Stadig flere bruker ChatGPT ved utarbeidelse av tekster. Dette gjelder også jobbsøknader. Dessverre erfarer jeg alt for ofte at søknadene bærer preg av at ChatGPT har vært inne i bildet uten at teksten er kvalitetssikret og justert. Mange ønsker at jeg vurderer deres CV og søknad og jeg må innrømme at jeg ser mye rart. Nylig fikk jeg en søknad for kvalitetssikring som startet slik:

«Ærede leder.  Jeg håper det bekommer dem vel å lese denne søknaden.»

 

Det spørs om leseren hadde latt seg imponere av dette. Faren for at søknaden ville gått i søpla, er stor. Journalister forholder seg til  5-sekundersregelen. Det handler om forskning som viser at man har få sekunder til å hekte på leseren.  Derfor ser overskrifter ofte ut som de gjør:

Raser, Krise ; I sorg etc..

Som avisleser skal vi hektes på. Raskt. Dette gjelder også når du ønsker å bli den synlige nåla i høystakken når du søker jobb.

 

Hva tenker du om denne starten på jobbsøknaden som et alternativ?

 «Nyutdannet byggingeniør med tømrerbakgrunn søker med stor entusiasme på jobben som fagansvarlig.»

Visst kan ChatGPT  være stor hjelp til et  førsteutkast. Hensikten med CV og søknad er at du skal formidle et etterlatt inntrykk av hvem du er. Da er det viktig at teksten bærer DIN stemme.Bruk tid på kvalitetssikring av tekstforslaget ChatGPT gir deg så du unngår å virke robotsk.

 

 

Hvorfor bilde på CV ?

Skal man lykkes med kommunikasjon, må man kople på følelser. Derfor gir bilde på CV av en smilende person en effektiv stopp-effekt. Stemmen du formidler i teksten skal gi dem lyst til å snakke med deg, ofte i konkurranse med flere hundre andre godt kvalifiserte søkere. Karriereakademiets anbefalte CV-mal har, i tillegg til bilde, et tydelig felt med relevante nøkkelkvalifikasjoner, tilpasset den jobben du skal søke på.

Endringene går fort

Utviklingen innen AI har gått rasende fort. Her er noen milepeler i Open AIs historie:

• September 2019: OpenAI lanserte GPT-2, den første versjonen av Generative Pre-trained Transformer.
• November 2020: OpenAI annonserte lanseringen av GPT-3, den tredje versjonen av modellen, som ble møtt med stor interesse og entusiasme fra utvikler- og forskningsfellesskapet.
• April 2021: OpenAI utvidet tilgangen til GPT-3 gjennom API-tjenesten, noe som gjorde det mulig for utviklere å integrere modellen i ulike applikasjoner og tjenester.
• August 2021: OpenAI kunngjorde lanseringen av GPT-3.5, en oppdatert versjon av GPT-3 med forbedret ytelse og nøyaktighet.
• Januar 2022: Utviklingen av ChatGPT, basert på GPT-3.5, ble fortsatt fremover med fokus på å forbedre samtaleopplevelsen med oss som spør om hjelp og funksjonaliteten.

Siden 2022 har OpenAI fortsatt sin forskning og utvikling innen kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. De har sannsynligvis fortsatt å forbedre og finjustere eksisterende modeller som GPT, samt utforske nye anvendelser og metoder innen feltet.

Verdens ledere og forskere har uttrykt bekymring for utviklingen innen kunstig intelligens av flere grunner:

Potensiell misbruk av avanserte AI-modeller: Med stadig mer avanserte AI-modeller som GPT-3 og lignende, er det en økende bekymring for hvordan de kan misbrukes til å produsere falske nyheter, forfalske identiteter, eller utføre andre former for skadelig aktivitet, som cyberangrep.

Etiske spørsmål rundt ansvar og kontroll: Spørsmål om ansvar og kontroll knyttet til AI blir stadig mer relevante. Hvem er ansvarlig hvis en AI-modell tar avgjørelser som fører til skade eller feil? Hvordan kan vi sikre at AI-systemer opererer i samsvar med etiske retningslinjer og verdier?

Ulikhet og arbeidsledighet: Den økende automatiseringen og implementeringen av AI-teknologi kan føre til ulikhet ved å erstatte jobber som tidligere ble utført av mennesker. Dette kan forårsake økonomiske og sosiale utfordringer, inkludert økt arbeidsledighet og behovet for omskolering av arbeidsstyrken.

Potensiell trussel mot global stabilitet: Noen eksperter advarer om at den raske utviklingen av AI-teknologi kan føre til økt spenning mellom land og potensielt føre til et nytt våpenkappløp. Det er bekymringer for at bruk av AI i militære systemer kan øke risikoen for konflikt og destabilisering.

Disse bekymringene understreker viktigheten av å utvikle og implementere AI-teknologi på en ansvarlig og etisk måte, samt behovet for internasjonalt samarbeid og regulering for å adressere potensielle risikoer og utfordringer.

Hva svarte ChatGPT?

AI og ChatGPT har kommer for å bli. Lær deg å bruke dette verktøyet til din fordel samtidig som du er bevisst at det er DU som sitter i førersetet og er den endelige avsenderen av tekstinnholdet til slutt. Sørg for at det er DIN stemme som gjennomsyrer teksten. For det ER mye viktig informasjon å hente som inspirasjon og kilde når man skal lage tekster. De handler om å hente ut det som er relevant og sørge for at du setter ditt preg på det endelige resultatet.

Da jeg skulle skrive denne artikkelen, spurte jeg ChatGPT om hvilke fordeler og ulemper det er ved å hente informasjon fra nettopp ChatGPT.

