spesielle problemer eller diagnoser skal klare seg selv som jobbsøker det første året. Store tragedier inntreffer for alt for mange i løpet av dette første året. Når vi i Karriereakademiet leverer outplacement- og karriereendringsprogram, råder vi til oppstart umiddelbart når beskjeden om tap av jobb blir presentert. Da har den ansatte fortsatt styrefart og en viss selvtillit inne. 6 ukersperioden som Kubler Ross-kurven har lært oss noe om, går veldig fort. Tanker om en usikker framtid, dårlig økonomi og avslag på de første jobbsøknadene går hardt utover selvtilliten. Det er tungt å bygge opp tapt selvtillit. Som mentor for mange jobbsøkere, har jeg hørt om selvmordstanker og forsøk, dalende selvtillit, katastrofal familieøkonomi som følge av dramatisk inntektsreduksjon og familier i oppløsning. Mange parforhold tåler ikke konsekvensene av arbeidsledighet og det blir dobbelt krise. Antall personer med psykiske plager øker og selvmordsstatistikken stiger. I fjor døde 109 personer i trafikken, over 600 tok sitt eget liv og mørketallene er store. Dette har en klar sammenheng med en økning i arbeidsledigheten.  Kjære arbeidsgiver: Ta et større ansvar ved oppsigelser!

 

 Gi en håndsrekning på vei ut døren. 

 

Få utlyste stillinger; hvor er de?
Selv før pandemien, var svært mange flinke folk i flyt. Digitaliseringsprosesser og AI stiller nye krav til kombinasjoner av kompetanser og personlighet i en verden der endringer skjer raskt. Stillinger raderes bort og nye kommer til. Mange jobbsøkere tenker at stillingsannonser som tidligere ble publisert i egne legg i avisene nå ligger på finn.no. Men der ligger kun ¼ av alle ledige stillinger! Det sier seg selv at konkurransen om disse stillingene eskalerer når «alle» søker på disse stillingene. 450 søkere til en markedssjefstilling og 2000 til en kassejobb på Rema er ikke uvanlig. Derfor må folk få nødvendig oppdatering om hvordan virksomheter plukker medarbeidere nå for tiden. Selv om mange som jobber med HR vet om bonusprogrammer for kandidattips, bruk av egne hjemmesider for å få dedikerte søkere, Linkedinsøk og bruk av nettverk, er dette informasjon som mange jobbsøkere ikke er kjent med.  De av mine kunder som kommer raskest tilbake i nytt arbeid er de som ber om møte ved å ta de «kalde telefonene». De ringer relevante avdelingsledere i virksomheter som signaliserer vekst, nye kontrakter, nye satsningsområder. Å selge seg selv på denne måten er utenkelig for de fleste. Men med riktig framgangsmåte og gode forberedelser, kan alle gjøre dette. Metodene kan læres og øvelse gjør mester. Og det fører til møter. Sørg for at din oppsagte medarbeider lærer å selge seg selv i dagens tøffe arbeidsmarked.

Personalpolitikkens plass i merkevarebyggingen.
I 2018 brukte norske virksomheter 28 milliarder kroner på annonser. I tillegg kommer annen form for markedsføring. Det kan virke som om kommunikasjonen mellom markedsavdeling og HR-avdeling synes fraværende i mange virksomheter. Sett i lys av hvor mye fokus og ressurser som brukes på å sikre virksomheter godt omdømme gjennom merkevarestrategier, er det underlig at det tas så lite høyde for badwill og støy i kjølvannet av oppsigelser og nedbemanningsprosesser. Når et fåtall av ledige stillinger lyses ut, kreves en helt annen tilnærming til jobbsøkprosessen enn for få år siden. Her vil jeg adressere arbeidsgivers ansvar for å bidra til at ledighetsperioden blir kortest mulig. Selv en raus sluttpakke med noen måneders ekstra lønn kan være starten på en lang periode som arbeidsledig. Flinke folk tror det er enkelt å finne nytt arbeid, og med penger på konto synes mange de har god tid. Uten kunnskap om hvordan man selger inn sin kompetanse til virksomheter FØR stillinger blir lyst ut, opplever svært mange at de ikke finner nytt passende arbeid. Bitterheten over et liv uten jobb adresseres ofte til tidligere arbeidsgiver og en god ambassadør blir raskt det motsatte». Mitt råd til virksomheter er å  inkludere støtte i jobbsøkprosessen i sluttavtalen.