Svaret som kom, er dette:

Fordeler og ulemper

Her får du en oversikt over fordeler og ulemper du kan ha i bakhodet når du skriver tekster ved hjelp av ChatGPT:

Fordeler:

1. Rask generering av tekst: ChatGPT kan raskt generere store mengder tekst basert på input fra brukeren, noe som kan øke skriveeffektiviteten.
2. Inspirerende ideer: Ved å samhandle med ChatGPT kan brukeren generere nye ideer og perspektiver som kan bidra til å overvinne skriveblokkeringer.
3. Korrekturlesning: ChatGPT kan brukes til å generere utkast til tekster som deretter kan redigeres og forbedres av brukeren, og dermed bidra til korrekturlesning og kvalitetsforbedring.
4. Tilpassede tilbakemeldinger: Ved å analysere ChatGPTs svar kan brukeren få innsikt i grammatiske feil eller uklare formuleringer i sine egne tekster.

Ulemper:

1. Mangel på kontekstforståelse: ChatGPT kan noen ganger generere upassende eller irrelevante svar hvis konteksten ikke er tydelig spesifisert.
2. Risiko for plagiat: Brukere må være forsiktige med å stole for mye på ChatGPT for å generere originale tekster, da det er en risiko for at tekstene kan ligne for mye på eksisterende innhold.
3. Begrensninger i kreativitet: Selv om ChatGPT kan generere tekst raskt, kan det begrense brukerens evne til å utforske ulike kreative tilnærminger til et emne.
4. Avhengighet: Bruk av ChatGPT for å generere tekst kan føre til en avhengighet der brukeren stoler for mye på verktøyet og mister evnen til å utvikle egne skriveferdigheter.

Veldig bra svar, synes jeg!

Hvordan sikre deg jobben du ønsker deg?

Vil du vite mer om hvordan du skriver søknad og CV som skiller deg ut fra de andre flinke folkene du konkurrerer med, kan du kontakte oss i Karriereakademiet. Nettkurs, en-til-ensamtaler, seminar. KARRIEREBOKEN, outplacementprogram…..les mer her:

http://www.karriereakademiet.com  

Vi har de verktøyene du trenger som fører deg til jobben du virkelig vil ha.

Vennlig hilsen

Vigdis

Daglig leder

Karrriereakademiet

PS: Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i Dagsavisen.

Nylig ble årets tall fra «Norsk seniorpolitisk barometer» lagt fram. Tolkning av funnene er svært ulike avhengig av øyene som ser. Selv synes jeg dette er svært oppløftende lesning som underbygger mine påstander om at seniorer er en ønsket ressurs i arbeidslivet. Andre tolker tallene som nedslående. Hva forteller årets barometer oss egentlig? Forfatter av Karriereboken,Vigdis Lamberg, gjør seg noen tanker i denne artikkelen.

 

Bakgrunnen for undersøkelsen

Senter for seniorpolitikk har som samfunnsoppdrag å fremskaffe, utvikle og formidle kunnskap og erfaringer som stimulerer til at virksomheter har et seniorperspektiv i egen personalpolitikk og ledelse, og at flere seniorer arbeider lenger.

De har i flere år bestilt tilsvarende undersøkelser. Undersøkelsen er gjennomført av IPSOS, som er et norsk institutt innen markedsanalyse og meningsmålinger

Direktør Kari Østerud og hennes team i Senter for Seniorpolitikk jobber aktivt for å sette søkelyset på verdien av seniorer i arbeidslivet.

Årets barometer kartlegger oppfatninger og holdninger til seniorer og andre seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet blant ledere.

• Intervjuene gjennomført på telefon, basert på uttrekk fra Enhetsregisteret
• Populasjonen består av 1203 ledere; 602 fra private virksomheter og 601 fra offentlige virksomheter.
• Vi vet IKKE hvordan teamene de leder er sammensatt eller om disse lederne i utgangspunktet er opptatt av mangfold i teamet.

Som foredragsholder og konsulent bistår jeg ofte ledere med teamutviklingsprosesser. Mitt inntrykk, i tillegg til ulike forskningsrapporter, viser at virksomheter som gjør suksess, har erfart at mangfold i teamet er en viktig suksessfaktor.  Alder er selvsagt et viktig element i mangfoldsbegrepet. Kan mangel på informasjon om de spurte ledernes syn på mangfold og sammensetning av egen organisasjon påvirke resultatet av årets barometer?  Selv mener jeg svaret er JA og jeg skal underbygge dette.

Lars Erik Lie fra markedsanalyseselskapet IPOS,

presenterte årets «barometer» på en konferanse

i regi av Senter for Seniorpolitikk,

Som du roper i skogen,får du svar!

«Jeg foretrekker å ansette en under 30 år framfor en over 60 år» var ett av spørsmålene i undersøkelsen. Her svarer ca halvparten at de er enig og den andre halvparten uenig. Det KAN sees på som nedslående at halvparten velger bort erfarne over 60.  Eller kanskje dette kun gjenspeiler deres hverdag? De søker kanskje kun balanse i teamet sitt?  Jeg skulle gjerne visst utgangspunktet til den enkelte leder som svarte her. For i lys av at stadig flere har mangfold i teamet som mål, kan 50/50 fordelingen rett og slett skyldes at halvparten har et team med unge folk og derfor ønsker seniorer på teamet nå, mens den andre halvparten ønsker yngre krefter inn i et team med mange seniorer.

Også neste spørsmål/påstand er egnet til å forvirre:

«Yngre arbeidstakere blir foretrukket når ny teknologi eller arbeidsmåter skal innføres» Her svarer 60% svært ofte/ofte/av og til.

Men hva betyr egentlig spørsmålet? Utvikling av nye it-løsninger?  På en arbeidsplass er det faktisk slik at ALLE i et team må lære seg nye it-systemer og endre arbeidsmåter når det er nødvendig. Seniorer har også lengre erfaring med å tilpasse seg nye situasjoner. Slike kryptiske spørsmål og mangel på kunnskap om respondentens eget arbeidsmiljø, kan fort føre til feiltolkninger og et annet etterlatt inntrykk av synpunkter på seniorer i arbeidslivet enn hva som faktisk er virkeligheten. For det kryr av unge som hater å lære seg nye it-systemer… og selvsagt også noen i den eldre garde. «Endelig har vi lært oss forrige system og så skal vi allerede nå lære et nytt!» er vanlige utsagn på mange arbeidsplasser; jevnt fordelt i alle aldersgrupper.