Styrer du mot goodwill eller badwill?
Å gi medarbeidere en håndsrekning på vei ut døren, er mer enn å være human og leve ut virksomhetens verdier. Det er også good for business. Erfaring viser at svært mange hevder at bitterhet og ønske om arbeidsrettssak har blitt dempet og eliminert ved at arbeidsgiver sørget for kvalifisert mentor eller et karriereendringsprogram som støtte i prosessen mot ny jobb. I tillegg til det mellommenneskelige aspektet, er det bra for arbeidsmiljøet at tidligere medarbeidere ikke føler for å slamre med døren i det de går. Kanskje du trenger dem igjen om en stund og ønsker å bevare en god relasjon? De snakker fortsatt med kolleger som blir igjen og skal prestere mer enn noen gang. De snakker med kunder og leverandører. Tenk merkevarebygging også i endringsprosesser – og styr mot goodwill.

Du er nåla i høystakken. Hva kan du gjøre for å bli funnet?

Du er nåla i høystakken. Hva kan du gjøre for å bli funnet?

Stor konkurranse om jobbene:
Du er nåla i høystakken.

Hva kan du gjøre for å bli funnet?     Selv før pandemien skapte rekordmange arbeidsledige, var svært mange flinke folk i flyt. Digitaliseringsprosesser og AI stiller nye krav til kombinasjoner av kompetanser og personlighet i en verden der endringer skjer raskt. Stillinger raderes bort og nye kommer til. Firmaer går konkurs, setter ting på vent og permitterer. Usikkerheten er stor og DU må ta ansvar for DEG og din framtid! Drømmer gjør vi når vi sover og jeg synes det blir litt klisjeaktig å råde folk til å jakte på drømmejobben. Alle jobber har mer og mindre interessante elementer. Målet må være å sikre deg inntekt ved at du finner noe du trives med, hvor du får brukt deler av din kompetanse (ikke forvent at du får brukt hele kompetansekoldtbordet ditt i jobben) og hvor du ikke må gå på akkord med dine verdier. Mange jobbsøkere tenker at stillingsannonser som tidligere ble publisert i egne legg i avisene, nå ligger på finn.no. Men der ligger kun ¼ av alle ledige stillinger! Det sier seg selv at konkurransen om disse stillingene eskalerer når «alle» søker på disse stillingene. 200 søkere til en ingeniørstilling og 2000 til en kassejobb på Rema er ikke uvanlig. Hva kan du gjøre for å skille deg ut i mengden? Her får du 7 råd som øker sjansene dine for at du blir valgt om du følger dem.

1. Start jobbsøk snarest
Seilere bruker begrepet styrefart. Det må være en gitt mengde vind i seilene for å opprettholde framdrift. Slik er livet som jobbsøker også.

Er du student, start jobbsøk siste semester mens du enda er i høygir. Har du fått oppsigelse eller forstår at endringer som du ikke vil være en del av kommer, start jobbsøkprosessen umiddelbart. Mens du enda har styrefart. For den kan du miste fortere enn du tror. Får du jobb og din arbeidsgiver til din overraskelse opphever permitteringen, har du et luksusproblem som ingen vil kritisere deg for å stå i. Velg den sikreste jobben.

2. Endre tankesett fra jobbsøker til kompetanseselger.
Siden så få jobber lyses ut, må du selv jobbe aktivt med å snuse deg fram til ledige jobber FØR de publiseres. Dette prinsippet gjelder først og fremst i privat sektor som ikke er pålagt offentlig utlysning som i offentlig sektor. Kommer du i forkant av utlysningen, slipper du konkurranse og gjør din framtidige arbeidsgiver en tjeneste ved at hen slipper å lese igjennom hundrevis av søknader. Snakk om vinn-vinn! Innse først som sist at du må innta salgsrollen. De færreste av oss tenker på seg selv som en selger, men skal vi være helt ærlig, driver vi alle med salg dagen lang. Vi tilpasser og selger inn budskap til familiemedlemmer, venner og kolleger. Selger inn ideer og løsningsforslag både på jobbarenaen og i heimen. Nå skal du selge kompetansen din og sørge for at DU blir den foretrukne kandidaten. Du må jobbe med din overbevisning om at du er den rette til jobben. Denne overbevisningen må du selge inn til ny arbeidsgiver. For dersom DU ikke er overbevist om at du er den rette, hvordan kan de bli det? Gratulerer med din nye rolle: KOMPETANSESELGER!

3. Hva har du på kompetansekoldtbordet ditt?


Jeg synes metaforen «kompetansekoldtbord» er en passende billedliggjøring av allsidigheten i folks kompetanse. Hva har DU på kompetansekoldtbordet ditt? Kanskje du har levd godt av å selge den møreste biffen i din
forrige jobb. Da er det lett å tenke at du fortsatt skal selge biff. Men nå vil markedet kanskje ha noe annet. De vil ha salat og glutenfritt brød. Her bommer mange. De ser ikke selv at de har mer enn biff på koldtbordet sitt. Kanskje årsaken til at de ble valgt som biffleverandør var at tilbehøret var salat og glutenfritt brød i tillegg til mør biff. Men siden hovedproduktet var biff, fokuseres det på biff.

Ta av skylappene – finn ut hvilket mangfold av retter du har på koldtbordet ditt. Lag deg en oversikt over ALLE rollene du har hatt; både formelle og uformelle. Styreleder i borettslaget eller leder av FOU. Her viser du lederegenskaper du kanskje ikke har vist fram i arbeidsmarkedet enda. Definèr hva du gjorde i de ulike rollene og hvilke kompetanser og egenskaper du brukte. Når du har dissekrert alle rollene du har hatt, vil du antakeligvis bli overasket over hvor mye du faktisk kan! Og husk: ingen spiser alle rettene på et koldtbord. Du må skreddersy menyen (les: CV og søknad) HVER gang. Oversett kompetansen din til et språk folk forstår. Kanskje du skal skifte bransje og de ikke forstår trebokstavsforkortelsene fra forrige jobb? Tenkt norsk språk og sikre deg at du er tydelig på hva du kan. Et viktig ledd i salgsprosessen er å framheve de elementene du mener neste arbeidsgiver har nytte av. Og det kan være ulike kompetanser avhengig av hva slags jobb og hvilken bransje.

Tips: I nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger» får du en trinn-for-trinn-metode for kompetansekartlegging og mal for kompetansematrise. Les mer her: https://karriereakademiet.com/produkt/kommunikasjon-og-kompetansesalg-fra-jobbsoker-til-kompetanseselger/

4. Bli bevisst dine suksesshistorier
Ingen arbeidsgiver ansetter noen for å være «snille». Vi er alle et verktøy som skal bidra til at virksomheten når sine mål. «Å søke jobb» er egentlig et misvisende begrep – det handler om å selge relevant kompetanse. Når jeg ber folk mellom to jobber om å fortelle meg hva de er gode på, svarer alt for mange «Jeg er som poteten, kan brukes til alt». La oss slå fast med en gang: poteter vokser i jorda og spises. Dersom ikke du kan gjøre rede for hva du er god til, hvordan skal den som er på jakt etter det mest egnede «verktøyet» vite det? DU er ikke en potet!


                                                                                                                      

Janteloven preger mange mennesker. Den fortalte: «Du skal ikke tro at du èr noe». Mange av oss er godt oppdratt; lært at man ikke skal skryte av seg selv, være beskjedne. Glem det! For å få jobben du ønsker, er det ditt ansvar å sørge for at du skiller deg ut på en positiv måte. Du konkurrerer med mange andre flinke folk.
Blomstrer det rundt deg? Får du ting til å skje? Hva svarer du når du blir spurt: Hva er dine sterke sider? Hva er du god til? Hvorfor skal vi ansette deg? Kan du fortelle oss en suksesshistorie? «…Ehhhh» svarer alt for mange på disse spørsmålene. En profesjonell kompetanseselger har forberedt seg på slike spørsmål og har flere historier klare. For disse spørsmålene kommer. Garantert! Om du ikke har skrinlagt Janteloven før, er tiden moden nå. Det er nok fortsatt litt uvant for mange å framsnakke seg selv. Men det er helt nødvendig at du blir bevisst hva du er god til. Det er jo det du skal selge! Lag deg en mappe på PCen og samle dine suksesshistorier etter hvert som du kommer på dem. For å komme i gang:

Tenk på alle de gangene en kollega eller sjef klappet deg på skulderen og sa: «Det der gjorde du bra!»| Hva hadde oppgaven eller utfordringen vært? Hvordan løste du det? Hva ble resultatet? Hvilke egenskaper brukte du? Sett i gang med å samle dine suksesshistorier. Du vil få bruk for dem.

5. Hvordan finne de skjulte jobbene
Siden de færreste jobbene lyses ut, må du finne kildene som gir deg hint om hvor det er jobb på gang. Her er de tre hovedkildene:
– Firmapresentasjonen i stillingsannonser
Du skal selvsagt fortsette å følge med på finn.no og andre steder der stillinger lyses ut. Fokusèr spesielt på firmapresentasjonene. Ofte fortelles «…er i vekst», «…nytt satnsingområde», «…ny avdeling». Det betyr at her kommer det flere jobber! Selv om jobben som annonseres ikke passer for deg, har de fortalt deg at ting er på gang. Les deg opp på selskapets hjemmesider, se på organisasjonskartet. Hvor i organisasjonen tenker du de har behov for din kompetanse med den nye satsningen? Hvem er avdelingsleder? Ring og be om et møte for avklaring av vinn-vinn. Før du ringer, har du funnet 3 elementer fra «kompetansekoldtbordet» ditt som du er overbevist om at de har bruk for. Dette er agnet som skal skaffe deg møtet. Og tro meg; har du gjort hjemmeleksen din godt før du ringer, er sjansen svært stor for at du får møte og at dette kan føre til jobb.
– Hjemmesider
Mange virksomheter publiserer ledige stillinger KUN på egne hjemmesider. Dette fordi de ønsker nye medarbeidere som ønsker å jobbe akkurat hos dem. Brennende engasjement for felles sak/fagområde og verdier faktorer som borger for suksess.