Er 59 den magiske grensen?

Tenk deg at du får dette spørsmålet: Omtrent hvor gammel skal en kvalifisert søker til en stilling være før du vil nøle med å innkalle vedkommende til intervju på grunn av alder? Spørsmålet ble stilt i undersøkelsen. Her spriker svarene i forhold til bransje, men snittet svarer 59 år. Men hva har de svart på?  Om de nøler! Ikke om de utelater folk over 59 år. For folk over 59 får stadig jobb. De er verdsatt, blir ofte hanket inn via sitt nettverk, folk som anbefaler dem og vurderer personen, ikke årstallet de er født.

Er glasset halvfullt eller halvtomt?

På spørsmålet om man har opplevd diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder, svarer 20% i privat sektor og 12% i offentlig sektor ofte/av og til. Det betyr at over 80% svarer sjelden eller aldri. Men hva ligger egentlig i spørsmålet? Man tar kanskje for gitt at en undersøkelse som har fokus på seniorer i arbeidslivet, er det implisitt at et slikt spørsmål dreier seg om seniordiskriminering.

Men spørsmålet åpner opp for alle former for aldersdiskriminering. På en arbeidsplass med mange unge, vil man ønske seg seniortyngde og erfaring. Og vise versa. Er det aldersdiskriminering å utelate de unge søkerne når man vil ha en senior eller utelate seniorene når man vil ha en yngre? Jeg har kunder i ALLE aldre som peker på aldersdiskriminering når de ikke får jobb. For når man har fått avslag på avslag på jobber man syntes det sto navnet sitt på, begynner man å lete etter «feil» med seg selv og årsaken for at man ikke fikk jobben. Kjønn, etnisitet og alder er de vanligste forklaringene.

Det mange IKKE vet, er at de færreste jobbene lyses ut, så mange som 70% faktisk. Det krever nye metoder fra jobbsøkerens side enn den tradisjonelle «Jeg tillater meg herved å søke på»…basert på utlyste stillinger

 

Mange laster ned 1-sides CVer på nett uten å tenke på at en CV skal gi en smakebit av livet ditt og skape et ønske om å kalle deg inn til intervju. Dette stiller spesielle krav til utforming av CVen….og èn side er alt for lite! Her viser karriererådgiver og Jobbdoktor Vigdis et eksempel på en velfungerende CV. I et blått felt på forsiden gis en oppsummering av relevante nøkkelinformasjoner tilpasset den aktuelle stillingen. Hekter du på leseren her, leser de gjerne både 3 og 4 sider videre. 

De fleste som kommer til karriererådgivning hos oss, har kun søkt på utlyste stillinger. For de tror at alle ledige stillinger ligger på finn.no eller arbeidsplassen.no  (NAVs tjeneste). Derfor er det mange søkere på de utlyste stillingene og konkurransen er stor. NETTVERK er stikkordet for hvordan mange ansetter medarbeidere i dag. Da har seniorer en fordel, for de har gjennom mange år opparbeidet seg et stort nettverk. Kunsten er å bruke det for hva de er verd i jakten på ny jobb. Metoder for dette lærer man hos karriererådgiveren.

Ny jobb på 65-årsdagen

Jeg vil fortelle en sann historie som eksempel på bruk av nettverk. Ellen Børli er en aktiv dame med mange års erfaring fra arbeidslivet. Hun hadde nettopp fått beskjed om nedbemanning på jobben da hun traff en venninne. «Jeg kommer til å miste jobben min. Vet du om noen som trenger en sånn som meg?»  Hun var nylig blitt enke og kunne ikke tenke seg et liv uten å ha en jobb å gå til og løse utfordringer sammen med gode kolleger. Venninnen hadde nettopp hatt møte på jobben der medarbeiderne hadde pushet på å få en til på laget.

Venninnen ledet et kurssenter med opp til 100 deltakere innom på en gang. «Jeg skal framsnakke deg på jobben. Du er akkurat den vi trenger» sa hun og fortalte om Ellen til sine unge kolleger dagen etter. De hadde snakket om at de kanskje burde ha en mann i teamet eller iallfall en senior som kunne gi påfyll av erfaring. De holdt kurs i karriereendring og jobbsøk. Da er erfaring fra ulike deler av arbeidslivet en viktig kvalifikasjon. Fordi det var et vennskapsbånd mellom lederen og Ellen, insiterte lederen på at kommende kolleger skulle intervjue henne. «Kan du være så snill å ansette Ellen!» tikket det inn som sms til lederen etter hvert som teamet intervjuet Ellen. At Ellen brukte nettverket sitt i jakten på ny jobb, var suksess både for henne, teamet og kundene.

Da Ellen fylte 68, ble hun feiret av kunder og kolleger. På kaken minnet de om at ved 68 år er det 32 år igjen til 100!

Anerkjenner seniorers produktivitet

Barometerets viser at seniorers produktivitet er anerkjent. På utsagnet «Eldre arbeidstakere er ikke produktive nok» svarer ca 80 % at de er helt eller delvis uenig i utsagnet. Utsagnet «Mange 70-åringer kan yte like mye i jobb som de som er 10-15 år yngre» svarer hele 73% at de er helt eller delvis enig. Over 60% svarer også at de ønsker at medarbeidere skal fortsette til de er 70 år. Holdningene gjenspeiler den virkeligheten jeg som karriererådgiver i 20 år har erfart gjennom øynene til våre kunder. Godt voksne har en like naturlig plass i et team som de unge. Men de må lære å selge seg selv, både for utlyste stillinger og i det ikke-utlyste stillingsmarkedet. Vi må få fram historiene om alle seniorene som stadig får nye jobber slik at inntrykket av at seniorer er ut ikke får sette seg fast.