Tips: Lag en liste over de 10 selskapene du kunne tenke deg å jobbe for dersom du fikk velge. Les deg opp på hjemmesidene og gjør øvelsen som beskrevet i punktet over – be om et møte.
– Intervjuer med ledere
Enhver leder higer etter redaksjonell omtale og stiller opp til intervju om de får en sjanse. Det er ikke lett å få, derfor lever annonsemarkedet. Folk tror mer på det man leser på redaksjonell plass enn i annonser. Derfor har redaksjonell omtale stor verdi.


Lederintervjuer gir skjulte tips om jobber som kommer.

Journalister ser etter nyheter, gode eller dårlige. Kuler på børsen, nye fusjoner, vunnede kontrakter, nye samarbeidskonstellasjoner, selskaper i vekst. I kjølvannet av slike nyheter følger gjerne behov for flere folk. Ring personen som er intervjuet. Pek på 3 av dine relevante kompetanser du er overbevist om at de nå vil trenge og be om et møte for å avklare vinn-vinn. Jeg vil bli mer overasket om du IKKE får møtet enn om du får det. Prøv!

6. Vær synlig
Det kan ikke sies for ofte: sørg for at flest mulig vet at du er i karrierebevegelse. Det er tidkrevende og kjedelig å fylle ut alle kolonnene som skal til for å være søkbar på finn.no, nav.no, hos ulike headhuntere og rekrutteringsselskaper. Men det er vel verd tiden for ofte leter man etter kandidater der FØR man lyser ut stillinger. Og ofte stopper det der, uten utlysning. Eller headhuntere leter etter folk som egentlig ikke ser etter ny jobb. Da bør du være søkbar. Et par hotte tips:


Ingen diskusjon: Du MÅ være på Linekdin.
– Linkedin
Dersom nesten halve arbeidsstyrken er tilstede på Linkedin bør du også være der. Det finnes helt sikkert personer som blir rekruttert via andre kanaler, men i svært mange tilfeller sjekker man kandidatenes profil på Linkedin parallelt med at man sjekker CV og søknadsbrev. Da er det trist om du skaper spørsmål fordi du ikke er der, og enda verre hvis du ikke blir kalt inn til intervju av samme årsak. Dersom du ligger likt med en annen kandidat når arbeidsgiveren skal kalle inn til intervju, og den andre blir foretrukket fordi hen hadde en seriøs Linkedin-profil mens din bar preg av hastverksarbeid, hva da? Hvis du ikke en gang blir kalt inn til intervju så blir det i hvert fall ingen jobb. Altså: sørg for en profesjonell Linkedin-profil.
– Bonusprogrammer
Stadig flere virksomheter ser verdien av at kandidater anbefales av ansatte. Årsaken er at ingen kjenner selskapet og kulturen bedre enn egne ansatte. Og hvem vil anbefale folk man ikke er skråsikker på passer inn? Sørg for at flest mulig i ditt nettverk vet at du er på jobbjakt. Mange virksomheter opererer med tipsbonus i 30 – 50 000 kroners klassen. Kanskje nettopp DU blir personen som utløser en fet bonus for enn venn eller bekjent samtidig som du får en interessant stilling og virksomheten den optimale medarbeider. Snakk om vinn-vinn-vinn!

7. Følg 5-sekunderregelen
«Klikk-horeri!» Unnskyld uttrykket, men dette hjertesukket kommer fra mang en journalist i disse tider der antall klikk definerer om du har suksess. Som kommunikatør, har du 5 sekunder på deg til å fange leserens oppmerksomhet. Derfor må titler spisses, dramatiseres, pirre nysjerrighet.


Du har 5 sekunder til å få leseren på kroken.

5-sekunderreglen gjelder selvsagt også for dem som leser CV og søknad! Derfor må du sørge for at du besvarer spørsmålet «What`s in it for me» på første siden av både CV og søknad. Hekter leseren seg på i løpet av disse sekundene, har du dem på kroken. Noen leser CV først, ander søknad. Du vet ikke hvem som gjør hva. Derfor må din motivasjon og nøkkelkvalifikasjoner med relevans for akkurat denne jobben presenteres i første avsnitt både i søknad og CV.

Søknaden kan være på en side, men husk at den skal pirre interessen så de leser din CV. Ikke skriv: som det står i min CV. Søknaden er et salgsbrev! Skriv om det du mener er mest relevant, motivasjon for hvorfor du ønsker jobben og hva du mener de kan nyttiggjøre seg av din erfaring som gjør at de virkelig får lyst til å snakke mer med deg.