Bilder viser Gro Harlem Brundtlands første dag i Oslo rådhus som nyvalgt kommunestyrerepresentant. I en alder av 84 ble hun kumulert av velgerne og derigjennom  skøvet oppover på listen til Arbeiderpartiet under kommunevalget 2023.  Dette ga henne plass i kommunestyret. Er ikke dette et bevis på samfunnets anerkjennelse av senioritet ?

Følger du Jobbdoktor? Daglig leder i Karriereakademiet Vigdis Lamberg, skriver ukentlig om karriere i Dagsavisen og svarer også på spørsmål fra leserne. I ukens helgeutgave på papir handler det om å skrive en CV som får deg til intervju.

Skremmende mange får råd om at CV skal være kort. Helst bare èn side. Hvor i all verden kom den teorien fra? En CV skal gi arbeidsgiver lyst til å kalle deg inn til en samtale fordi du har gitt et etterlatt inntrykk som virker relevant for stillingen. Har man noen år på baken, må du ned i svært små bokstaver for å få plass til alt du har gjort på 1 eller 2 sider.  Hvem orker å lese tettskrevne sider med 5-6 punkts bokstaver? INGEN!  Utfordringen er å hekte på leseren raskt og så skrive så folk gidder å lese.

5 sekunders regelen

Journalister lever etter 5-sekundersregelen. Det betyr at man har kun 5 sekunder, eller mindre,  på seg til å hekte på leseren. Det gir overskrifter som er fulle av ord som: Krise, Skandale, Stor sorg, Milliontap….Samme prinsipp gjelder for å hekte på leseren av CV og søknad.  Derfor er første side av CV stedet du hekter på leseren.

Vigdis Lamberg anbefaler en CV-forside med en ramme der du under overskriften NØKKELKVALIFIKASJONER med relevans til firma x og stilling y løfter opp det meste relevante fra din CV i forhold til den aktuelle jobben.

Du finner utfyllende informasjon og råd om CV både her på Karrierebloggen, i Dagsavisen, i Karriereboken…og her får du du en oppsummering av de viktigste rådene:

10 punkts sjekkliste for en god og spisset CV

En CV er ikke lenger hva den var!  CV-en din er ditt viktigste salgsdokument. Din CV skal trigge arbeidsgivers interesse så mye at de vil kalle deg inn til intervju. For å få til dette må du la dem se dine viktigste kompetanser og egenskaper først, og gi dem mulighet til å få mer detaljert informasjon ved å lese videre. Du har kun 5 sekunder til å hekte på leseren!

1. Godt synlig på første side

Personalia, kontaktinformasjon (telefon og e-post), et bilde med korrekt jobbantrekk og link til en oppdatert og utfyllende LinkedIn-profil.

2. Fremhev dine viktigste kvalifikasjoner og egenskaper for akkurat dennejobben

Ting skal gå fort. Når man lyser ut en stilling er det ikke uvanlig å få 70 – 150 søknader og CV-er. Dette blir mye å lese og vurdere, og man ender opp med å skumme seg gjennom for å se om man finner det man leter etter.

Konkurransen om arbeidsgivers oppmerksomhet er stor, og for å bli vurdert skal du komme til poenget med én eneste gang. Du har kun 5 sekunder til disposisjon for å vekke oppmerksomhet! Hvis du er redd for å «skryte» av deg selv og overlater til andre å oppdage og forstå hva du kan bidra med, vil du bli forbigått. Derfor må du selv sørge for å presentere dine kvalifikasjoner og egenskaper på en måte som gjør deg interessant – på få sekunder.

Du anbefales å lage et eget felt på førstesiden av din CV, med et kortfattet og presist sammendrag av dine viktigste nøkkelkvalifikasjoner (din kombinasjon av erfaringer, utdanning og egenskaper) tilpasset den spesifikke stillingen du søker. Hvis du klarer å vekke arbeidsgivers interesse her, vil vedkommende lese videre for å få detaljene.

3. Sørg for at du har et ryddig og strukturert oppsett som er enkelt å orientere seg i

Sorter CV-en din i bolker med enkle overskrifter, som «Arbeidserfaring», «Utdanning», «Sertifiseringer», «It-kompetanse» «Utmerkelser», «Verv»» og «Interesser». La tidsperioder og firma/utdanningssted stå ryddig under hverandre i hver sine kolonner, og bruk plassen midt på siden til å gi arbeidsgiver innblikk i de konkrete oppgavene du utførte i alle dine roller, hvilke ansvarsområder du hadde osv. Sørg for at det ikke er «hull». Har du vært ute av arbeidslivet en periode, tenk på hva du lærte/ansvaret du tok i perioden og skriv en kort setning om dette. Da reduserer du muligheten for at «hullet» får for mye fokus i samtalen … fordi du har tettet hullet. Perioden blir en naturlig del av ditt liv og utvikling.

En hovedregel for CV-ens kronologi er å alltid sette det nyeste først, innenfor hvert tema, og jobbe seg kronologisk bakover i tid.

4. Tenk relevans

Dersom utdanningen din er mer relevant eller ferskere enn arbeidserfaringen din, setter du denne øverst. For deg som har vært i jobb en stund, vil det antakelig være mer naturlig å starte med arbeidserfaringen. Hva vil du at arbeidsgiver skal se først? Dette bør stå øverst. De mest relevante elementene fra hele CVen står jo allikevel først i feltet under «Nøkkelkvalifikasjoner».  Det er der slaget om å hekte på leseren står.