CVèn der imot, kan være så lang som bare det, så lenge du følger oppskriften og fanger leseren i løpet av de første 5 sekundene. Det er en misforståelse å tro at man bruker x sekunder på å lese en CV. Slaget står de første 5 sekundene – henger de på, ser ingen på klokken. Da er det viktig at de faktisk finner litt kjøtt på beinet.

Jo eldre du er, jo lenger blir din CV, naturlig nok. Beskriv hva du har gjort i de ulike jobbene og avslutt gjerne med å vise til resultater du nådde eller bidro til å nå sammen med andre. Bare ordet «resultat» viser at du er en resultatorientert person og er med på å befeste et godt etterlatt inntrykk. Har du «hull», tett det!  Alle årene må være der hvis du skal unngå spesielt fokus på årene som ikke står der. Uansett hva som skjedde tiden du ikke var i lønnet arbeid, har du sikkert fått noe ut av det. Har du vært syk, er du nå frisk. Ikke mal ut om sykdommen, men du kan f.eks. nevne at målrettet trening og relevant behandling gjør at du nå er klar for arbeidslivet igjen. Hjemme med barn? Vel, du har tatt OMSORG FOR FAMILIEN. Du kan ha pleiet eldre eller syke familiemedlemmer. (Omsorg igjen – det er en god egenskap å ha) Kanskje du rett og slett ville ta en time-out? Gjøre noe helt annet? Reise? Ta et studieår? Synes du det er vanskelig å lage en salgbar historie som tetter hullet, spør noen om hjelp. Da slipper du at «hullet» blir fokus på intervjuet.
Utdanning eller arbeidserfaring først?
Det kommer an på. Tror du at de vektlegger tung akademisk utdanning og du kan briljere med eksamener og sertifiseringer, sett dette først. Uansett har du jo plukket fram de viktigste elementene du tror trigger dem på side 1, så det spiller egentlig ikke så stor rolle. Husk å ta med fritidssysler og tillitsverv. Ikke undervurdèr verdien av enklere jobber ved siden av studier og engasjement i frivillig arbeid. Ta det med. Det sier noe om hvem du er som person og at du har et liv utenom jobben.

 

Ønsker du personlig veiledning? 

Ta kontakt med meg for uforpliktende samtale for tilbud om et program som støtter DEG i prosessen med å finne passende ny jobb. Send mail til vigdis@karriereakademiet.com

Lykke til!

Beste hilsen

Vigdis Lamberg

Daglig leder

Karriereakademiet AS

PENSJON OG FORSIKRING: STØRRE VERDI ENN DU TROR!

PENSJON OG FORSIKRING: STØRRE VERDI ENN DU TROR!

Når du skal inngå avtale med ny arbeidsgiver er det mange ting du må vurdere. I tillegg til åpenbare elementer som arbeidsoppgaver og lønn er det viktig å få oversikt over hvilke ansattgoder som tilbys, og da spesielt pensjon og forsikring. Verdien på disse ordningene varierer stort fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Det er en fordel at du får nøytrale råd når du vurderer disse spørsmålene.

Vår samarbeidspartner Helene Miller er autorisert forsikringsmegler og har mange års erfaring fra forsikringsbransjen. Hun er nå selvstendig rådgiver uten binding til enkeltprodukter eller selskaper. Her gir hun deg nyttig informasjon om pensjon og forsikring, inkludert noen sjekkpunkter du bør se over før du inngår en ansettelsesavtale.

 

Artikkelforfatter Helene Miller

Sparing til alderspensjon

Alle som har inntekt og betaler skatt i Norge opptjener alderspensjon fra Folketrygden. Enkelt forklart er dette en sparekonto hvor det spares 18,1% av lønn opp til ca. 710 000 kr (7,1G) for hvert år vi jobber. I tillegg er vi som arbeidstakere omfattet av en eller annen form for tjenestepensjon – offentlig eller privat – avhengig av hvilke avtaler arbeidsgiver har og hvilken sektor vi jobber i.