5. Du har definisjonsmakten. Bruk den!

Ved å skrive mer utfyllende om de arbeidsforholdene eller studiene som er spesielt relevante for stillingen, vil disse også bli mer synlige. De fleste av oss har i løpet av livet hatt noen «avstikkere» i form av mindre relevante engasjementer, vikariater, prosjekter, deltidsjobber o.l. Disse kan få litt mindre oppmerksomhet, men likevel sin plass i din CV.

6. En god CV er en CV med alt

Hvor du har jobbet, stilling, tidsrom. Vær bevisst på hva du skal vektlegge og hva du skal tone ned til den enkelte stilling. Alt du har gjort har gitt deg en erfaring, og du vet aldri hva din neste arbeidsgiver har av lignende erfaringer og referansepunkter. Kanskje ligger en av deres viktigste personlige fellesnevnere og triggere i et av punktene som du vurderte som faglig irrelevant for jobben? Gi arbeidsgiver mulighet til å bli litt kjent med hele deg. Husk også at det er stor overføringsverdi i ekstrajobber som servitør, hjelpepleier, barnehageassistent selv om du er økonom eller ingeniør. Nøkkelord i denne sammenheng: Utviklet verdifull relasjonskompetanse og kommunikasjonsevner.

7. Vis at du forstår og verdsetter resultatoppnåelse

Den beste måten å overbevise noen på, er å vise dine kvaliteter i praksis. Ved å trekke frem hvilke resultater du har bidratt til gjennom jobben du har gjort, demonstrerer du at du innehar en kvalitet som for mange har blitt en floskel i jobbintervjuet; å omtale seg selv som «resultatorientert», uten å vise til konkrete eksempler. Et resultat kan være både kvantitativt og kvalitativt. Stillingen du søker er din rettesnor for om du skal trekke frem budsjettene du var med å slå, effektiviteten som økte etter at du utarbeidet nye rutiner, eller livskvaliteten du hevet gjennom måten du møtte kolleger og kunder på hver eneste dag. Har du fått noen utmerkelser gjennom jobb eller studietid? Skriv det! Hvordan skal man ellers få vite det, om det ikke står oppført i din CV?

8. Frivillig arbeid og dugnadsånd kan fortelle mye om deg – som en arbeidsgiver vil verdsette

Har du «tatt en for laget» og stilt som FAU-representant? Har du hentet og ryddet i lopper til korpsets årlige loppemarked? Sitter du i styret i borettslaget? Er du besøksvenn gjennom Røde Kors? Stiller du alltid opp som bøssebærer for TV-aksjonen eller selger pølser i kiosken når mini spiller kamp? Alt dette er erfaringer. Kanskje kan noe av dette ha en overføringsverdi til jobben du søker. Om ikke annet, får du formidlet at du engasjerer deg i noe annet enn deg selv. Og dét er i seg selv en kvalitet på enhver arbeidsplass.

 Fritidsaktiviteter…

… bør også komme frem i en god CV. «Men de har da ikke noe med hva jeg gjør på fritida!» tenker noen. Og det er for så vidt riktig. Selv om det hender at interesser du lever ut i fritiden kan være relevant i jobben du søker på og skal løftes opp under nøkkelkvalifikasjoner.  Dette kan være med å gi deg det lille fortrinnet du trenger i form av felles referanserammer og «sosialt lim». Og vi har enda ikke opplevd at noen har vurdert det som negativt at du liker å holde deg i form gjennom å være i aktivitet. Skal du jobbe som ansatt på et Vinmonopol er stor interesse for mat og vin absolutt jobbrelevant. Og skal du jobbe i en sportsforretning som selger fiskeutstyr er jo fiskeinteressen relevant.

10. LES KORREKTUR

Den mest effektive måten å unngå skrivefeil på, er å lese korrektur bakfra. Da ser du ett og ett ord og oppdager feil lettere enn når du er i setningsstrømmen.  Husk bunntekst med navn og sidetall, lagre i PDF og merk selve filen med «CV Fornavn Etternavn» før du sender fra deg på e-post eller laster opp i rekrutteringsportaler.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Vigdis

 

 

 

Boken som styrer deg mot jobben du virkelig vil ha.

Daglig leder i Karriereakademiet, Vigdis Lamberg forteller om bakgrunnen for bokprosjektet: «Hvordan skal jeg nå ut til flest mulig med rådene som sikrer jobben den enkelte virkelig vil ha? Over 10 000 personer har fått ny jobb etter å ha gjennomført vårt karriereendringsprogram. Vi vet det er utradisjonelt og har bevist at det virker. Selvsagt ønsker jeg å selge nettkurset «Fra jobbsøker til kompetanseselger» eller karriereendringsprogrammet som inkluderer personlig oppfølging.  Men alle har ikke anledning til å prioritere dette, spesielt dersom man går dagpenger fra NAV og har fått et kraftig fall i inntekten da jobben falt bort. En bok har alle råd til å kjøpe, tenkte jeg og begynte skrivearbeidet som førte til KARRIEREBOKEN.» forteller den entusiastiske forfatteren og karriererådgiveren. Hegnar Media tente på ideen om en karrierebok og veien fra idè til ferdig bok ble kort.

 

 

Her advarer forfatter Vigdis Lamberg publikum og programleder  Erik Wold mot å gå i «morgenkåpefella». Sene og lange frokoster anbefales ikke når du søker jobb. Følg vanlige rutiner for prosessen  med å finne den jobben du har lyst på – det tar lengere tid enn du tror.

Unngå morgenkåpefella!

De som kjenner Vigdis, vet at hun er utradisjonell og kreativ. Derfor ble også boklanseringen utradisjonell: arrangementet hadde form som et innholdsrikt seminar. Det var full sal på Litteraturhuset i Oslo da Vigdis, til publikums forbauselse, entret scenen iført MORGENKÅPE. «Jeg vil advare mot å gå i samme felle som jeg selv gjorde da selskapet jeg jobbet i ble nedlagt og jeg mistet jobben. Tanken om at det skulle bli vanskelig å få ny jobb, streifet meg ikke. De første ukene sov jeg til jeg våknet, subbet rundt i morgenkåpe, drakk te og lest aviser til lunsj-tider. Det var skremmende å erfare hvor fort jeg mistet tempo og styrefart» fortalte hun og rådet alle som mister jobben til å stå opp til vanlig tid for å gjøre jobben som «kompetanseselger».

I et arbeidsmarked der de færreste jobbene lyses ut, er det viktig å endre tankesett fra å være jobbsøker til å bli kompetanseselger. Det er tidkrevende å gjennomføre kvalitativt gode prosesser med skreddersøm av CV og søknad. For ikke å snakke om proaktivt innsalg for å finne jobbene FØR de er utlyst. «De færreste føler seg bekvem med å stå på for å være den kandidaten som framstår som den beste til jobben. Derfor er avlæring av gammeldagse metoder og innføring i moderne metoder for kompetansesalg helt nødvendig for å sikre deg jobben du virkelig vil ha» råder Vigdis Lamberg.

Eksperter øser avkunnskap og erfaring

I tillegg til å dele mange av rådene som Karriereakademiets program inneholder, har Vigdis intervjuet en rekke ressurspersoner i boken. Mange av dem delte sine råd og erfaringer fra scenen på Litteraturhuset og bidro hver på sin måte til et svært lærerikt seminar.»Jeg ble veldig stolt og glad da Hegnar Media tente på ideen min om å utgi KARRIEREBOKEN. Gledelig var det også at alle de kunnskapsrike personene jeg gjerne ville intervjue for å gjøre stoffet enda mer dynamisk, villig stilte opp. Og jammen stilte opp som foredragsgoldere på lanseringsseminaret også» sier en entusiastisk Vigdis Lamberg.

 

 

Også flere tidligere kursdeltakere fortalte fra om de store endringene kunnskapen dette programmet hadde medført.Troels Normann Mathisen, Communication manager, Servi group «Jeg kom inn i dette karriereendringsprogrammet demotivert og med bøyd hode og gikk ut rakrygget…og signert drmmejobb.»

 

«Full sal og positive bokomtaler varmer et forfatter- og rådgiverhjerte.  Men det aller viktigste er at i tillegg til  å følge vårt berømte karriereendringsprogram eller nettkurset vårt «Fra jobbsøker til kompetanseselger», er  mange av de smarte metodene du må vite for å finne din neste jobb, nå tilgjengelig for enda flere.»sier VigdisLamberg.

Hva kan du lære av klikkhoreriet?

Kunnskap om kommunikasjon er grunnpilaren i alt salg; også når det gjelder å selge seg selv. Nyhetsmediene kjemper side om side om vår oppmerksomhet. Derfor har vi mye å lære av hvordan journalister enker når du skriver noe de vil du skal lese.  Slaget om klikk er tidens mantra. Den kjente journalisten Sarah Sørheim delte sine erfaringer etter mange år i media.

Da Sarah tiltrådte stillingen som nyhetssjef i NTB, kom hun med følgende hjertesukk da hun ble spurt om hun ikke ville savne den kulørte pressen hun kom fra, bl.a. som kulturredaktør: «Det skal bli så deilig å komme bort fra klikkhoreriet» Hun henviste til forskning som viser at man har svært få sekunder til disposisjon for å hekte på leseren. Derfor er jakten på fengende titler som skal pirre din og min interesse i fokus for journalister. Samme tankegang må man ha når CV og søknad skal skrives. Du konkurrerer gjerne med hundrevis av andre søkere. Hvordan du fanger leseren på sekunder er viktige elementer i karriereendringsprogrammene til Karriereakademiet.

 

LinkedIn som viktig ledd i merkevarebyggingen av DEG

Mange sammenlikner Facebook og LinkedIn…..fordi de ikke vet bedre! Man kan følge med i timen uten å være på Facebook. men skal du oppdatere deg på hva som skjer, bygge nettverk og hente inspirasjon, er en profil på LinkedIn et must. For ikke å snakke om dersom du ønsker ny jobb.  Enhver personalsjef og rekrutterer har premiumabonnement for LinkedIn. Her kan de legge inn søkeord som gjør at de finner passende kandidater. Det er en slags sannhet blant rekrutterere at den beste kandidaten ikke ligger i søkerbunken. Det er overaskende lett for en headhunter å få et møte med en person som slett ikke er på jobbjakt. Det er jo stas å få en telefon fra en person som skryter deg opp og i mente og ber om et uforpliktende møte for å fortelle om nye muligheter. Sørg for at DU er synlig når de starter jakten.

LinkedIn-ekspert Edgar Valdmanis og kommunikasjonssjef i Oljefondet, Marthe Skaar, deler viktige tips om hvordan du kan nyttiggjøre deg LinkedIn

Linkedin er ikke bare et sted for headhunting, men en viktig arena i enhver merkevarebyggingsstrategi. Nicolai Tangen, er uten tvil den mest aktive topplederen på Linkedin. Som administrerende direktør i Norges Bank Investment Management, mer kjent som Oljefondet, har han valgt en åpen form og deler villig alt fra bokanbefalinger, restauranttips til framsnakking av kolleger og innspill i samfunnsdebatten. Dette har gitt ham over 120 000 følgere på Linkedin.

Marthe Skaar, som er kommunikasjonssjef i Norges Bank Investment Management, forteller at fondet er på sosiale medier for å øke åpenheten og kunnskapen om fondet. Dette inkluderer både fondets offisielle kanaler og Oljefondsjefens bruk av sosiale medier. «Når Nicolai Tangen tiltrådte høsten 2020 reviderte vi fondets strategiplan. Kommunikasjon er en av tre tydelige bærebjelker i strategien. Vår strategiske ambisjon for sosiale medier er å skape en arena for dialog der vi når yngre målgrupper. Vi valgte å gå «all in» på LinkedIn som sosialt medium. Dette gjorde vi fordi vi når en profesjonell målgruppe og vi så en stigende trend i bruken,» sier Marthe Skaar. På seminaret fikk vi også innblikk i strategien bak Tangens aktiviteter på LinkedIn.