Ved ansettelse i privat sektor er sannsynligheten stor for at du blir omfattet av en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning som har følgende hovedtrekk:

  • Det opprettes en pensjonskonto for deg med årlig sparing (innskudd) i % av pensjonsgrunnlaget (lønn)
  • Din pensjonskapital er summen av alle innskudd + avkastning
  • Årlig utbetalt pensjon blir din pensjonskapital delt på antall års utbetaling

Følgende forhold avgjør størrelsen på pensjonskontoen din og den årlige pensjonsutbetalingen:

 

Innskuddssatsene

Jo høyere innskuddssatser arbeidsgiver tilbyr, jo mer spares til pensjonskontoen. Loven krever minimum 2% sparing av pensjonsgrunnlag mellom ca. 100 000 kr og ca. 1 200 000 kr (1G og 12G). Det er altså ikke lovpålagt å ha sparing fra første krone du tjener. Arbeidsgivere kan imidlertid tilby høyere satser, og maksimale innskuddssatser er:

7% av lønn inntil 7,1G – man kan altså ha sparing fra første krone

25,1% av lønn mellom 7,1 og 12G – dette er for å kompensere for at vi ikke har sparing i folketrygden for lønn over 7,1G

Det er verdt å notere seg at innskuddssatsene må være like for alle ansatte i foretaket, og at du derfor ikke kan forhandle deg frem til høyere satser.

Hvilke innskuddssatser gjelder hos din nye arbeidsgiver?

Gjelder sparing til alderspensjon fra første krone?

Ta verdien av denne sparingen med i din vurdering av jobbtilbudet.

 

Lønn

Jo høyere lønn du får, jo mer spares på pensjonskontoen. Lønnstilbudet fra din nye arbeidsgiver påvirker hva du vil få i alderspensjon, både fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Deltidsstilling gir lavere lønn og lavere pensjonsopptjening. Det skal tas hensyn til deltidsprosent ved beregning av innskudd til pensjonsordningen. Lønn og faste tillegg skal inkluderes i pensjonsgrunnlaget. Overtidsbetaling og andre variable tillegg må ikke inkluderes i pensjonsgrunnlaget.

Vær tydelig på dine forventninger til lønn og stillingsprosent.

Sjekk at faste tillegg tas inn i pensjonsgrunnlaget.

 

Arbeidsforholdets varighet

Jo lengre du står i arbeid, jo mer spares på pensjonskontoen. Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere som er eldre enn 20 år og har 20% stilling eller mer. Du har rett til oppspart kapital ved fratredelse etter minst ett år.

Vær oppmerksom på arbeidsforholdets varighet.

Blir du meldt inn i pensjonsordningen hos ny arbeidsgiver fra første dag?

 

Avkastning

Jo høyere samlet avkastning du oppnår, jo mer står på pensjonskontoen når pensjonsutbetalingene begynner. De fleste arbeidsgivere tilbyr sine ansatte ulike investeringsvalg i pensjonsordningen. Det vil normalt si at du selv kan styre blant annet hvor stor andel aksjer du vil ha i din pensjonskonto.

Hvilke investeringsvalg tilbyr arbeidsgiver?

Engasjer deg og velg forvaltning som passer din alder (sparehorisont) og holdning til risiko (andel aksjer).

 

Avtalefestet pensjon – AFP

I offentlig sektor gjelder offentlig AFP. Det innføres ny offentlig AFP fra 2020 for alle som er født etter 1963. Dette er en livsvarig tilleggspensjon som utbetales tidligst fra fylte 62 år og senest fra fylte 70 år. Denne kan kombineres med annen inntekt.

I privat sektor gjelder privat AFP. Alle har opptjening, men det er svært strenge vilkår knyttet til hvem som får rett til å få utbetaling av AFP. Hovedregelen er at man ved fylte 62 år må ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift med tariffavtale og AFP i 7 av de siste 9 årene.

Blir du omfattet av tariffavtale og AFP hos ny arbeidsgiver?

 

Sykdom og uførhet

Dersom du skulle bli syk vil du motta sykelønn i ett år. NAV dekker sykelønn med inntil 6G (p.t. kr 599 148). Mange arbeidsgivere dekker sykelønn for eventuell lønn som overstiger 6G.

Ved varig uførhet kan man ha rett til utbetaling av engangserstatning fra arbeidsgivers forsikringsavtaler. Ved uførhet som skyldes skade eller sykdom i arbeid kan det utbetales en erstatning fra lovpålagt yrkesskadeforsikring. Mange arbeidsgivere tilbyr utvidet personalforsikring med annen sykdomsforsikring og/eller ulykkesforsikring som kan gi erstatning ved varig uførhet.

Betaler arbeidsgiver full lønn ved sykdom?

Har arbeidsgiver tilknyttet uførepensjon til pensjonsordningen?

Hvilke forsikringer ved uførhet tilbys hos ny arbeidsgiver?

 

Dødsfall

Ved dødsfall kan dine etterlatte ha rett til utbetaling fra arbeidsgivers forsikringsavtaler. Ved dødsfall som skyldes skade eller sykdom i arbeid kan det utbetales en erstatning fra lovpålagt yrkesskadeforsikring. Mange arbeidsgivere tilbyr gruppelivsforsikring for sine ansatte. Dette er en livsforsikring som utbetaler erstatning ved dødsfall uansett årsak. Forsikringssummen kan være i 1) et antall G, 2) i % av lønn eller 3) en fast sum. Denne trenger ikke være lik for alle ansatte.