Et annet ledd i Oljefondets kommunikasjonsstrategien, er podcasten  In Good Company. Oljefondet investerer i mange av verdens største selskaper.  Derfor får Nicolai Tangen tilgang til topplederne og publiserer svært interessante intervjuer i denne podcasten. Anbefales!

 

CV og søknad er salgsbrev for å komme til intervju…som kan være omvendt av hva du er vant til.       

At søknad og CV fortsatt gjelder i ansettelsesprosesser, ble bekreftet på seminaret av sjefen for rekrutteringsselskapet TopTemp, Kjetil Fochsen Ellestad. På seminaret understreket han viktigheten av å gi et bilde av din reise. Da kan 1 side ofte være for lite.

Vigdis ga et innblikk i noen av kommunikasjonsknepene de som gjennomfører karriereendringsprogrammet hun står bak får lære.  « Som Sarah Sørheim fortalte, har man få sekunder til disposisjon for å hekte på leseren. Det stiller spesielle krav til utforming av CV og søknad» understreker Vigdis Lamberg.

 

It-selskapet Ateas adm.dir.Ole Petter Saxrud peker på at en av selskapets verdier er «nysjerrig». Det forplikter og de tar sin egen medisin ved å la kandidaten intervjue lederen i første intervju. «Vær nysjerrig og tenkt utenfor boksen» råder Ole Petter. Her i samtale med pensjonsekspert Helene Miller og Vigdis Lamberg.

Lederes ansvar ved oppsigelser

Alle ledere jeg snakker med, framhever  det å si opp folk som det verste med lederrollen. Derfor er ofte oppsigelsesprosesser så korte som mulig basert på standardprosedyrer definert i Arbeidsmiljøloven. Kjære bedriftsleder: gjør individuelle tilpasninger!  Det å miste jobben defineres av psykologer som en LIVSKRISE på linje med skilsmisse og dødsfall i nær familie. Å tenke at NAV står klar med nødvendige tiltak, er feil tanke og ingen unnskyldning for ikke å ta ansvar.

Psykolog Fanny Duckert og arbeidsrettsadvokat Ole Andrè Oftebro gir verdifulle råd til bedriftsledere. De er enig om at arbeidsgivere er tjent med å ta et større ansvar for den oppsagte utover minimumskrav i Arbeidsmiljøloven. Mindre støy i oppsigelsesprosessen og vissheten om at man har bistått den oppsagte på vei til ny jobb er humant i tillegg til bra for selskapets remomè. 

Til deg som har lederansvar:

Her kommer noen gode grunner til hvorfor du må ta mer ansvar for folkene du sier opp:

A:Dagpengebeløpet er langt lavere enn de fleste tror.

62% av lønnen opp til 6 G (1 G = ca 100 000.-) gir et maks tak på kr 372 000.-  uansett hvor høy lønn du har hatt.  For mange betyr dette i praksis økonomisk katastrofe og gnisninger i heimen pga dramtisk endring i livsstilen. Dette på toppen av at man mister kollegaer, følelsen av tilhørighet og å kunne bidra med noe…og for mange, prestisjen som stillingen gir.

B: De færreste jobbene ligger på finn.no

De fleste tror at alle ledige jobber lyses ut. Folk må lære av profesjonelle karriereveiledere hvordan folk ansettes i dag og hvordan man snuser opp jobber som ikke er utlyst.

C:Det er mange søkere på hver jobb.

Da gjelder det å skille seg ut på en positiv måte og å lære om 5 sekundersregelen som journalister lever etter når de lager titler. Det handler om å hekte på leseren raskt. Hvordan du gjør det når du skriver CV og søknad må læres så man ikke går i «norsk-stil-fella».

D: Ting tar tid. Start jobbsøkingen umiddelbart.

Selv om en person får solid sluttpakke på vei ut døren og økonomisk trygghet en periode, er det lett å undervurdere hvor tidkrevende det er å søke jobb. Som leder kan du ha «litt» bedre samvittghet når du gir et par måneders ekstra lønn og kanskje fritak av arbeidsplikt. Men det aller beste du kan gjøre, er å bake inn en et karriereendringsprogram i sluttavtalen med oppstart i samme øyeblikk man mister jobben. Da har personen fortsatt styrefart og er formelt sett i jobb. Det gir selvtillit og et bedre selvbilde enn når man har status som arbeidsledig og dagpengemottaker.

E: Styrer du mot goodwill eller badwill?

Norge er et lite land. Folk snakker sammen. Din virksomhet bruker sikkert en del ressurser på markedsføring og merkevarebygging. Har du tenkt på hvor ødeleggende omtale fra en skuffet, desillusjonert og sint eks-medarbeider kan være i forhold til virksomhetens gode navn og rykte? De som er igjen skal fortsatt gjøre en god jobb. Uroen rundt at en eller flere kollegaer må slutte og bekymringen for hvordan det går med dem, kan du dempe betydelig ved at de vet at god støtte er gitt på vei ut døren.  Styr mot «goodwill» og ikke «badwill» ved å skreddersy oppsigelsesprosesser.

 

KARRIEREBOKEN som inspirasjonskilde og guide er en god start. Det aller beste er et individuelt tilpasset program der samtaler gjennom jobbsøkprosessen inngår. 

Barn og ungdom får ofte spørsmålet «Hva vil du bli når du blir stor». Det er både spennende, men også nødvendig, å stille seg selv det samme spørsmålet gjennom HELE karrieren. Teknologiutviklingen går fort og påvirker hvordan vi løser oppgaver på alle plan. Vi lever i en tid med mye fokus på kompetanseheving og viktigheten av oppdatert og supplerende kompetanse. Ny kunnskap er aldri feil,

men de aller fleste kan mer enn de tror! I stedet for å frykte at du har gått ut på dato, kan du med fordel bevisstgjøre deg hva du faktisk KAN. Da står du styrket i prosessen med å  kapitalisere på den delen av «kompetansekoldtbordet ditt» som fortsatt er salgbar.

Hva har du på ditt kompetansekoldtbord?

Metaforen «kompetansekoldtbord» billedliggjør allsidigheten i en persons kompetanse. Hva har DU på kompetansekoldtbordet ditt? Kanskje du har levd godt av å selge den «møreste biffen» de siste årene. Da er det lett å tenke at du fortsatt skal selge biff. Men nå vil markedet ha noe annet. De vil ha «salat og glutenfritt brød». Mange blinde for hva de faktisk kan tilby. De ser ikke selv at de har mer enn biff på koldtbordet! Kanskje årsaken til at de ble valgt som «biffleverandør» var at tilbehøret nettopp var salat og glutenfritt brød i tillegg til mør biff. Men siden hovedproduktet var biff, fokuseres det på biff. Ta av skylappene – finn ut hvilket mangfold av retter du har på koldtbordet ditt. Sannsynligheten for at mye av det fortsatt er salgbart er større enn du kanskje tror.

Illustrasjonen viser et excel-ark som vi i Karriereakademiet bruker for kartlegging av kundens kompetanse.

Slik gjør du det:

Ta for deg ALLE funksjoner du har hatt i livet; både formelle og uformelle. For det er mye overførbar kompetanse i uformelle roller. Kanskje du har hatt verv som f.eks. leder i borettslaget eller styreleder i idrettlaget og skal søke din første lederjobb.  Da kan du vise til ledererfaringeb du har tilegnet deg gjennom vervet. Dette er salgbar kompetanse!

Lag en kolonne for hver funksjon og del dem opp i 4:

–Hvilken stilling og hva slags virksomhet (antall ansatte, nasjonal/internasjonal, med hvem og hvorfor)

–Hvilke arbeidsoppgaver og ansvar hadde du?

–Hvilken kompetanse, formell og uformell brukte du i jobben?

–Hvilke egenskaper og verdier brukte du i jobben?

Når du har fylt ut alle feltene, får du et godt overblikk over hva du faktisk kan. Finner du en stilling du vil søke på, analyserer du denne på samme måte og fyller inn i det beige feltet. Så skjekker du de andre feltene i matrisen for når du tidligere var i samme situasjon/brukte samme kompetanse/verdier og merker disse med grønt. Da har du fasiten på hva du skal vektlegge i den aktuelle søknaden.

Ønsker du matrisen tilsendt, send en mail til vigdis@karriereakademiet.com

La kreativiteten blomstre…hva vil du bli NÅ?

Lillestrøm kommune har laget et helsenettverk for å møte framtidens helse- og omsorgstjenester. Blant annet ser man konkret på hvordan teknologi- og helsefagene kan knyttes tettere sammen. «Sykepleier-ingeniøren» er en tittel de ser for seg i nær framtid.

Mange virksomheter har tilsvarende prosesser. Nye kombinasjoner av kompetanser popper opp hver eneste dag. Her ser du et knippe nye titler som dukket opp i stillingsannonser i fjor. La deg inspirere til nye tanker omkring DIN framtidige karriere.

Ferske yrkestitler

Hybrid office manager
Stilling som kan organisere de ansattes skifte mellom
hjemmekontor og kontor.

Smarketing manager
Jobber med datadrevet salg og markedsføring

Operatør for selvkjørende buss
Person som har ansvaret for å holde kontroll autonome busser

DNA-direktør
Ansvarlig for bedriftskultur, HR og «det nye arbeidslivet»

Chief digital officer
Ansvarlig for å administrere hvordan en bedrifts data brukes
Forretningsmessig og styres i deres systemer

Climate strategy officer
Stilling som kan styre en bedrifts klimapåvirkning med forretnings-
forståelse. Bidrar til navigering i «det grønne skiftet»

Head of re-boarding
Stilling som tar imot og re-integrerer ansatte som har vært borte
fra bedriften i en lengre periode

Ansvarlig for fjernledelse
Stilling som kan organisere de ansattes skifte mellom
hjemmekontor og kontor.

Growth director
Ansvarlig for bedriftens vekst og konvertering

Director of data&insight-shop platform
Ansvarlig for kommunikasjon, nye kundebehov og brukervennlighet

Block chain specialist
Utvikler forretningssystem basert på blockchain-teknologi

Start på veien videre NÅ. Vår anbefalte start-prosess på vei til ditt neste trinn i arbeidslivet

-Lag deg et tankekart.

-Begynn med å definere dine interesser.

-Har du en pasjon? Noe du brenner for? Hva får hjertet ditt til å synge?

-Hva er utviklingstrenden i markedet i din bransje?

-Hva med andre bransjer?

-Fyll ut kompetansematrisen. Det tar litt tid, men du vil garantert få en «aha-opplevelse» om alt du faktisk kan!

-Hvordan kan du kombinere elementer fra kompetansematrisen og din pasjon med behov i markedet?

-Forsøk å gå ut av din komfortsone ved å tenke i helt nye baner omkring stilling og arbeidsinnhold.

Følger du to-do-listen over, er du godt igang med å utvide ditt mulighetsbilde tilpasset dagens arbeidsmarked.  Trenger du hjelp til veien videre, ta gjerne kontakt med oss i Karriereakademiet, tlf 92265641.  Sammen kan vi lage en plan for hvordan du raskest mulig kommer i mål med ditt karriereønske. Lykke til!

Beste hilsen

Daglig leder

Karriereakademiet AS

https://karriereakademiet.com/