Personalforsikringen kan omfatte ulykkesforsikring som utbetaler en engangserstatning ved dødsfall som følge av ulykke. Videre kan det være ektefelle/samboerpensjon og/eller barnepensjon i tilknytning til pensjonsordningen. Saldo fra den innskuddsbaserte pensjonsordningen utbetales til etterlatte ved dødsfall.

Hvilke forsikringssummer gjelder for deg i gruppelivsforsikringen?

Hvilke andre dekninger for dødsfall gjelder hos ny arbeidsgiver?

 

Andre forsikringer og ansattgoder som tilbys arbeidstakere

Noen bedrifter tilbyr reiseforsikring for den ansatte og dennes familie og/eller helseforsikring (behandlingsforsikring) for sine ansatte.

Mange bedrifter tilbyr en rekke andre ansattgoder, som personalrabatter, trening, kantine, firmahytter, sosiale arrangementer, kurs, etterutdanning etc.

Hvilke andre forsikringer tilbyr din nye arbeidsgiver?

Verdien av alle pensjons- og forsikringsordninger samt andre ansattgoder må tas med i vurderingen når du går inn i et nytt ansettelsesforhold.

 

Oppsøk informasjon!

Mange arbeidsgivere tilbyr generell informasjon om pensjon og forsikring til alle ansatte og/eller individuell informasjon til nyansatte eller ansatte som slutter, samt seniorkurs for dem som nærmer seg pensjonsalder. Informasjon om bedriftens pensjons- og forsikringsordninger kan gjøres skriftlig tilgjengelig og/eller i form av informasjonsmøter for de ansatte. Hold deg orientert og oppsøk informasjon selv der det er nødvendig. Nå har du en sjekkliste å forholde deg til, med noe bakgrunnskunnskap.

 

Helene Miller har 25 års erfaring som leder, rådgiver og forsikringsmegler.

Her kan du lese mer om henne, og ta kontakt for rådgivning, kurs og foredrag.

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?


Jeg samtykker til at Karriereakademiet AS kan sende meg mer informasjon relatert til karriererådgivning og outplacement

HVORDAN SIKTE MOT FORFREMMELSE?

HVORDAN SIKTE MOT FORFREMMELSE?

Dette spørsmålet ble sendt til redaktøren av DNs karrierepodcast «Mandagsmøtet» i juni 2019. Karriereakademiets egen Vigdis Lamberg ble invitert til studio for å bidra med relevante råd.

Mandagsmøtet

Du kan høre samtalen her:

 

Vigdis påpekte i løpet av samtalen viktigheten av å sette seg SMARTE mål: Ønsker man å oppnå konkrete resultater, er effektive prosesser og konkrete målsettinger avgjørende for å lykkes. Begrepet SMARTE mål er hentet fra hva man lærer i høyskolestudiet i prosjektledelse hos Metier OEC Academy/SKEMA Business School, Paris. Lær deg definisjonen og du vil lettere manøvrere deg mot DINE mål.

 

S.M.A.R.T.E. mål

 

Vi bistår deg gjerne i prosessen mot nye karrieremål. Ta kontakt for en uforpliktende samtale .

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?


Jeg samtykker til at Karriereakademiet AS kan sende meg mer informasjon relatert til karriererådgivning og outplacement

NEDBEMANNING? HER ER DE BESTE TILTAKENE DU KAN GI DINE ANSATTE.

NEDBEMANNING? HER ER DE BESTE TILTAKENE DU KAN GI DINE ANSATTE.

(artikkelen ble første gang publisert før korona-pandemien)

Behovet for tjenestene som den ansatte har levert er ikke lenger til stede. Årsakene kan være mange; som oppkjøp, sammenslåinger, outsourcing, omorganisering eller digitalisering. Opplevelsen for den eller de som blir overflødig er likevel den samme: bedriften har ikke bruk for deg lenger.

Å bli sendt ut av et arbeidsforhold uten noe konkret å ta seg til, et ansvar å ivareta, kan for mange fortone seg som altoppslukende tomhet, en sjokkreaksjon uten motivasjon og kraft til å starte helt på nytt. Forskning viser at å miste jobben er en livskrise på linje med skilsmisse og dødsfall i nær familie.

En lojal medarbeider gjennom mange år fortjener en håndsrekning på vei ut døren. I 2020 møter den oppsagte et annerledes arbeidsmarked enn tidligere. Kun en brøkdel av jobbene lyses ut. En CV og søknad skal fenge i løpet av de første 10 sekundene. Hvordan posisjonere seg i konkurranse med mange andre flinke folk? Hvordan finne jobbene før de lyses ut?

Sikre virksomheten goodwill og vis din medarbeider, dine kunder og gjenværende ansatte at bedriften tar ansvar og bidrar til at veien tilbake til ny jobb blir kortest mulig i slike prosesser. Det gjør du ved å bake inn Karriereakademiets skreddersydde karriereendringsprogram i sluttavtalen.

Hva er det viktigste du kan gi din medarbeider?

Noen måneders ekstra lønn i en sluttpakke er en løsning mange velger som et ekstra plaster på såret når arbeidsforhold avsluttes. Vårt råd er klokkeklart: Om det er knapphet på ressurser, reduser heller størrelsen på sluttpakken noe og bruk beløpet på et individtilpasset outplacementprogram!  Da bidrar virksomheten til at tiden uten arbeid reduseres.

Time to say goodbye

Her følger 9 gode råd om hva som øker sjansen for ny jobb raskt:

1. Umiddelbar start

Start programmet mens vedkommende fortsatt er i arbeid og har styrefart. Om det ikke lar seg gjøre, så start programmet på dag 1 i den nye, arbeidsledige tilværelsen. Slik reduseres faren for langvarige, psykiske reaksjoner som forlenger tiden som arbeidsledig.

2. Personlig mentor

Dagens arbeidsmarked krever nye metoder i jobbsøkprosessen. De fleste må endre tankesett omkring denne prosessen fullstendig i forhold til hvordan de har søkt jobber tidligere. En profesjonell støttespiller og kvalitetssikrer i prosessen er en viktig suksessfaktor.

3. Kompetansekartlegging

Mange strever med å sette ord på sin formelle og uformelle kompetanse. Kompetansepyramiden eller andre kartleggingsmetoder er nødvendige verktøy for å bevisstgjøre seg hva man har av salgbar kompetanse.

4. Hvordan finne jobber før de lyses ut

Kun et mindretall av ledige stillinger lyses ut i offentlig tilgjengelige kanaler. Jakten på ikke-utlyste stillinger krever både erfaring og nettverk. Dette er et avgjørende element i et moderne outplacementprogram.

5. Søknad og CV som selger

Forskning viser at om ikke leseren er fanget innen 10 sekunder, er slaget tapt. God innsikt i kommunikasjonsfaget er avgjørende for å lage tekster som hekter på leseren raskt. Det handler om salgsfokus i søknad og CV, ikke om lengde og antall ord. Søk råd om dette. I våre program er innføring i kommunikasjon og salg et viktig element.

6. Nettverkskanaler

Bevisstgjøring av eget nettverk og hvordan bruke dette i jobbsøkprosessen, kombinert med riktig og aktiv bruk av LinkedIn og andre nettverkskanaler, øker effektiviteten i jobbsøkprosessen.

7. Intervjutrening og forhandlingsteknikk

Intervjuet er et salgsmøte. En part skal kjøpe kompetanse, den andre parten skal tilfredsstille dette behovet med å selge relevant kompetanse. Alt man kan er ikke like relevant hver gang. Det er fullt mulig å lære gode strategier for å skille seg positivt ut i dette salgsmøtet, men for mange vil dette kreve trening. Allièr deg med en du har tillit til. Ta utgangspunkt i den aktuelle stillingen, oppgavene og hvorfor du er overbevist om at DU er den rette til jobben. Kjør trening!

8. Strategi for de kalde telefonene

Med få utlyste stillinger, må kandidaten selge seg selv på mange andre arenaer enn tradisjonelle jobbsøknader. Mange føler det ubekvemt å ringe folk de ikke kjenner når man ikke kan vise til en utlyst stilling. Med god planlegging er dette likevel de mest effektive telefonene.

Ringeskript og trening på kalde telefoner er et must. Følger du oppskriften, får du møte. Sansynligheten for jobb er stor for med denne metoden har du liten eller ingen konkurranse.

9. Fersk kompetanse som døråpner

Faglig påfyll parallelt med jobbsøkprosessen har vist seg å være en intellektuelt stimulerende motivasjonsfaktor. Ett eksempel er prosjektkompetanse. De fleste kommer i inngrep med prosjektmiljøer. Vår erfaring viser at kandidater med fersk prosjektutdanning blir foretrukket når kompetanseprofilen ellers er lik. Sertifiseringer og utdanningsprogram i dag er ofte e-læringsbasert og kan gjennomføres i kandidatens eget tempo, parallelt med jakten på ny jobb.

Be oss om et uforpliktende tilbud. Vi leverer tilpassede og effektive programmer om det gjelder 1 eller 200 personer. Kontaktinformasjon

Ønsker du å få tilsendt nye innlegg på e-post en gang i uka?


Jeg samtykker til at Karriereakademiet AS kan sende meg mer informasjon relatert til karriererådgivning og outplacement